---
5
LÅT
«Samme for mæ»
Ben og Reggies
---
Det er ikke fritt for at vi heier på kombinasjoner av det innovative slaget, og stemningsfull RnB og jazza Nusoul på trøndersk går definitivt inn under den kategorien. Trøndersk musikk er mye mer enn karskmetal og festmusikk, og duoen Ben og Reggies sikter mot toppen i et poplandskap der hip hop, RnB og jazz med humor og vidd utgjør springbrettet. Låten «Samme for mæ» er et fint og langt steg i riktig retning, med en annen trondheimsartist, Kojo, som gjest. Den er for øvrig den første fra den kommende EP-en «Vol. 2».
Ben og Reggies er låtskriver Benjamin Dahle og produsent Egil Reistadbakk, eller Reggie Got Beats som han kaller seg. Faktisk i utgangspunktet en universitetslektor og en lærerstudent med et mastergradsprosjekt om låtskriving, som møttes under en forelesning på NTNU. Noen år senere er de en duo som utforsker sjangeroverskridelser sammen med teksten og melodier som ha potensial til å fenge mange. «Samme for mæ» med Gerald «Kojo» Ofori på laget – også på låtskriversiden – gir oss varmen fra sommeren som allerede er her, en smooth, lekker og stemningsfull Nu-soul-inspirert låt med jazza svai og mye sjel i miksen.
Les også: Astrid S med cruisekontroll på sitt nye album (+)
---
5
LÅT
Jonas Benyoub
«Fiende på hotell»
---
Er dette sommerens beste godnattsang, eller anti-godnattsang, alt etter som. Jonas Benyoub trives trolig ikke på hotell, eller som han selv sier: «Min største fiende er meg selv, som bor hos meg på hotell». En slentrende, lavmælt låt der Benyoubs tekst rundt håp og drømmer, også de som knuses i møte med forventninger og realitetssjekker. Kastell (Omar Mohammed og Håkon Ingvaldsen) har bistått i studio, og de skaper en litt skakk, tiltet verden litt vest for morgensola.
Jonas Benyoub fra Ellingsrud i Oslo er en vår tids Prøysen som heldigvis mange flere har oppdaget etter at han ble med Karpe på både platen «Omar Sheriff» og Oslo Spektrum-konsertene. Men han står fjellstøtt på egen hånd, som en tekstsmed med stor originalitet og en sans for å gjøre ting på sin måte som er både underfundig og medrivende. «Fiende på hotell» er første låt fra en ny EP, «Skulle bare visst», som lander fint i festivalsommeren.
Les også: Nye låter - Delara flyr høyt og Emelie Hollow er din (+)
---
5
LÅT
Naade
«Is There A Beginning To This End?»
---
Dette er heftig og dansbar melankoli fylt med en slags håpefull glede som gir beaten enda mer å gå på. Naade fra Bergen, med det sivile navnet Anniken Phillipps, fikk gode skussmål da hun i 2021 kom med låter som «Female Utopia» og «Upside Down», da med Lorde lurende under som trolig inspirasjonskilde. «Is There A Beginning To This End?» er noe litt annet, men fortsatt sterkt tekstdrevet og med tematikk som også styrer melodramaet i musikken. Helheten vil komme klarere fram når EP-en «????» foreligger, om å være låst i et forhold.
Phillips er en god historieforteller som man tror på, og sammen med medlåtskriver og produsent Sondre Skaftun skaper hun store og slående bilder også musikalsk og melodisk. En øm og spørrende vokal jager etter hvert stolt og fin langs spor som får en til å tenke på hvordan Kate Bush ville hørtes ut om hun debuterte i dag. I et elektronikalandskap som svulmer ut fra det symfoniske og skjøre og med en stemme som trekker deg inn.
---
5
LÅT
Isah
«La La Land»
---
Denne kommer til å dunke tungt ut av åpne vinduer denne sommeren, ikke fordi det er en tung låt i seg selv, men fordi den er den perfekte kjørelåten, den du hører når bilene stryker sakte forbi, styrt av noen som jakter eventyr som var de i «La La Land». Og da skal vi jo til den andre siden av kloden og til California. Med tittelen, hentet dels fra en av de ikoniske filmene fra nyere tid, og med linjer som «Du er så beautiful» og «Oss to på Walk Of Fame» så kan vi like godt sette nåla rett i Hollywood og drømme sammen med Isah.
Dette er smooth og lekkert, en sommerlig ettermiddagslåt perfekt på øret selv om man ikke befinner seg i Los Angeles. Det var imidlertid der den tok form, sammen med den allerede utgitte låten «Strip» og øvrig materiale som kommer på EP i løpet av sommeren som er resultat av den nybakte Spellemannprisvinneren Isahs besøk i den forjettede byen. En RnB/hip hop låt der han vise hvilken stemme han har også når han legger seg helt nedpå og gir seg hen til dagdrømmene.
Les også: Nye låter: Hedda Mae jager troll og Aden Foyer nattens dronning (+)
---
5
LÅT
Bob Junior
«Just Like The Last Time»
---
Det hender at gitarpopen er oppe og nikker like oppunder klubbmusikken, og da kan det bli riktig så bra. Norschilenske Esteban Munoz gjør alt riktig når han får med seg tyske Ivan Klar på vokal på låten «Just Like The Last Time». Etter en litt underfundig start åpner denne låten seg som en alternativ surfpop-perle hvor gitaren og den litt tilbakelente vokalen til Klar virkelig markerer revir. I mars ga Bob Junior ut debutalbumet, som blant annet huser låten «Always (All The Time)», sammen med amerikanske Bethany Cosentino. Nå snur han seg moten av Tyskland mest spennende artister om dagen, og fra å være en litt introvert alternativ poprockhybrid går Munoz nå helt ytterst på planken.
Munoz kaller seg Bob Junior, selv om han er storebror til langt mer kjente Boy Pablo, som han har vært både mentor, medforfatter, medprodusent og trommeslager for, om vi skal tro en tidligere pressemelding. Han dro imidlertid til Los Angeles. Med brorens team tett innpå og han selv på alle instrumenter, er «Just Like The Last Time» blitt en retropopper med nesten Beatles-aktig melankoli, og med en smittende spilleglede som kan minne om brorens musikk. Bortsett fra at han aldri tar hovedvokalen selv. Det er morsomt og lett, men med en dypere klangbunn og en poppoetisk teft som sitter i tekstlinjer som: «There’s a fire in the room and I think it might be you/Who followed me again, guess this story doesn’t end».
---
5
LÅT
Siibir
«The Famine»
---
Det nærmer seg albumslippet av «Undergang» fra metalheltene i Sibiir, og utgivelsen av låten «The Famine», som skal være det siste kuttet på plata, girer opp forventningene. Bandet som opprinnelig ble dannet i Oslo i 2014 har på ti år opparbeidet seg et solid ry både med utgangspunkt i utgivelser og på konsertfronten. Før innspillingen av «Undergang» har vokalist Jimmy Nymoen flyttet til Ålesund, noe som skal ha skjerpet låtskrivingen og innspillingen. Det høres i denne steinharde apokalypsen, med røtter i deathmetal, hardcore og suggererende brutal rock som slår en svart kile i sommeren som nå er rundt oss.
«The Famine» og albumet handler ifølge bandet selv «hva som kommer til å skje hvis vi fortsetter å utnytte planetens ressurser slik vi gjør i dag, hvor mer og mer jord blir daujord». Det er jo en uegennyttig klimaspire i en årstid da termometeret løper løpsk. Men først og fremst er det en eksplosiv monsterlåt av et retroblikk i bakspeilet, til noen av metalens gullkantede navn og epoker, likevel solid plantet i tida vi lever og dør i her og nå.
Les også: Den perfekte sommerpopen er her allerede (+)
---
5
LÅT
Modal Trafikk
«Kasino»
---
Har du en vorspiel-spilleliste? Eller enda bedre, en «mikse cocktails»-spilleliste? Da er denne perfekt følge inn i sommeren, en varm og rytmisk kilevink av en låt som både er afrobeat, elektronika og latininspirert «lounge» i en og samme base. En rytmeseksjonenes hevn over alle de kjente artistene som alltid plasserer disse folka bakerst på scenen.
Disse folka, det er de slitesterke musikerne Ivar Thormodsæter og Audun Humberset, som har spilt med alt som kan krype og gå av andre artister. Som duo i litt utvidet forstand turnerte de lenge under navnet Modal Afrique. Det er fortsatt afrikansk highlife å spore i en låt som «Kasino», men dette er anno Bergen og likevel funky som fy med et uforskammet medrivende vokalspor. Action The Man og Sturle Kvilekval fra Fjorden Baby! er gjester, og bidrar til at dette blir en ustoppelig og samtidig sløy festlåt for alle som liker funk rett ut av smøregrava ispedd bergensk nyveiv-rap rett ut av Loddefjord.
---
5
LÅT
Erlend Ropstad
«Alt som var bra»
---
Erlend Ropstad supporterlåt til fotballklubben Start tidligere i år var etter denne spaltes mening ikke hans største øyeblikk. Men det er til gjengjeld hans nye låt «Alt som var bra». Her starter sommeren, så får vi håpe den blir bedre enn skjebnen til jeg-personen i visa. Her kolliderer sørlandsk inderlighet med den åpne gitarveggen til Neil Young, E Street Bands Roy Bittens piano (spilt av Ropstad selv) og en liten strime Thåstrøm oppi det hele. For ikke å snakke om sax og horn fra henholdsvis Lars Horntveth og Mathias Eick. Jada, et aldri så lite nikk også i teksten til Tom Petty, i verset om naboene som spilte høyt på taket: «De spilte Mary-Jane’s Last Dance/Vi kunne nesten hele teksten/Ei lita stund der var vi lykkelige/Vi lata som om vi var fremmede».
Men dette er nå Erlend Ropstad da, og her er han på sitt mest rocka og samtidig på sitt såreste. Det er en historie om det vi kanskje kan tro er et forhold som uansett var umulig, men som har satt spor og som får mannen i musikken til å innrømme at han husker bare alt som var bra. En episk, stor og drivende rocker som garantert blir en ny favoritt både live og på nachspiel.
