– Jeg gleder meg til å se igjen gamle venner. Hvis de tar med oljefat kommer jeg med vinkelsliper, sier Andrej Nebb, og får oss til å gledes ved tanken på en av de mest visuelt slående sidene av sceneshowene til De Press den gangen i forrige århundre. Da de var med på å snu opp ned på norsk rock, ofte bokstavelig talt når publikum endevendte konsertlokalene
Andrzej Paweł Dziubek, etter hvert med kunstnernavnet Andrej Nebb, var en av de første som kom fra Polen for å gi nordmenn et bedre liv. Kunstner, sanger, og bassist, det siste til tross for to manglende fingre som ifølge en tidlig røverhistorie ble skutt av under flukten fra hjemlandet i 1970. Senere har vi fått vite at fingrene i virkeligheten forsvant på et sagbruk i Østerrike noen år etterpå. Men musikken til De Press står seg godt til de mest spektakulære forklaringene. Andrej Nebb, beskrev spenningen og kontrasten mellom øst og vest med sitt helt egne rockespråk, og albumet «Block To Block» blir fortsatt regnet som et av de beste som noen gang er laget her i landet.
Mye rundt «Block to Block» og De Press handlet om geopolitiske forhold tidlig på 80-tallet, den kalde krigen og øst mot vest. Og Andrej Nebbs tilværelse som politisk flyktning. Det passer godt å rippe opp i dette nå, sanger som «Kic Me Rusia»? – Ja, «Block To Block» er jo aktuell igjen, sånn sett. Musikalsk er den tidløs, synes Nebb.
– Det er en fare for at det samme skjer igjen nå. Dette kjenner folk i Polen på. Alt repeterer seg historisk sett. Mennesket gjentar seg, og det er vondt å se på. De lærer ingen ting av opplevelsene fra fortida. Det er rett og slett vanvittig. Nå skjer det på en annen måte, siden alt går så mye fortere teknisk sett. Supermaktene truer hverandre, og det som er verst er vanlige folk lidelser. I småstatene som vil ha sin suverenitet, mens supermaktene driver på. Det er sykt.
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022 gikk det bare ei uke før De Press var ute med sin første sang i solidaritet. «Ukraina ni edla Putina», «Ukraina er ikke for Putin» var budskapet der, to minutter med energisk punkrock, der vi kunne trekke trådene tilbake til da vi først ble kjent med Andrej Nebb. To uker etter kom «Ruski Karabel». En hyllest til vaktene på grenseposten på den lille øya Zmiinyi, som ba et russisk krigsskip dra til helvete. – Dette var en hyllest til Ukraina, for å vise at vi støtter dem og står sammen med dem, åndelig og moralsk, sier Nebb nå.
Andrej Nebb dukket først opp i norsk rock med gruppa Pullout i 1979. De kom på forsida av Nye Takter, men rakk aldri å gi ut plater. Nebb raste fort videre til De Press, med Jørn Christensen på gitar og Ola Snortheim på trommer. De ble forgrunnsfigurer i den nye bølgen av norsk rock tidlig på 80-tallet, sammen med The Aller Værste, Kjøtt og Wannskrækk.
De Press var Andrej Nebbs helt egne molotovcocktail av østeuropeisk folkesang og postpunk. Han hentet inspirasjon fra motsetningene mellom øst og vest, sang på engelsk, polsk og russisk – og noen ganger på norsk. Gruppas ideologiske innhold oppsto rundt Solidarnosc og andre bevegelser i Øst-Europa. Vi forsto nok ikke så mye av innholdet i tekstene, men musikken talte for seg selv.
«Block To Block» kom på 8. plass da Nye Takter kåret tidenes beste norske album i 2007. I 2011 kom den på 10. plass på en tilsvarende liste i Morgenbladet. Her kom det også en bokserie om de beste albumene. Boka om «Block To Block» ble skrevet av Stig Sæterbakken, og rakk så vidt å komme ut før forfatteren døde i 2012. Boka dveler ved den spente situasjonen i Polen i 1980, og den ikke fullt så spente, men likevel spennende situasjonen i norsk nyrock, med levende beskrivelser av hvordan de var å oppleve gruppa rive ned konsertsalene. «En anledning til å stirre håpløsheten i hvitøyet, og le av den», som Sæterbakken skriver.
De to platesidene på «Block To Block» begynte med hver sin livefavoritt, «Kalhoz» og «Bo Jo Cie Kohom». Jørn Christensen fra originalbesetningen av De Press kommer til 70-årsfeiringen på Rockefeller for å framføre disse sammen med Per Vestaby og Hansen fra Mercury Motors. Albumet fortsatte i et fengende sammensurium av kulturkollisjoner.
Til «Block To Block» hentet De Press inn produsenthjelp fra britiske John Leckie – før kjent fra plater med The Adverts, Magazine, XTC, og Simple Minds, langt senere for gjennombruddene til Stone Roses og Radiohead. – Jeg er stolt av dette. Jeg tror vi hadde to uker på oss, men det gikk bra, fordi gruppa spilte så bra sammen. Andrej Nebb var en karismatisk type. De andre måtte slåss mer for oppmerksomheten. Innsatsen til bandet var bedre enn innspillingen. Hadde vi hatt mer tid kunne vi gjort den større. Men de ville ikke ha noen stor produksjon heller, fortalte Leckie oss på Bylarm i 2012.
Leckie var fortsatt til stede på oppfølgeren «Product» i 1982, som inneholder den monumentale «Heaven», der Nebb snubler over en melodilinje som er nesten lik den som langt senere ble «Seven Nations Army» av The White Stripes, vår tids største «hei og hå»-omkved. I sine store kunstneriske visjoner har Nebb alltid hatt sans for det mest folkelig fengende.
Mellom disse to albumene kom det aller største mesterverket til De Press. Singelen «Lars Hertervig», som kom på 3. plass da Nye Takter kåret Norges nye nasjonalsanger ved 200-årsjubileet for grunnloven i 2014. «Lars Hertervig» var den første sangen Nebb framførte på sitt eget særpregede norsk. Den er til gjengjeld noe av det norskeste det går an å tenke seg. Plata kom bare som stor 12-tommer, med maleriet «Gamle furutrær» reprodusert på fronten. Malt av Lars Hertervig, underkjent mens han levde, men i dag anerkjent som en av våre fremste representanter for det romantiske landskapsmaleriet. Et trolsk, forvridd norsk landskap, både skremmende og vakkert på en gang, akkurat som sangen i seg selv.
Sangen «Fiskepudding» på B-sida hadde mildt sagt ikke den samme dybden, men ble en farsott i De Press- sammenhengen. Det ryktes at en av Norges beste rappere skal gjøre sin versjon av denne under bursdagsfeiringen. Nebb håper han får servert fiskepudding i garderoben. På konsertene i gamle dager var det ofte noen i salen som hadde tatt med én som kunne kastes opp på scenen.
– Fiskepudding var yndlingsretten min i kantina da jeg gikk på Kunst- og Håndverksskolen. Med reker og majones på toppen. Fiskepuddingen ble også symbol på verden, med fisken som bli befruktet i havet, blir fanget og tatt opp på jorda av mennesker, prosessert og presset i form til en pudding. Mennesket er et slags produkt. Vi må våkne opp. Og spise mer fiskepudding, ler Andrej Nebb.
De Press ble oppløst etter bare tre år, men kom sammen igjen flere ganger på 90-tallet, både med tre, to eller bare ett av originalmedlemmene. På 80-tallet fortsatte Nebb med gruppa Holy Toy, som ga ut «Warszawa» i 1982, et nesten like legendarisk album som «Block To Block». Nebb ga ut et spennende nytt album med Holy Toy i 2013.
Nebb ga også ut to gode soloalbum, «Natural» i 2008 og «Kvite fuglar» i 2000, basert på tekster av Tor Jonsson (1916-1951). Jonssons tekster er også med på «Rekyl»-albumet til De Press i 2006. Andrej Nebb fikk nordmenn til å se Norge i et nytt lys, skrev Bernt Erik Pedersen i et møte med artisten i 2021. – Jeg er enig! svarte Andrej Nebb. Han hadde også en fin birolle i TV-serien «Kampen om tilværelsen» fra 2014.
Den internasjonale avspenningen gjorde det etter hvert mulig for Nebb å flytte tilbake til Polen. Han kommer tilbake til Norge et par ganger i året. Da bor han i Løten, der han har et atelier på Galleri Rømma. Der viste han også utstillingen «Eksistensialisme» i fjor, som ble begeistret omtalt av Dagsavisens kunstkritiker Lars Elton. – Det er like ved der Munch ble født, legger Nebb til.
Så sent som i 2019 kom en ny utgave av De Press med det sterke albumet «Body Manifest». Fem år senere har Andrej Nebb enda en ny besetning av gruppa. Med Jonas Kjærnsrød på trommer, Adrian du Monceau på gitar og Simen Stensland på bass. Yngre musikere som har spilt med band som Oslo Ess, Norsk Råkk og Backstreet Girls. Et nytt album er ferdig innspilt. Dette skal hete «De brente våre gårder», etter åpningslinja i Inger Hagerups dikt «Aust-Vågøy», som Nebb har satt musikk til.
– Det er tre andre tekster på norsk, men de fleste på polsk. Basert på polsk folklore, som er mine egne røtter. Og så er det en på engelsk som heter «Narvik», som fokuserer på aktuelle hendelser nå. Vi spiller tyngre enn før, litt på grensen til metal. De Press går metal. Råere en gamle De Press, mener Nebb
Andrej Nebb har også enda et De Press hjemme i Polen, med en rekke utgivelser bak seg. Her har de nylig gitt ut plata «Europa plonie», «Europa brenner». – Der uttrykker jeg hva som skjer mellom øst og vest. Dette opptar meg alltid. Albumet har også én engelsk tekst, «Berlin Wall Never Fall», om forholdet mellom Polen og Tyskland, forteller han.
Vi skal ta godt vare på politiske flyktninger. Denne mannen fra Polen ble en av Norges største kunstnere og musikere. Nå må vi gratulere med at han er 70 år gammel!
– Ja, dessverre, ler han. – Men det kan bli gøy med en sånn happening. 70 år, det er mye, og ingenting. Egentlig er det med glede jeg har fått holde på så lenge. Ser jeg tilbake så kan si det er surrealistisk, alle de tingene som skjedde i mitt liv. Kunsten og musikken, forbindelsen mellom former og lyd. En elendighet, og en endelighet, sier Nebb i karakteristisk stil.
