---
5
Frøkedal & Familien
«Stay»
Fysisk Format
---
Med sine mange forskjellige aktiviteter var Anne Lise Frøkedal lenge en av de oftest omtalte artistene på disse sidene. Hun spilte kanskje mest, men var også gjerne blant de beste. I senere år er aktivitetene strammet litt inn, men når det kommer nye album er de alltid gode opplevelser. Det forrige albumet, «Flora», var et av de fineste som kom i 2021. Tre år etter gjør hun det igjen.
«Stay» har et spesielt utgangspunkt. Anne Lise Frøkedal brukte isolasjonstida under pandemien på å lære seg å spille fele. Dette ble utgangspunktet for det nye albumet. Sangene er skrevet med fela som akkompagnement, men hun har nok respekt for faget til å la være å spille instrumentet selv på den første plata etterpå. Hun tar seg som vanlig av sang og gitar, men har med seg tre andre, Olav Christer Rossebø, Ingeleiv Berstad og Selma French Bolstad, som har kunnet dette lenge. Bolstad er også soloartist og spiller i Masåva og den fremragende folkgruppa Morgonrode. De to andre er med i Lady Hardanger, også med Frøkedal i rekkene, med et mer americana-preget uttrykk.
Tre feler i ei popgruppe, det kan jeg ikke huske å ha hørt før. De setter naturlig nok sitt preg på lydbildet også, men ikke sånn at man sperrer ørene opp og tenker at dette er rart. Ofte kan originale påfunn føre til kunstige uttrykk, men her høres det instinktivt naturlig ut. Det er ikke så stor forskjell på fuzzgitar og hardingfele. Likevel er lyden annerledes nok til at jeg ikke umiddelbart tenker at tittellåten «Stay» låner både trommevirvler og gitarlyd fra «Making Plans For Nigel» av XTC. Flere må la seg inspirere av XTC. Erlend Ringseth spiller tangenter, Tomas Pettersen trommer, mens bassgitar bare unntaksvis er inne i miksen.
Mange av disse sangene har et ekko av norske folketoner. Her er til og med en instrumental som heter «Springdans frå Tøyen». Inspirasjonen fra angloamerikansk folkrock er likevel fortsatt tydelig, i de sporene som er mer tradisjonelt (i popforstand) arrangert. Men det som forener alle de nye melodiene er Frøkedals fortreffelige popteft. De er så fengende at de hadde truffet blink (en hit som det het før begrepet ble kompromittert) om de hadde blitt presentert av et helt vanlig rockeband. Nå blir de altså ikke det, og er enda mer spennende sånn.
Som forrige gang er ett av innslagene med norsk tekst. Jeg utropte tittelsangen på «Flora» til den alle beste som kom her i landet i 2021. «Kan du velga» skiller seg også fordelaktig ut, og minner meg om å komme med den evinnelige bemerkningen om at Frøkedal før eller senere må synge mer på norsk. Nå har hun også et fotfeste i utlandet som gjør det vanskelig («Listen to Frøkedal», som det sto i The New Yorker), men kanskje i enda et nytt band, en parallell virkelighet for noen av Frøkedals medspillere i Familien, Lady Hardanger, I Was A King – og Tønes? Mitt ønskeband? I mellomtida er Frøkedal & Familien uansett noe av det fineste vi har.
