På én time torsdag kveld skal fire utøvere fremføre en kavalkade av sanger fra forskjellige deler av musikkhistorien. Alt fra operasanger komponert på 1600-tallet og helt fram til nyere tid, til sanger som er laget av skeive komponister og klassiske sanger som er skrevet på en skeivere måte.
Med i forestillingen er blant andre Stefan Ibsen Zlatanos på klaver og mezzosopran Maria Dale Johannessen. Zlatanos er en erfaren pianist som blant annet har vært Alexander Rybaks faste pianist på konserter i inn- og utland siden 2011.
Når større gruppe
I tillegg til å være operasanger og synge i kor, driver Johannessen Skeive Stemmer, som er Norges eneste skeive operakompani. Hun håper at arrangementer som Regnbueopera kan bidra til at kulturtilbudet til Oslo Pride kan nå ut til en større gruppe mennesker.
– Historisk sett treffer kanskje det kulturelle tilbudet under Oslo Pride en litt snever del av den skeive befolkningen. Det er ikke alle som vil gå på Skrellex, alt godt mot Skrellex, men opera treffer kanskje en litt annen del av den skeive befolkningen. Vi tenker at det er viktig å ha et så bredt kulturtilbud som mulig under Pride.
Hun mener også at Opera som kunstform passer godt med feiring av Pride fordi at det startet som noe veldig skeivt på 1600-tallet.
– Opera er en veldig skeiv kunstform; det startet på 1600-tallet der kun personer man antok at var menn hadde lov til å stå på scenen, og disse personene portretterte alle kjønn på scenen, så det begynte som noe veldig skeivt.
Les også: Pride-minister Lubna Jaffery tok alle på senga med et burlesk-stunt (+)
– Vi har ikke kommet dit enda at vi ser på opera som noe skeivt
Det var først under opplysningstiden at kvinner begynte å opptre i denne kunstformen og det førte med seg heteronormative og binære rammer på historiene, som i tur førte til en stor underrepresentasjon av de skeives perspektiver innenfor operaen.
– Jeg har mange kollegaer i landet og egentlig hele verden som har fått beskjed om at «Du er for homofil til å spille denne rollen», da refererer folk for eksempel til måten man går på, uttrykker kroppsspråk og så videre, men vi har jo teaterutdannelse i bunn, så vi evner å spille en rolle, forteller Johannessen til Dagsavisen
– Det har nok vært vanskelig for mange skeive opp igjennom operahistorien. At man ikke føler at det er rom for at kjønn kan være så mye mer enn det som har vært portrettert før. Og at det ikke finnes noen homofile og lesbiske storylines som vi kan relatere til. Da må man til mer nyskrevne ting. Det er på tide at vi vender tilbake til den skeive identiteten som finnes innenfor kunstformen.
Johannessen anerkjenner at det er mye som har skjedd med kunstformen i nyere tid, men syns fortsatt at opera har potensial til å bli enda skeivere.
– Vi har ikke kommet dit enda at vi ser på opera som noe skeivt, det er egentlig veldig tilgjengelig at vi som jobber i operaproduksjoner bare kan bestemme at denne rollen er en lesbisk kvinne eller en transperson, så det ligger veldig mye til rette i den veldig gamle kunstformen vi driver med for å gjøre det skeivt. Så nå, når vi er fire skeive utøvere som lager konsert sammen så blir det med en gang skeiv opera av det.
Zlatanos forteller om utfordringene han møtte på da han skulle arrangere en lignende konsert for drøye 20 år siden.
– Jeg fikk veldig blandede reaksjoner. Vi fikk laget en Mozart-klaver-konsert, men han ene strykeren nektet å være med fordi at han «først og fremst var musiker, og ikke homo». Det har vært litt motstand, men det har skjedd veldig mye. Folk har slakket ned på den holdningen og nå syns man ikke ting er så farlig lenger.
Les også: Sommerens vakreste teatereventyr for barn i Oslo holder koken oppe i jubileumsåret (+)
Meter unna døden
Under terrorangrepet som rystet Oslo for to år siden var Zlatanos på Herr Nilsen, som er en av barene som ble rammet angrepet.
– Jeg var seks meter unna de som ble skutt og drept, så for meg var det en ny følelse. Man ligger på bakken uten å vite om man er neste i køen. Det har jeg brukt til det positive i det at hvis jeg har opplevd det, så trenger jeg i hvert fall ikke å være nervøs før en konsert, der er det bare en tone som jeg spilte feil og det får gå fint. Det kan jeg leve med.
Kun to dager etter angrepet var han tilbake på Herr Nilsen.
– To kvelder etter var omtrent alle som var der da det skjedde tilbake for å laminere over opplevelsen og det føltes utrolig terapeutisk å ta tilbake området på den måten.
Johannessen og hennes operakompani Skeive Stemmer satte opp Norges første hel-skeive operaproduksjon bare to måneder etter angrepet. Hun forteller Dagsavisen at hun føler seg mer trygg på scenen nå, enn hun gjorde da. Hun er klar på at man må ta andre forbehold som følge av terrorangrepet, men tror samtidig at samhold og kjærlighet vinner til slutt.
– Man ser at politiet er mye mer synlige under årets Pridefestival enn de var for to år siden, en viss form for utrygghet er det nok, men jeg opplever også et enormt samhold blant skeive, og blant våre allierte, for de aller fleste er snille mennesker og vil alle mennesker vel. Så jeg opplever at det er mest kjærlighet, selv om hatet kanskje får mest plass i media og kommentarfeltene.
Songvoll mener det skal lite til for å vise at man er opptatt av skeives rettigheter og liv. Hun syns at bedrifter og organisasjoner som fyller nettstedene sine med regnbuefarger i juni, er et steg i riktig retning.
– Det er regnbue-farger over alt, for eksempel på Vipps og Vy, det gjør forhåpentligvis at den kampen kan få lov til å trappe ned litt, sånn at det blir mindre kamp og mer samhold.
Gamle Raadhus Scene
Konserten holdes som nevnt på Gamle Raadhus Scene, som er en relativt liten arena sammenlignet med det man kanskje forbinder med «tradisjonell» opera. Songvoll mener det er en av grunnene til at den ellers faste lørdagsoperaen som blir arrangert på scenen nesten alltid er utsolgt.
– Du kommer tett på publikum på en helt annen måte og publikum liker det veldig godt de også.
Også utøverne er glade i mindre lokaler. Johannessen sier at det er fordi man som publikummer får mer nærhet til det som foregår på scenen.
– Jeg tror at det er lett å få en viss avstand til det som foregår på scenen når man er i operaen, men når vi sitter her så får du det rett i fleisen. Det er masse lyd som kommer ut av menneskene som står på scenen og det gir sterke inntrykk når man sitter såpass nært. Jeg elsker å gjøre opera i mindre saler. Da får man fortalt historien på en ærligere måte.
Les også: Topper Tons of Rock, 50 år etter første norgesturné (+)
Er opera en overkomplisert kunstform?
Samtidig som Opera til folket skal gjøre opera til en mer aktuell kunstform, er det også viktig at det blir mer tilgjengelig, noe Songvoll forteller at de blant annet gjør ved å begrense varigheten på forestillingene.
– Det å sitte tre og en halv time i operaen er ikke for alle. Folk har ikke tid til det. Vi gjør mange versjoner av opera som kun varer i én time, fordi at hvis man ikke har noe forhold til opera, så overlever du én time. Vi blir ikke sure hvis noen går heller, alle må ikke like opera.
Songvoll tror også at det er mange som legger for mye i en kunstform som egentlig er ganske enkel.
– Jeg tror man bare må tenke at opera snakker til hjertene våre og ikke til hodene våre. Det er ikke noe man trenger å forstå, det er mer det å bare la deg rive med i øyeblikket, la seg henføre av den vakre musikken og de flotte sangerne og pianistene. Opera er lett å forstå, det du ser er det du får, er det trist så griner du, er det gøy så ler du.
Les også: Kulturministeren etter puppestuntet: – Det føltes veldig frigjørende! (+)
Les portrettet med Anna-Kat. Hærland: – Når jeg dør vil det ta uker før noen finner meg (+)
