– Jeg er faktisk ganske motstander av spedups.
Det sier multiinstrumentalisten, og en av Norges mest ettertraktede pop-produsenter, Carl Viktor Guttormsen, til Dagsavisen.
På CV’en har Guttormsen artister som Emma Steinbakken, Bjørn Eidsvåg, Astrid S, Emelie Hollow, Bernhoft og Amanda Tennfjord. Blant annet har han tryllet med Emma Steinbakkens versjon av Bjørn Eidsvågs «Floden», som ble kjent gjennom TV-serien Rådebank, Bernhofts funk pop-hit «Opinionate» og Bjørn Eidsvågs «Folk flest er snille».
NTB slapp nylig en sak om såkalte «sped ups»: Opp-pitchede og avkortede låter, som «Tiktok-generasjonen» har konsumert i flere år. NTB spør om såkalte «sped up» og nedkortede låter er musikkbransjens framtid.
Gamle låter oppdages også på ny. Låter som Billy Joels «Vienna» fra 1977 havnet i spedup-versjon på Tiktok, og tiltrakk seg en yngre målgruppe. Det samme gjorde ABBAs «Angeleyes » og Marius Müllers «Den du vet », ifølge NTB.
Mange ganger får hurtigversjonene av låtene på Tiktok større gjennomslag på plattformen enn originalen. Emneknaggen #spedupsounds hadde 9,6 milliarder visninger på Tiktok i fjor. Og nå kan man også strømme noen av hurtigversjonene på Spotify.
---
En spedup-låt er en musikkspor som er akselerert, vanligvis ved å øke tempoet eller justere hastigheten. Dette kan gi låten en mer energisk og rask følelse.
---
Blanding av det organiske og det moderne
Men Guttormsen er absolutt ikke sikker på om dette er veien å gå når Dagsavisen snakker med han i et lite avbrekk fra turnéen med Emma Steinbakken, hvor han er med som konsert-gitarist – og musikalsk leder. Han er også medlåtskriver på låtene til artisten.
Guttormsen startet med musikk allerede i andre klasse på barneskolen. Han har vokst opp i et svært musikalsk hjem, som sønn av den prisbelønte jazzmusikeren og komponisten Guttorm Guttormsen.
– Hvordan jobber du når du skal finne det lille ekstra i en låt, som Bjørn Eidsvågs «Folk flest er snille»?
– Det er forskjellige metoder. Bjørn Eidsvåg er på en måte veldig old school. Han har gjerne tidligere gåtti studio med bandet sitt, telt opp og trykt record, og så har det blitt det det er blitt. De har så klart hatt en plan på det de har gjort, men de har gjort det på den gamle måten. Nå som han kom inn i studio til meg, så tror jeg det var gøy for han å gjøre den litt mer moderne metoden: Han har skrevet melodiene, og gjort en skisse på kassegitar, skrevet tekster, mens jeg har dyrket alt dette til et mer moderne uttrykk.
Med det mener han å programmere mer, og kutte i antall live-musikere i studio – altså en blanding av det organiske og moderne.
– Hvor frie tøyler ga han deg?
– Veldig frie tøyler, sier han, og avslører den kjente og kjære rockepresten, som nylig feiret 70 år.
At den såkalte Tiktok-generasjonen liker «sped ups», går ikke hjem hos produsenten.
Les også: George Monbiot: – Jeg er en konspirasjonsteoretiker
AC/DC-CD på Platekompaniet
– Jeg har vokst opp med den generasjonen som kjøpte CD-er på Platekompaniet. Om jeg ville ha en AC/DC-CD som «Back in Black», måtte jeg kjøpe hele albumet, høre gjennom alle låtene, og så ble jeg fan av dem. Men i dag så skal alt gå så fort. Og det gjelder ikke bare i musikken. Folk ser jo TV-serier på Tiktok nå: de ser sammendrag. Alt skal ha et så sinnssykt tempo.
Han vet ikke om det er slik at generasjonen nå er opptatt av at alt skal gå så fort, og dermed bare hører noe som går fort. Eventuelt om det blir lettere å danse til en låt om man dobler tempoet på låten.
– Da blir kanskje låten en annen ting enn det den egentlig er. Det er litt den følelsen jeg har om generasjonen nå.
Han mener det det er et skille fra tidligere og nå:
– Det var ikke lett tidligere, men man gjorde det man kunne for å bygge en stor fanbase. I dag bruker folk sounds til Tiktok-videoene sine, som er veldig korte snutter. Da assosierer de kun den videoen med den låten over et lite tidsperspektiv. Det er veldig sjelden at brukerne faktisk går inn og sjekker ut hele låten. Det føler jeg er en skummel vending innen musikk.
Han tror det er like vanskelig i dag å gi ut et helt album med braksuksess fra første til siste låt.
Les også: Dette tenker Slottsfjell-publikummet om sosialdemokratiet
Å fortelle en hel historie
Guttormsen foretrekker, naturligvis, å lage et helt album fra start til slutt, selv om han også produserer svært mange enkeltlåter.
– Man ønsker å fortelle en hel historie, og skape en rød tråd gjennom hele reisen. Det som er vanskelig, er at man plukker ut et antall singler, og så kan man se at de utvalgte singlene får mye mer buzz enn det hele albumet får. Det er vanskelig å dra trafikken inn på å høre på hele plata. Og det tror jeg var enklere før når man kjøpte fysiske album, og måtte høre det fra start til slutt.
– Mener du algoritmene ødelegger for helheten?
– Nå skal ikke jeg bli en gammel gubbe her, jeg er fortsatt bare 30 år, men det er jo en endring i måten folk hører på musikk. De setter på spillelister, og så kommer det masse tilfeldig musikk, uten at man sjekker hvem alle disse menneskene som lager denne musikken er. Derfor er det også vanskelig for artister å bygge en trofast og god fanbase, sier produsenten, og fortsetter:
– Jeg pleier å spørre artistene jeg jobber med, om de er mest opptatt av strømmetall, eller om de er mest opptatt av å få folk til å komme på konsertene sine, og jeg tror de fleste svarer at de vil ha folk på konsertene sine. Og det kan man jo se på Bjørn Eidsvåg, som har vært en bauta i norsk musikk, har solgt veldig mange album og har en stor fanbase, og selv nå 30-40 år etterpå, spiller han fortsatt for fulle hus.
Han mener Eidsvåg har klart kunsten å være med på en retning der han moderniserer seg selv.
– Som med Hver Gang Vi Møtes, som var et fantastisk trekk: der møtte han yngre folk, og de tolket hverandre låter. Det kan man ser på effekten av «Floden», som Emma Steinbakken tolket: Defenisjonen på stor suksess, er jo selve fundamentet, som er låten. Du kan være så bra du bare vil, men så lenge låten ikke er sterk nok, så vil du stange et sted, sier han.
Han roser Steinbakken for å ha klart å skape fans som kan hele katalogen. Han påpeker at hun solgte ut Spektrum i veldig ung alder.
– Det som er gøy med det for min del, som både gjør studio og live, er at man får sett hvordan materialet funker foran folk. Man kan sitte i studio og tro man er verdensmester i alt, men når man kan se det fra en scene og se at det funker, da kjenner man på at man har laget noe som er helt sykt fett. Og så smitter det, fordi publikum har hørt låta live, og dermed går til Spotify for å høre mer av artisten. Så kan man bygge buzz den veien.
Les også: Da de sa «den enda som får mig att komma», kom publikum også
Nei til smurfevokal
– Vi lever i en tid hvor alt skal gå veldig fort, som Tiktok er en stor del av.
– Har du funnet spedup av dine egne låter på Tiktok?
– Kanskje en og annen låt, men det er ikke noe jeg har tenkt mye på. Jeg vil ikke gjøre det selv. Men å dra opp tempoet masse, for å få en effekt som gjør at det høres mye annerledes ut. Den teknikken blir jo brukt hele tida. Men smurfevokaler gir meg ingenting.
Det han tror er at gammel musikk aldri har vært så populært som nå, nettopp fordi det er så tilgjengelig.
– Eksponeringa kan jo være mye større enn tidligere. Det er jo en fordel med strømmeplattformene: at gammel musikk kan gjenoppdages. Men om det genererer mer interesse for selve artisten og hele katalogen, vet jeg ikke.
Parallelt med dette, endrer også låt-oppbyggingen seg.
– Vi er en generasjon som har opplevd en utvikling uten like, med strømme-verdenen. Plutselig ble all musikk i hele verden tilgjengelig. Det slippes over 60.000 låter daglig.
Les også: Operaens nye musikksjef Edward Gardner (49) skal levere både opera, hip-hop og ballett
Rick Rubins mentalitet
– Hvordan kjennes det å være produsent for den utålmodige generasjonen?
– Det er litt vanskelig å svare på. Jeg elsker det jeg gjør. Og har jo holdt på profesjonelt med musikk i nesten ti år. Selv om jeg er ganske ung, og har tenkt at når man kommer opp på et visst nivå, så blir det smooth sailing.
– Men det ble det ikke?
– Nei, det ble det absolutt ikke. Man må alltid pushe seg selv hardere for å lage noe som står igjen lenge. Jeg har alltid sagt at min drøm er å lage det albumet som har jeg med meg herfra til jeg dør. Som aldri går ut på dato. Å prøve å finne det tidløse.
Produsenten, som elsker alt fra jazz og klassisk til rock og metal, har et mål om å toppe Billboard. Han vil ikke låse seg til en sjanger eller artist, og han drømmer om å produsere for Adele, Coldplay, Ariana Grande og The Weeknd, blant annet.
– Du gir deg ikke før du blir større enn Rick Rubin?
– Jeg føler at Rick Rubins mentalitet er mye følelser, lytting og tanker, sier han om den amerikanske produsent-legenden som har alt fra Geto Boys, Public Enemy og Adele, Metallica og Nine Inch Nails på CV-en.
– Man maler et bilde, og så ser man det litt utenfra, og så tar man en og en farge av gangen, og at da kan man lage et komplett bilde. Og det er litt sånn jeg ser det i musikken også. At det ikke bare er å kaste inn litt gitar og vokal der, litt bass der, slenge inn trommer, og så ferdig. Når jeg er med og skriver låter i studio, så ser jeg slutten i det jeg starter, avslutter Carl-Viktor Guttormsen.
