---
5
LÅT
Hammok
«One Minute»
---
Hammok startet høstjakta på Øyafestivalen nå i august. Her reiv de til seg stafettpinnen fra «veteraner» som Honningbarna og Sløtface mens blod og bein sprutet, og framsto som det frenetiske beistet de er, født et sted mellom punk og hardcore, mellom granitt og tårer. Tidligere i år kom debutalbumet «Look How Long Lasting Everything Is Moving Forward For Once», og nå følger de opp med nytt materiale, «One Minute». En låt som viser trioformatet i konsentrert form, og hvor vokalist og gitarist Tobias Maxwell Osland sammen med Ferdinand Aasheim (trommer) og Ole Benjamin Thomassen (bass) viser hvorfor de er norsk rocks mest lovende band om dagen.
«One Minute» ble skrevet samtidig med albumet, den nyanserte leken med flere (harde) sjangre og variasjon innenfor et blytungt tidsbilde på drøyt tre minutter, kan vi høre hvorfor den ikke passet inn der. Det er likevel ingen tvil om at dette «minuttet» står fjellstøtt alene, og vil også være en perfekt inngang til bandet for de som ennå ikke har oppdaget dem.
Les også: Mørkemannen Nick Cave er ikke ferdig med å sørge, men den nye platen har også glede (+)
---
5
LÅT
Mariama Ndure
«Saraba – A Tribute To My Ancestors»
---
Første låt ut fra Mariama Ndures kommende albumdebut «Rituals» er noe av det fineste du vil høre denne høsten. Sangeren, skuespilleren og komponisten startet dette prosjektet som et bestillingsverk til Global Oslo Music i 2000, og framstår som en studie i den vestafrikanske musikken og da spesielt den gambiske. «Saraba» er en nydelig, intens sang hvor hun på personlig vis går inn i Wolof-kulturen og språket som var hennes forfedres. Egentlig en folkesang fra Senegal, med Ibou Cissokho koraspill sentralt i lydbildet og i nydelig samflyt med gitarist og medvokalist Becaye Aw.
Mariama Ndures kjenner noen fra Nordic Black Theatrer og blant annet Nina Simone-stykket «I Am Nina» og Ruth Reese-hyllesten «Ruth Reese: Give Me A Crown». Med musikkutdannelse fra Boston og Norges musikkhøgskole, blant annet med mye vekt på improvisasjon, hører man også i denne låten hvordan hun nærmest intuitivt finner stemmen i musikken og skaper spenninger og styrke i melodi og vokalfrasering. Likevel mister hun aldri skjørheten i alt det sterke som preger en sang dedisert til hennes egen far Omar. En vakker låt og en perfekt forsmak på albumet som kommer senere i høst.
Les også: Tida er igjen inne for The The (+)
---
4
LÅT
Hedda Mae
«Someone Better»
---
Hedda Mae tyr til soulen når hun håndterer et forhold som hun kaller destruktivt og «toxic», og serverer med det en «breakup-ballade» som definitivt lukker døren til personen det handler om. Hedda Mae fra Bergen slo gjennom med et lite brak på Bylarm allerede i 2020, og to år etter kom debut-EP-en. Hun har skyndet seg langsomt, men nå øyner vi debutalbumet og denne låten viser hvilken stemme hun er i ferd med å bli. Det er soul og pop i skjønn forening, men ikke like lekent som på nettrolloppgjøret «La Di Frickin Da», som kom før sommeren.
«Someone Better» er tematisk og naturlig nok mer nedpå rent stemningsmessig, og kunne nok trengt et ekstra push i produksjonen, selv om den oser av store harmonier og arrangementer som bygger godt opp under Hedda Aalvik Grønhaugs varme vokal. Som sist har produsent Benjamin Giørtz vært med å skrive låten.
Les også: Nye låter – Daufødt er giftige og Anna Lille vil feste
---
4
LÅT
Briskeby
«Like The First Time»
---
For svært mange nordmenn utgjør Briskeby med Lise Karlsnes i spissen, lyden av 2000. Med låter som «Propaganda» og «Wide Awake» ble de raskt en av landets største popsuksesser for sin tid, men hvor slitesterke både bandet og låtene er, har de vist de siste årene med vitale konserter på blant annet Piknik i Parken og OverOslo. Særlig den førstnevnte var en energipille som gjorde at alle som så dem visste at dette ikke ble et engangstilfelle.
I 2015 var bandet innom igjen i studiosammenheng, og lagde «Rookie Mistakes». Men det er først nå de får virkelig ny giv med låten «Like The First Time». Dette er klassisk Briskeby, men skrudd inn i vår tid, en stor og åpen gitardrevet sang med et lydbilde som vinner varmt fram og med et refreng som få gjør så overbevisende som Karlsnes. Thomas Kongshavn har produsert sammen med bandets tidligere produsent Espen Berg, og vi aner at dette comebacket kan bli noe mer enn bare et blaff som sist.
Les også: Nye låter: Edel blomstrer og Izabelle har forandra seg
---
4
LÅT
Synne Vo
«Mamma sa det ordne se for snille piker»
---
Synne Vo er tilbake med en sang som handler om henne selv, om det vi kan tenke oss handler om de dårlige valgene og at livet innimellom suger. Hun forskutterer nok at mange vil kjenne seg igjen i både teksten og innholdet og underfundige linjer som «Jeg har forelska meg i gutter og forveksla dom med menn» og «jeg har åpna noen dører og gått på en vegg». Det hele i et smakfullt lydbilde som både har sødme og trøkk et sted mellom klassisk pop og viser.
Thomas Kongshavn (Karpe, Dagny) er aktiv denne uka. han har rattet i land Briskeby, men har også produsert denne låten - og vært med på å skrive den. «Mamma sa det ordne se for snille piker» er nok en påminnelse om hvorfor Synne Vorkinn med Lesja-dialekten tjukt utenpå låtene, er blitt en folkekjær artist på kort tid. Denne sangen girer opp mot debutalbumet, og er en melankolsk sak som er dømt til å bli en livefavoritt, med et arrangement og en nynnende kraftrefreng som vil løfte taket. Akkurat dette virker litt kalkulert, og låten mister innimellom noe av den iboende elegansen.
Les også: Veronica Maggio lagde vorspiel på Øyas siste dag (+)
---
5
LÅT
Kamelen og Makosir
«Kunne vi»
---
Kamelen og Makosir gir oss gode minner og «vibes» på slutten av en sommer som åpenbart har vært veldig fin for både de to og mange andre. Låten «Kunne vi» har de testet ut på publikum gjennom flere festivaler denne sommeren, og vi skjønner godt hvorfor den treffer der den skal.
Bergensrapperen pleier å ha gassen i bånn, men her roer Marcus Kabelo Møll Mosele tempoet og gir mikken til Patrick Makosir, rapperen og RnB-artisten som sprer varme solglimt mens teksten spiller på alt det man skulle ønske kunne vare evig. Det vet jo alle at det ikke gjør, men da kompenserer låter som denne godt og vekker minner som kanskje også peker framover. Skrevet i samarbeid med Axel Lindroth, Benjie og Håvard Sundland, mens Makosir-kamerat Filip Bargee har bidratt på tekstsiden. Kanskje en av høstens store sjangerlåter, og en perfekt match mellom Bergens store urokråke og Holmlias store talent som slett ikke lyder overraskende.
