---
5
TEATER
«Prinsessa som ingen kunne målbinde»
Idé, konsept og manus: Campingkompaniet
Med: Sofia Knudsen Estifanos og Lisa Birkenes Thun
Regissør: Andreas Ven Langø
Det Norske Teatret
---
Campingkompaniet er et to kvinner stort teaterkompani som lager teater for de minste basert på norske folkeeventyr. Navnet på kompaniet tar utgangspunkt i at de to skuespillerne og teatermakerne, Sofia Knudsen Estifanos og Lisa Birkenes Thun, alltid har med seg en van, en campingbil. Den farer de etter sigende rundt i og lager teater. Denne gangen har de kjørt bilen opp alle de fem etasjene til Det Norske Teatrets Scene 3. Det er i alle fall det de sier, i den joviale og muntre velkomsten vi får før deres forestilling «Prinsessa som ingen kunne målbinde» setter i gang. Med regissør Andreas Ven Langø på laget gir de oss mye teater for pengene, servert på ganske kort tid.
Å ta med campingbilen inn er noe forestillingen både taper og vinner på. Campingkompaniets forrige forestilling på Det Norske Teatret, som var høsten 2021, foregikk utendørs, ved Rommen scene. Utendørsforestillingen opplevdes mer autentisk, siden kompaniet spiller på at de er et omreisende teater. Utendørssettingen plasserte dem også tydelig i en eldgammel tradisjon av omreisende gjøglere og teatertrupper, som er en sentral del av teaterhistorien. Når bilen er parkert innendørs, blir den mer som et hvilket som helst scenografisk element. Samtidig er det fint å se de to skuespillerne utfolde seg i den atmosfæren som oppstår i teaterrommets mørke, der scenelyset kaster sin særlige magi over det som skjer.
Fokuset i forestillingen blir bedre, og publikumsfølelsen av å være samlet om noe blir sterkere. Slik sett er opplevelsen faktisk litt bedre enn da jeg så dem spille «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg» ute på Rommen i 2021. Innendørsforestillingen blir heller ikke påvirket av værforholdene, og det kan jo være beroligende for både publikum og skuespillere.
Les også: Riksteatret inviterer til et veldig hyggelig gjensyn med en elsket figur (+)
Sofia Knudsen Estifanos og Lisa Birkenes Thun har en veldig utadvendt, inkluderende og fabulerende spillestil, som gjør at vi opplever en hel masse i en forestilling som varer i kun 40 minutter. Før forestillingen gjør de også publikum bevisste på hva som skjer når man spiller teater, og det hele er en analog opplevelse, der campingbil, fargesprakende og glitrende kostymer, samt to friske skuespillere er ingrediensene. Eventyret om prinsessen som ingen kan målbinde har de skåret ned slik at kun de viktigste elementene er med.
Vi treffer en rik og mektig konge med fransk aksent (Knudsen Estifanos) som gjerne vil gifte bort sin taleføre og snakkesalige datter, prinsesse Lisa (Birkenes Thun). Prinsessen er ikke bare flink med ord, hun er også rik, kul, stilig og smart. Men hun trenger noen å snakke med, derfor vil nå pappa kongen at det skal komme noen friere til henne. Det kommer tre stykker – og bare en av dem lykkes, nemlig Esther Oskeladd. Og de legendariske ordene «Jeg fant, jeg fant!» får vi selvfølgelig med oss på veien.
Esther Oskeladd har vært helten i kompaniets forestillinger før, og med et progress pride-flagg på campingbilen, er det en uttalt pride-tematikk i deres forestillinger. Men slik de spiller forestillingen her, oppleves det egentlig ikke som viktig om Oskeladden er gutt eller jente. Denne frieri-fortellingen er heller ikke utpreget romantisk. Her er det mist like sentralt at «Noens tull er andres gull», som Esther Oskeladd sier når hun finner ting på veien. Og viktig er den gode stemningen, og at kongen får lage fest for datteren, med alt det innebærer av gode og gøye saker som kake og fyrverkeri. For når sjaman Durek (som åpenbart er en bekjent av kongen) får ha bryllupsfest, vil jo vår franskfødt konge her også ha det! Men da må datteren først finne seg «en liten croissant» å gifte seg med, som han så fint uttrykker det.
Les også: Hvordan ville ABBA hørtes ut om sangene ble framført av et boyband? (+)
Forestillingen er pedagogisk på den måten at den bl.a. forklarer hva ordet «målbinde» betyr. Det er fint. Ellers oppleves forestillingen som språkforvirret, da den foregår på både østlandsk, trønderdialekt og nynorsk. Det Norske Teatret har jo nynorsk som sitt arbeidsspråk, og det virker som om kompaniet har prøvd å tilpasse seg dette uten å lykkes helt. Når de forteller eventyret, bruker de nynorsk, men det skjer bare ved et par anledninger. Når de spiller eventyret, er nynorsken vekk. Barna lar seg ikke affisere av dette, men det er på sin plass å være litt streng, siden nynorsken nå tross alt er en stor del av dette teatrets identitet, og en halvhjertet språkløsning som dette virker slumsete.
«Prinsessa som ingen kunne målbinde» er en rytmisk og musikalsk forestilling som oser av spilleglede og humør. Campingkompaniet har laget teater med lave skuldre i syv år, og de har funnet en formel som fungerer veldig godt. Kanskje kunne de lage en forestilling som varte lenger enn bare førti minutter? Det hadde vi satt pris på, både store og små. For kompaniet byr på eventyr, lek og tull som for publikum er gull.
Forestillingen passer for barn fra 4 år.
Les også: Med teaterforestillingen «Triggersystemet» tar Tore Vagn Lid temperaturen på både kloden og oss som bor der (+)
