---
5
SHOW
Sigrid Bonde Tusvik
Ond Spiral
Chat Noir
---
«Et humoristisk skråblikk på en verden som ser ut som den er på vei under», står det i programteksten for Sigrid Bonde Tusviks nye show på Chat Noir. Det må sies at timingen i så måte er god. Men «Urix» kunne vi se senere på onsdagskvelden. Uansett hvor galt det går i verden er det verste det som rammer en selv. Og de fleste ulykkene skjer i hjemmet.
Fire år er gått siden Sigrid Bonde Tusviks forrige soloshow. Det var en underholdende time med sarkasme og satire, med sterk feministisk vri. Noe av det jeg husker best var alle beklagelsene over mannen hun hadde der hjemme. Han var tydeligvis mer enn irriterende nok, selv om tiradene kanskje ikke stakk så dypt? Var han kanskje advart også? Men så ble dette alvor!
Det er dette den nye forestillingen begynner med: Da mannen i hennes liv like etter fortalte at han hadde funnet en annen. En monolog full av vond erfaring, en beskrivelse av hvordan det er å oppleve sorg på ordentlig. Det er helt stille i salen, det er nødvendigvis mange som kjenner seg igjen, og det er ikke noe å le av.
«Snakk om å ødelegge stemninga», sier hun selv. Som sist kommer hun etter hvert inn på «utstyret» til denne mannen, og da letter plutselig stemningen. Hun fortsetter med det samme temaet, men med innbitt hevnlyst. Det er mange som kjenner seg igjen i dette også, og nå er det lov å le.
Sigrid Bonde Tusvik kaster av seg den svarte sørgedrakten og står fram i skinnende rødt, med et matchende glass rødvin. Etter at hun har utbrakt en skål for publikum, avslører hun hvilke viner forskjellige kronikker i Dagsavisen er skrevet under påvirkning av. Å skrive i Dagsavisen, «det er som å holde et innlegg i kommunehuset», mener hun. Jeg burde kanskje fortelle de debattansvarlige i avisa at vi bør være mer til stede i kommunehusene, men det er ikke sikkert at alt som blir sagt i dette showet er sant.
I sine spalter i Dagsavisen er Tusvik underlagt alminnelige «vær varsom»-regler. Som satirisk komiker på scenen står hun friere. Det hadde selvfølgelig vært stas med samtidig imøtegåelse fra alle de omtalte i dette showet, men jeg tviler på at alle hadde stilt opp. Hun forteller at det er et sted hun gir helt faen: Når hun skriver kronikker – så lenge de blir korrekturlest av foreldrene. Hun spør seg hvorfor folk alltid får det til at hun raser i spaltene, mens en mann som skriver det motsatte bare går hardt ut.
Komikeren fortsetter å dele egne opplevelser, nå om de senere årene som singel. Noen av disse detaljene fra privatlivet er veldig intime. Men morsomme også, for dem som tåler en støyt. Showet er oppført med aldersgrense 6 år i annonsene, men foreldre som tar med de yngste får litt å forklare etterpå. Av og til lurer jeg på om vi over 60 også burde være advart.
Komikeren begynte kvelden med å snakke om hvordan livet ble den «onde spiralen» som tittelen på showet antyder. Men Tusvik hadde ikke vært Tusvik om det ikke tittelen handler litt om prevensjon også. Hun sikter til hormonspiralen som hun tok ut mellom sine to fødsler, og oppdaget at hun da ble så lett å ha med å gjøre. Det er den som har hamret ut de sinteste feministiske tekstene hennes, tror hun selv. Da er den sannsynligvis på plass igjen.
Sigrid Bonde Tusvik framstiller seg som en feminist som kjemper for mannen i hans hardeste tider, den degenererte, utrydningstruede mannen. Gjett om det er sarkasme! Konkrete eksempler på arten blir navngitt. Som nevnt er det ikke sikkert de hadde satt på å være til stede for å forsvare seg selv. En parodi på Trygve Slagsvold Vedum som oppfordrer nordmenn til å få flere barn er blant høydepunktene i showet.
Etter en ellevill utredning om sine reproduktive organer (hun bruker et mer eksplisitt uttrykk selv) endrer stemningen brått, mens hun begynner å snakke om sårheten i den delte omsorgen for barna etter skilsmissen. Nå gjør det atter vondt, det ser nesten ut som hun er på gråten, men bare et lite øyeblikk. «Nå ødela jeg stemningen igjen», sukker hun og gir oss en happy ending til slutt. I konkret forstand.
Kontrastene mellom spøk og alvor gjør «Ond Spiral» til en stor forestilling. Fortellingene om sorg og glede blir avlevert med intens presisjon, i et tempo der poengene aldri stopper opp, de bare kommer og kommer, mens vi tydelig ser at Sigrid Bonde Tusvik nyter oppgjøret med omverdenen. Nesten som det er fristende å klage over at denne timen virker veldig kort.
For ordens skyld: Sigrid Bonde Tusvik er spaltist i Dagsavisen. Anmelderen kjenner henne ikke.
Les også anmeldelsen av «Joker: Folie à Deux»: Joaquin Phoenix gjør en kraftprestasjon (+)
Les også: Festivalfavoritter tilbake til Tons of Rock
Kommentar: Vi skal alle dø en dag. Alle andre dager kan vi søke trøst hos Kris Kristofferson (+)
