---
4
FILM
«The Apprentice» (4 av 6)
Regi: Ali Abbasi
Ca./Da./Ir. – 2023
---
I 2022 ble «narsissisme» kåret til årets moteord av Store Norske Leksikon, takket være en mann som prøvde å kue hele verden til sin vilje. Donald Trump. Så dagens store dilemma er: arv eller miljø? Er Donald Trump en ondartet narsissist skapt av gener, barndomstraumer og fraværet av kjærlighet fra iskalde foreldre, eller et såret monster formet over tid takket være innflytelsen til den notoriske mafia-advokaten Roy Cohn? Det er spørsmålet den dansk-iranske regissøren Ali Abbasi stiller i sitt biografiske lavbudsjett-drama «The Apprentice», med et oppriktig ønske om å forstå hvordan Trump endte opp som han gjorde.
Forsøket på å humanisere objektivt forferdelige mennesker er en velkjent taktikk i denne typen politiske biografier, fra Oliver Stones «W.» (2009) til Dick Cheney-safiren «Vice» (2018) – men gjør samtidig at «The Apprentice» faller mellom alle stoler, og neppe vil bli sett av særlig mange. MAGA-horden vil snu ryggen til filmen av prinsipp uansett hvor fair og balansert Trump behandles, mens demokratiske motstandere er så lei fyren at tanken på å se en hel film om ham virker omtrent like fristende som å stappe piggtråd rett i urinrøret. Det er vanskelig å påstå at Ali Abbasi kommer under huden på den tidligere presidenten, men det er trolig hele poenget: at han har dybden til en sølepytt. En tom fasade drevet av konkurranseinstinkt, materialisme og et umettelig behov for selvhevdelse.
Les også: Historien om fotojournalisten Lee Miller kunne fylt en hel TV-serie
Trump og Roy Cohn
En mann uten noen politisk ideologi, som vet at USA ikke er inndelt i republikanere og demokrater. Det er savanne der man enten er rovdyr eller byttedyr. Vinnere og tapere. Trump, og så alle andre. En tese som virker veldig troverdig, men dessverre ikke særlig innsiktsfull. Til gjengjeld har Abassi noen smarte ting å si om hvordan Donald Trumps (Sebastian Stan) overdimensjonerte selvbilde ble bygget opp med ivrig assistanse fra den korrupte toppadvokaten Roy Cohn (Jeremy Strong). Og i motsetning til Trump er Cohn en skikkelig fascinerende, komplisert skikkelse.
Cohn er trolig det aller verste forbildet en ung mann kunne ha hatt. Han startet sin karriere under femtitallets kommunist-heksejakt ved Joe McCarthys side, gjorde sitt ytterste for å forsikre at Ethel Rosenberg ble henrettet for spionasje og senere markerte seg som USAs mest skrupuløse forsvarsadvokat. Et skarpt intellekt besatt av å oppnå makt, innflytelse og penger. For Cohn var utpressing, trusler, underslag, svindel, korrupsjon og skamløse løgner helt innafor så lenge han vant. En mann beskrevet som «ondskapen personifisert», «en representant for de mørkeste aspektene av den amerikanske folkesjelen» og «en av 1900-tallets verste mennesker» (alle sitater tatt rett fra dokumentaren «Where’s My Roy Cohn?»). Noen hevdet han var enda verre.
Les også: «Elskling» ha en hovedrolle som går rett inn i filmhistorien
«The Art of the Deal»
Cohn var dessuten en selvhatende homoseksuell med en svakhet for unge menn, som nektet å komme ut av skapet selv etter at han var døende av AIDS. Donald Trump møter først Cohn tilfeldig på New Yorks elite-privatklubb Le Club i 1973, mens han er en ung mann som desperat prøver å komme ut av skyggen til sin slumlord-pappa Fred (Martin Donovan). Cohn fester blikket i den usikre guttungen, og det antydes at hans interesse innledningsvis er seksuell. En reptilsk-karismatisk skikkelse med sultne øyne, omgitt av mafiabosser, tett sigarrøyk og lugubre intensjoner.
Cohn er samtidig den eneste som tar Trump på alvor, og ser et potensial. Han gir guttungen det han mangler hjemme: støtte, oppmuntring og hjelpsomme råd. Stiller opp gratis som advokat i bytte mot «vennskap», og utnytter sine kontakter for å virkeliggjøre Trumps drømmeprosjekt: The Grand Hyatt Hotel på Manhattan. Cohn gjenoppbygger milliardærsønnen i sitt eget bilde, og gir ham de tre levereglene Trump senere plagierte i sin griskhetsbibel «The Art of the Deal». «1. Angrip, angrip, angrip. 2. Innrøm ingenting, benekt alt. 3. Hva som enn skjer si at du har seiret, og innrøm aldri at du har tapt. Man må være villig til å gjøre alt mot alle for å vinne».
Ivana Trumps vitnemål
«Succession»-kjenningen Jeremy Strong gjør et veldig treffsikkert portrett av Roy Cohn, og fanger opp noen interessante nyanser. Vi kan skimte selvforakten, skamfølelsen og en slags sårbarhet bak den jernharde overflaten, samt en uartikulert lengsel i hans forhold til Donald Trump. Sebastian Stan har langt fra like mye å jobbe med som den unge Trump; han unngår å gjøre en av vår tids mest parodierte personer til en ren karikatur, men finner et nøytralt ingenmannsland mellom imitasjon og fritolkning som aldri helt overbeviser.
Ali Abbasi ser ut til å ha mest sympati for Trumps andre kone Ivana Zelnicková (Maria Bakalova), som er temaet i filmens mest kontroversielle øyeblikk. En rekonstruksjon av Ivanas vitnemål under en skilsmisse-rettssak i 1990, da hun beskyldte Trump for seksuelt overfall. Minst 26 kvinner har gjort akkurat det samme i årenes løp, men det bør understrekes at Ivana trakk beskyldningen tilbake 35 år senere – like etter at eksmannen startet sin presidentkampanje i 2015. Hun døde sju år senere. Å slippe en film som dette bare noen uker før presidentvalget kan virke som en «October surprise»-drittpakke – men «The Apprentice» vil definitivt ikke påvirke presidentvalget i noen retninger, eller forandre noens oppfattelse av hovedpersonen.
Les også: Renate Reinsves prestasjon gjør Halfdan Ullmann Tøndels «Armand» rystende og god
Trump vil stoppe filmen
Dette vil i beste fall bli en bagatellmessig fotnote med en popkulturelle slagkraften til Johnny Depp i «Donald Trump’s The Art of the Deal: The Movie» (2016). At «The Apprentice» behandler ekspresidenten mer varsomt enn han fortjener har naturligvis ikke hindret at Trumps valgapparat har stemplet filmen som en «ondsinnet ærekrenkelse som aldri burde ha sett dagens lys, og ikke engang fortjener plass i tilbudskurven i rett-på-DVD-avdelingen i en snart nedlagt utsalgsbutikk. Den hører hjemme i en brennende søplekontainer». Si hva du vil om Trumps propagandaapparat; talspersonen som kom opp med denne giftige poesien fortjener en klekkelig lønnsøkning, og burde ha en lovende karriere som filmkritiker på Fox News.
Trumps advokater har prøvd å stoppe «The Apprentice» ved å teppebombe produsentene med søksmålstrusler, men regissør Ali Abbasi har blitt vant til trusler. Hans tilsvarende kontroversielle seriemorderdrama «Holy Spider» (2022) provoserte fram rasende angrep fra presteveldet i Iran, og flere hundre drapstrusler mot hovedrolleinnehaver Zar Amir Ebrahimi. Så Abbasi overlever sikkert vreden fra MAGA-mobben, som uansett vil finne plenty av andre ting å rase mot de kommende månedene.
Les også: «Joker: Folie à Deux»: Umusikalske klovnestreker (+)
Les også: Coppolas kreative apokalypse (+)
