---
4
FILM
«Jul med Astrid Lindgren»
Regi: Are Austnes & Yaprak Morali
Norge/Sverige – 2023
---
Hver bidige år ser det ut til at julen kommer litt tidligere enn før, og i år starter den på samme tid som Halloween. Så jeg antar at det betyr at julekaker og marsipangriser nå er innafor som «snop eller snask»-godteri. Nylig hadde den norske tegnefilmen «Pulverheksas magiske jul» premiere, og nå kommer «Jul med Astrid Lindgren». Produsert av Norges fremste leverandør av familievennlige dataanimasjoner: Qvisten Animation, som har markert seg med blant annet «Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa» (2015), «Dyrene i Hakkebakkeskogen» (2016) og «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant» (2019).
Studioet er snart kinoaktuelt med Tommy Wirkolas «Spermageddon», som muligens ikke blir like barnevennlig. «Jul med Astrid Lindgren» er imidlertid ingen kinofilm i det hele tatt, egentlig. Det er kavalkadeprogram skapt for svensk TV, som først viste «Jul med Astrid Lindgren» på julaften i fjor. Reksjonene blant svenske TV-tittere var en bra blanding av resignasjon og ren fiendtlighet, mest fordi mange fryktet at dette programmet var lirket inn på sendeskjemaet som en fremtidig erstatning for «Kalle Anka och hans vänner önskar God Jul». Et tegnefilmprogram som har vært en sentral del av svenske juletradisjoner helt siden 1960, og fortsatt er det mest sette TV-programmet i svensk historie.
Her hjemme ble disse tradisjonene skapt et par generasjoner senere, etter at NRK begynte å vise den norske varianten «Donald Duck og vennene hans ønsker god jul» på julaften i 1979. Julehøytiden er en av de få tidspunktene da hele familien fortsatt kan være tilbøyelig til å samle seg rundt lineær TV, mens eldre slektninger insisterer på at alle pliktoppfyllende må se gamle NRK-travere som Donald, Sølvguttene, Askepott og de tre nøttene hennes.
Forandringer i TV-vaner, trusselen fra strømmekanaler og stadig dyrere Disney-rettigheter kan imidlertid utgjøre en fare for gamle tradisjoner, så sjefene på Sveriges Television startet arbeidet med å finne en nødløsning som fremtidssikret julefeiringen. Slagplanen var å «skape nye kollektive minner og en ny TV-tradisjon» som samlet det svenske folket rundt TV-apparatene for å se et liknende program nøstet rundt nasjonalsymbolet Astrid Lindgren. Til de formål måtte de få norsk drahjelp, og rekrutterte animasjonsstudioet Qvisten til å produsere et timelangt juleprogram etter samme mønster som «Donald Duck og vennene hans». En samling julete animasjonsfilmer basert på Lindgrens koselige historier, løst bundet sammen av en rammehistorie med svenske skuespillere.
Her hjemme er selvsagt alt dubbet på norsk, og den stølbente stemmeleggeningen blir dessverre en belastning allerede i oppløpet – med alt det medfører av godt voksne regionalteaterskuespillere med anstrengte tøysestemmer og ubekvemme barn. Kvelden før julaften har søsknene Gunilla (Cornelia Dahl) og Gunnar (Ingmar Grip) gått hen og blitt forkjølet, så foreldrene (Vilhelm Blomgren og Cecilia Forss) gir ungene en forskuddsjulegave for å holde dem rolige. Akkurat hva alle kids ønsker seg mest: et gjøkur!
Inni skjuler det seg en dataanimert krabat: Lystig Gjøk, som spretter ut for å fortelle ungene eventyr. Først ut er tegnefilmen «Snøballkrigen i Katthult», der foreldrene til rakkerungen Emil har invitert alle de prominente innbyggerne i bygda på julekaffe. Pappa Anton gir Emil streng beskjed om at han ikke vil tolerere rampestreker, men situasjonen sklir ut av kontroll etter at ungene starter en snøballkrig. Denne tegnefilmen er mer slapstick-tøysete enn de fleste Emil-filmatiseringer, med enkel (skråstrek primitiv) animasjon i stil med Björn Bergs illustrasjoner fra bøkene.
Neste kortfilm bygger på Lindgren-eventyret «Per Pusling flytter inn», og er dataanimert i Pixar-stil. Den engstelige guttungen Kjell må være helt alene mens de fattige foreldrene jobber på fabrikk, men finner en bestevenn i miniatyrgutten Per Pusling – som har flyttet inn i et musehull under sengen hans. I «Reven og nissen» bli en skrubbsulten rev kjent med en snill fjøsnisse, som lover å dele julegrøten hvis han holder seg unna hønsehuset (den kortfilmen ble skapt tilbake i 2020, på bestilling av The Astrid Lindgren Company).
Deretter må den energiske seksåringen Kajsa Krabat stille opp for å redde julefeiringen etter at bestemor brekker foten, og du skal ikke se helt bort ifra at den nebbete gjøkens historier samtidig redder julen til de forkjølede ungene. Noen burde virkelig sjekke om gjøk også fungerer som en kur mot Covid. Mens «Donald Duck og vennene hans ønsker god jul» retter seg mot alle aldersgrupper (og sikkert er mest populært blant fullvoksne nostalgikere), sikter «Jul med Astrid Lindgren» inn de minste barna.
Det er vanskelig å forestille seg at dette vil ha kjempestor appell for særlig mange over seksårsalderen, eller har det som trengs for å bli en fremtidig juletradisjon. Noen av kortfilmene fungerer bedre enn andre («Per Pusling» er den mest polerte, «Kajsa Krabat» er utstyrt med det mest naturlige dubbesporet), og de fleste er skikkelig koselige - men alle føles veldig kondenserte, og mest en vag skisse av Lindgrens historier.
Qvisten-studioet har animert dem alle i forskjellige stiler, noe som forsikrer at hver og en har sitt eget særpreg. Det bør nevnes at den svenske originalversjonen dessuten inkluderte jule-relaterte klipp fra eldre Lindgren-serier med Pippi Langstrømpe og Tjorven, men de er fjernet fra den norske kinoutgaven. Jeg kan ikke påstå at «Jul med Astrid Lindgren» fungerer optimalt som være seg Donald-substitutt, fullverdig kinofilm enn en feiring av Lindgrens betydelige kulturarv, men som et digitalt leveringssystem for tidlig julestemning er dette fortsatt en trivelig time for de minste.
