– De gjorde det ikke fordi de er barbarer. Eller fordi de faktisk ville vende tilbake til 600-tallet. Knusing av eldgamle templer og statuer var noe IS gjorde som merkevarebygging. De oppførte seg som laivere i et slags middelalderspill, til ære for kameraene, sier Jesper Huor til Dagsavisen.
I 2015 ble ruinene i ørkenbyen Palmyra i Syria stormet av den ekstreme terrorgruppa Den islamske staten, alias IS/Daesh.
IS-soldatene sprengte templer som hadde stått i tusen år. Mens kameraene rullet, knuste opprørerne statuer, søyler og andre antikviteter.
Virale videoer
Videoer av unge menn som hakket løs på det de kalte «avgudsbilder» gikk viralt.
Andre filmer viste hvordan bomber reduserte tusen år gamle templer til rykende støvhauger. Ofte i sakte film, med suggererende musikk i bakgrunnen.
– Om ingen filmet, hadde de ikke giddet å ødelegge noe. Selve poenget var å gå viralt. IS-soldatene behandlet det hele som en slags dokusåpe. Som «Robinson-ekspedisjonen» – uten kameraene ville det ikke vært folk på den øya. Uten kameraene ville ikke IS knust Palmyra.
– IS uttalte veldig ofte at de var imot bilder, imot avguder. Men i praksis var de eksperter på det, på effektiv bildebruk i vår knappe oppmerksomhetsøkonomi. De lyktes med å nå ut, sier Huor.
Les også: Alt er krise. Skal man le eller gråte? Polen har svaret (+)
Knus de falske gudene
Jesper Huor har, sammen med Anders Rydell, skrevet boka «Knus de falske gudene: Palmyra og krigen mot kulturarven».
I boka forteller de to svenske journalistene om hvorfor og hvordan jihadistene gikk inn for å ødelegge de eldgamle levningene etter tidligere sivilisasjoner.
– Vi gjorde det på jævelskap, for å spytte dere i ansiktet. For å føkke med dere og føkke med verden, sier en av IS-soldatene Huor intervjuet i boka.
Ødelagte antikviteter
Men det skjedde ikke tilfeldig eller spontant. Tvert om:
– En virkelig fascinerende ting som ble stadig mer tydelig for meg jo mer jeg fant ut om IS’ forhold til ødelegging og plyndring, er at IS hadde et stort byråkrati rundt dette. En plan, sier Huor.
Les også: Vinterferie? Dette skjer!
Ofte ble store og tunge ting som ville være for kompliserte å flytte, forsøkt ødelagt. Templer, søyler, store statuer ble forsøkt hakket i stykker eller sprengt, mens kamera gikk.
IS plyndret museer
Men mindre ting, som statuer, krukker og andre museumsgjenstander, ble sjeldnere ødelagt. De ble oftere stjålet og smuglet ut av museene der de ble oppbevart.
Det er her IS’ plyndringsbyråkrati kommer inn i bildet:
– Man kunne søke seg jobb som plyndrer, og få oppdrag fra ledelsen. «Ta den og den statuen, og gjem den». Også arkeologer var med på dette arbeidet. Mange gjenstander ble gravd ned for oppbevaring. Forretningsideen var å selge ting senere, når verdens øyne vendte seg bort fra Syria, forklarer Huor.
Antikviteter på svartebørs
Som nå, når verden heller ser til Ukraina og Gaza. Plutselig begynner det å dukke opp syriske antikviteter på det svarte markedet. De har ligget lagret i ti år, ofte hos kjøper.
– Salg av antikviteter var en viktig del av finansieringen av IS’ virksomhet, sier forfatteren.
Det strider også med IS’ budskap utad, som handlet om at de falske gudsbildene måtte ødelegges.
– Skal man være rettroende, er det også syndig å selge små statuer. Men det handlet aldri om rett tro. Det handlet om at IS oppdaget at Vesten brydde seg om disse gjenstandene, og utnyttet det på best mulig måte for seg selv, sier Huor.
Blod-antikviteter
Plyndring, smugling og salg av antikviteter er en svær del av den illegale økonomien internasjonalt.
– Det er mindre farlig og gir lavere straff enn å smugle dop eller våpen. Det fins en hel industri som jobber med hvitvasking av disse antikvitetene. De utstyres med falske sertifikater som «beviser» at de er lovlig kjøpt og godkjent for salg og videresalg. Men egentlig er det tjuvgods, ofte stjålet i kriger og konfliktsoner som Syria. Det er blodantikviteter, sier Huor, med en referanse til bloddiamanter, som er hentet ulovlig ut og ofte brukes til å finansiere kriger.
Kardashian og gullmumien
Et nesten komisk eksempel på at ikke bare privatpersoner blir lurt på det illegale antikvitetsmarkedet, har en superkjendis i en sentral rolle.
– I 2018 innviet The Metropolitan Museum of Art et nytt rom for å vise fram en egyptisk gullmumie de hadde kjøpt. Museet, som er et av verdens mest prestisjetunge, hadde invitert en rekke kjendiser til New York for å kaste glans over arrangementet.
Kim Kardashians gullkjole
En av kjendisene var Kim Kardashian, som stilte i en glitrende gullkjole som matchet gullmumien.
– Kardashian tok en selfie med mumien. Bildet gikk viralt. The Met var veldig fornøyde, det var jo reklame de ønsket, sier Huor.
Helt til bildet deres nådde Egypt.
– En gravplyndrer som så bildet. Han ble sur. Det var nemlig han som hadde gravd opp mumien. Problemet hans var imidlertid at han ikke syns han hadde fått godt nok betalt. Så han kontaktet myndighetene og røpte alt, sier Huor.
Gravplyndrerens historie
Mumien var med andre ord ikke “funnet” på 1800-tallet, slik ekthetsbeviset hevdet. Gravplyndreren hadde gravd den opp i 2012, da det var mye oppstyr rundt daværende egyptiske presidenten Hosni Mubarak.
– Papirene var falske. The Met hadde ikke sjekket godt nok. Det var kjempepinlig for dem.
Det er en historie som viser at selv de antatt mest kompetente institusjonene kan bli lurt. Eller velger å la seg lure, ved ikke å sjekke godt nok. Publikum vil jo gjerne se vakre gamle ting på museer.
– Moralen er kanskje like gjerne at om man skal drive på i denne svarte økonomien, så må man sørge for å betale alle de involverte skikkelig, spøker Huor.
«Indiana Jones»
Jesper Huor ble interessert i Palmyra i Syria da han leste en kort artikkel om noen heroiske arkeologer som reddet ut gjenstander fra museene der rett før IS inntok byen. Noen lykkes ikke, og ble skutt.
– Jeg så for meg en slags Indiana Jones-aktige helter som rømte av gårde med flotte statuer mens kulene hylte om ørene på dem. Et ekte actioneventyr. Så jeg ville vite mer, sier han.
«Herr Palmyra» henrettes
Knus de falske gudene starter med en svært dramatisk. Den 18. august 2015 blir en 82 år gammel mann halshugget mens tilskuere tvinges til å se på.
Mannen het Khaled al-Asa’ad, men kaltes «Herr Palmyra» fordi han hadde viet livet til å beskytte oldtidsbyen og dens skatter.
– Herr Palmyra var en slags helt. Men en grå helt. Han kjempet og døde for statuene. Men han samarbeidet også tett med Bashar al-Assads regime. Samtidig som han sto i ruinene og snakket så vakkert om dem til herskere og statsoverhoder, fantes det også et aldeles grusomt fengsel i Palmyra, der Assad-regimes uønskede elementer ble sendt for å dø, sier Huor.
Antikviteter eller mennesker?
Det er bare en av gråsonene han og medforfatter Anders Rydell belyser i «Knus de falske gudene»:
– Hvordan vekter man tingenes verdi versus menneskelivs verdi i krig? I valget mellom antikke statuer og levende barn, må man jo hjelpe barna. Samtidig er ting ikke bare ting. De er også følelser, tradisjoner, helligdommer, og dels også turisme og inntekt.
– Det er noe dobbeltmoralsk, egentlig ganske hyklersk, i å late som man alltid verdsetter liv så høyt, når det beviselig dør barn i krig stadig vekk, sier Jesper Huor, forfatteren av Knus de falske gudene, som er oversatt til norsk av Trude Marstein.
Les også: Polen-topp om «EU-hær»: – Må være forsiktige med hva vi sier
Les også flere forfatterintervjuer, bokanmeldelser og litteraturnyheter på Dagsavisens boksider
