---
5
Eigil Berg
Bokhyllest
Eigil Berg
---
I fjor tok Eigil Berg farvel med sitt New Jordal Swingers. Det vil si, en ekstrakonsert i Elverum forleden minner oss om at det aldri er over før det er over. De holdt på i over 50 år, i mange av disse årene som en av Norges aller mest populære grupper. Før dette hadde Berg vært frontmannen i 60-tallets poppionerer Morgans. Merittlista er i orden. Dette understreket han også med selvbiografien «I musikkens tjeneste», som er kommet i tre opplag siden utgivelsen i 2023.
I senere år har Eigil Berg gitt ut en liten rekke soloplater som viser ham som en stadig mer moden visekunstner. På albumet «Nye Spor» fra 2018 trakk jeg paralleller til Erik Bye i omtalen. Denne kunsten perfeksjonerer han med den nye utgivelsen. Som i tillegg har en større grunnleggende idé: Tittelen «Bokhyllest» refererer til at hver av sangene er inspirert av bøker Berg har hatt i hylla. De nye tekstene er av Ingvar Hovland, som har skrevet for Berg før, og også Vamp, Elle Melle, Lars Martin Myhre og mange andre.
Les også: ULD var ukjente for et halvt år siden - kan vinne tre Spellemannpriser nå
De fleste nye sangene er sparsommelig arrangert, slik at Eigil Bergs stemme og pianospill kommer til sin fulle rett. Men også med en ny attraksjon: Denne gangen har han fått med seg den allsidige Stian Carstensen, som setter et distinkt preg på musikken med sine trekkspilltoner. Her hører det med en historie om at Carstensen gjorde sin TV-debut som 11-åring i ungdomsprogrammet «Halvsju» i 1982, mens New Jordal Swingers var husband. Carstensen briljerer igjen på dette albumet.
Albumet begynner så «rocka» som det blir i denne sammenhengen med «Sønn av Pan», inspirert av Knut Hamsun. Ellers er de nye sangene for det meste rendyrket visesang av den ordentlig gamle skolen. Ikke engang «visepop» er et dekkende begrep. Desto bedre når tekster og melodier er så sterke som dette.
Les også: Bill Fay gjorde et av tidenes beste comeback
Et par av sangene er rene hyllester til visesangen i seg selv. «Artisten» er en videreføring av Alf Prøysens «Tekst, tone og trubadur», en av hans «Lørdagsstubber» som først ble trykket i Arbeiderbladet. Den nye versjonen tar godt vare på oppfordringen om å gi sin elskede en sang som får fram de helt store følelsene.
«Hvorfor synges det viser» er en lignende lovsang til sjangeren, og samtidig en hyllest til de velkjente røde og blå visebøkene som halve landet hadde i bokhyllene. For noen av oss som er litt eldre minner den om 51 år gamle «Byfolkevise» med gruppa Snu. Ingen melodisk likhet altså, bare tematisk, og den er like fin.
Tre av tekstene er frie gjendiktninger av den franske poeten Arthur Rimbaud (1854 – 1891). Her får vi albumets mest gripende tekst, i «Hosiannasangen», med sitt mørke blikk på forholdet mellom kriger og religion. Den har dessverre ikke mistet sin aktualitet gjennom de siste 150 årene.
Bare én av tekstene er skrevet av en av de gamle forfatterne selv, André Bjerkes «Regnbuen». Her er Carstensens trekkspill og strengeleken til Geir Sundstøl en fornøyelse i seg selv. Knut Hamsun får et nikk til med den korte pianoinstrumentalen «Gatelangs», som er inspirert av «Sult». «Stemmen fra havet» kommer fra Alexander Kiellands «Garman & Worse». I dette tilfellet er det lydbølgene fra saksofonen til Bendik Hofseth som målbærer denne stemmen.
Les også: Laura Nyro - den beste sangeren du kanskje ikke har hørt
De tre siste sangene er resirkulerte fra tidligere album, men passer perfekt inn i det nye opplegget. To av de fineste kommer til slutt, med tekster basert på Ernest Hemingways «Sneen på Kilimanjaro» og «Elven med det store hjertet». Spesielt den siste, en ballade med celloakkompagnement fra Marit Klovning er helt nydelig. Disse to ble produsert av Nils Bjarne Kvam, som spilte med Eigil Berg i Morgans i 1968, og senere styrte innspillingen av mange av platene til New Jordal Swingers. Kvam døde i 2022, Berg skrev fine minneord til ham her i avisa, så dette blir samtidig en vemodig avskjed etter mange års samarbeid.
Alle referansene til bøkenes verden gir albumet en overordnet helhet, men hvis ikke Eigil Berg hadde forklart oss sammenhengen på forhånd kunne vi godt hørt dette som 13 sanger som klarer seg utmerket hver for seg. For de som går til anskaffelse av CD eller LP-plate er tekstene trykt ved siden av fine bilder av de gamle bokomslagene. «Bokhyllest» er et usedvanlig godt gjennomført konseptalbum.
