---
5
JAZZ
Eyolf Dale
When Shadows Dance
Editions
---
Det har vært en god start på året for alle med kjærlighet til den klassiske pianotrioen, et format med dype røtter i jazzen, veldreid så det holder. Et av de fineste bidragene så langt i år er ferske «When Shadows Dance», fra den eminente pianisten Eyolf Dale med Per Zanussi på bass og Audun Kleive på trommer.
Les også: Mathias Eick med jazz til trøst, håp og ettertanke
Dale har levert vellyd i ulike formater, senest i fjor fikk vi et vellykket samarbeid mellom pianistens trio og Kringkastingsorkesteret på albumet «The Space Between Two Notes». Men nå er det altså pianotrioen alene som gjelder. Det er et format Dale setter pris på å boltre seg i, for som han sa det i et intervju med herværende avis da han debuterte med denne gode gjengen tilbake i 2021: «Det har noe med å vite hva vi vil si, hva vi har å komme med som pianotrio. Med unntak av solospill er trioen det ultimate formatet for piano i jazzen.»
«Being» ble heldigvis ikke det siste albumet fra denne gjengen. Deres nye album er det tredje i rekken. Og det sterkeste så langt fra en trio som gyver løs på et knippe veldreide låter signert bandleder Dale, som selv briljerer med energisk, gjennomgående smakfullt melodisk og rytmisk lekent spill, som i den lett funky åpningslåten «Distilled», en låt som også viser noe av det gode og tette samspillet etter et høyt antall konserter. Dale har funnet seg en gruppe han åpenbart trives i, og som åpenbart trives sammen.
Les også: Kjetil Mulelid Trio: Melodisk, melankolsk og vakkert
Og dette er noe av styrken deres. For selv om låtene er signert Dale, handler mye her om den kollektive utforskingen av musikken, de lekne musikalske samtalene mellom tre lyttende musikere som vrir og vender på Dales lyriske vendinger. Trioen makter å gjøre dette til en gjennomgående interessant musikalsk reise, der ikke bare de enkeltes spill, men også det kollektivet drivet, spenningen mellom de tre musikerne, er givende å følge.
Les også: Pumpegris med fandenivoldsk felesvir
Det hjelper også at dette er en variert reise, gjennom elementer fra ulike musikalske tradisjoner og ulike stemninger, fra heftig driv på «Flickering Lights», et lekent høydepunkt, til mer drømmeaktige, meditative, stemninger, på en ballade som «Silent Shores» og den myke landingen i «Fading Memories», som pakker den gryende våren inn i harmonisk vellyd. Et vakkert punktum for et strålende album.
