Hovedtyngden av det litterære establishment trengte seg sammen i førsteetasjen i det nye «Litteraturens Hus» i Wergelandsveien i går. Anledningen var De norske Bokklubbenes presentasjon av bok nr. 100 i Århundrets bibliotek, og til kåringen av 1990-tallets ti beste bøker.
Stor interesse
Når Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter» nå presenteres i ett bind, er samtlige av de hundre beste og mest sentrale bøkene i det 20. århundre komplett og samlet i en stor serie. Den litterære kanon som ligger til grunn for serien ble valgt i 1991, derfor denne ekstrautnevnelsen av 90-tallets beste bøker. I løpet av 16 år er samtlige av «kanonbøkene» nå tilgjengelige i eget «bibliotek» og utstyrt med hvert sitt forfatterhefte, der forfatteren og verket presenteres. Det er litteraturprofessor Hans H. Skei og professor Liv Bliksrud som har ansvaret for heftet om «Sigrid Undset».
Torhild Viken, som har vært redaktør for «Århundrets Bibliotek» kunne i forbindelse med utgivelsen av bok nummer 100 fortelle om en stadig stor interesse for «Kristin Lavransdatter», også internasjonalt. I disse dager kommer en helt ny engelskspråklig utgave av Sigrid Undsets verk.
Skuespiller Juni Dahr var også til stede og leste fra verket.
Solstad
Kulturminister Trond Giske, våken og opplagt etter en lang valgvake presenterte de ti beste bøkene på 1990-tallet, etter først å ha formidlet sin store begeistring for bokkåringer.
Strålende, hevdet kulturministeren, som ser slike lister som gode grunnlag for heftige debatter og krasse motlister, og i siste instans som god propaganda for økt leselyst.
Som nevnt var det Dag Solstads roman «Genanse og verdighet» fra 1994 som fikk flest stemmer av samtlige ti bøker.
Solstad var selv til stede og uttrykte litt forbeholden begeistring for bokkåringer: Man kan si mye om slike kåringer, men akkurat i dag er jeg for, sa forfatteren som innrømmet at det var en stor ære å bli tildelt topp-plasseringen.
Coetzee og Byatt
Dag Solstad var ellers i godt selskap. Blant de ni andre utvalgte, finner du bøker som A.S. Byatts «Besettelse» og J.M. Coetzees «Vanære».
Litteraturprofessor Hans H. Skei kommenterte lista ved å si at den gjenspeilet den vestlige litteraturens svakt dalende dominans. Likevel er det fortsatt den engelskspråklige litteraturen som tar mest plass.
Når det er hele fire nordiske navn pålista, nemlig to svenske og to norske forfattere kan dette naturligvis sies å være uttrykk for en type nærsynthet, men en nærsynthet som kan aksepteres, mente professoren.
Samtlige av de valgte forfatterne har vært tydelige og synlige i det norske litterære landskapet de siste årene.
Det er også gledelige at lista inneholder hele fire kvinnenavn, det er som man nesten må tro det har vært kvotering, mente Skei.
Til sammen representerer disse bøkene over 4000 sider med god litteratur, med Don de Lillos «Underverden» på over 800 sider i den ene siden av skalaen, og Solstads vinnerbok «Genanse og verdighet» med 134 sider i den andre enden.
