VAMPYRFILM
«Only Lovers Left Alive»
Manus & regi: Jim Jarmush
USA/England/Tyskland/Frankrike, 2013
Fakta: Jim Jarmusch lager ikke nok film. Den siste («The Limits of Control») kom for fem år siden, og ble ikke engang satt opp på ordinære kinoer her hjemme. Det er et sykdomstegn at det stadig blir vanskeligere for unike talenter å få finansiert filmprosjektene sine, og at de må sløse bort mesteparten av tida på å tigge penger. Så her er en utopisk drøm: hvis folk som for eksempel Brett Ratner, Michael Bay og Shawn Levy kuttet ned budsjettene sine med en tiendedel, kunne de pengene ha blitt brukt til å finansiere nye filmer av eksentrikere som Jarmusch, David Lynch og Alejandro Jodorowsky. Verden hadde blitt et bedre sted, det ville blitt mye mer spennende å gå på kino og vi kunne alle leve sammen i harmoni. Kumbaya. Men tilbake i virkeligheten er vi heldig hvis får en ny film av disse folka et par ganger i tiåret. «Only Lovers Left Alive» er en vampyrfilm Jim Jarmusch-style, så det betyr at blodsugerne er langhårede hipsters som har meldt seg helt ut fra menneskenes verden, mens de klamrer seg til fortidens kulturskatter. Det eneste som gjør et evig liv verdt å leve.
I yngre dager vanket vampyren Adam (Tom Hiddleston) sammen med folk som Lord Byron og Mary Wollstonecraft, men nå har han for lengst snudd ryggen til hele menneskeheten. Eller «zombiene» som han kaller dem. Adam tilbringer tida i et forfallent kråkeslott i ruinene av Detroit, mens han komponerer tung postrock (egentlig komponert av Jim Jarmuschs eget band «SQÜRL»). Han kan sine gitarer, denne vampyren, og har bygd opp en trofast fanskare som er like tiltrukket av mystikken som musikken. Deppehodet Adams eneste kontakt med omverdenen er den milde rockeren Ian (Anton Yelchin), som kan skaffe alt han måtte trenge. Det siste Adam bestiller av Ian er en pistolkule i tre. Offisielt for et «kunstprosjekt», men egentlig fordi han vurderer å begå selvmord. Det eneste som forhindrer ham er en Skype-samtale fra kona Eve (Tilda Swindon), som er evig livsglad og vanker sammen med en sykelig Christopher Marlowe (John Hurt) i Tangier. Hun drar til Detroit for å bli gjenforent med Adam, og kjærligheten de har for hverandre er total.
Det skjer egentlig ikke så mye i «Only Lovers Left Alive»: Adam og Eve kjører rundt i Detroit på natten, ser på fødehjemmet til Jack White og besøker et forfallent teater som er bygget om til en parkeringsplass. De drikker blod kjøpt fra en kontakt på et lokalt sykehus, og nyter den heroinaktige rusen sammen. Ingen grunn til å jakte på mennesker som er fulle av sykdommer.
Fredelig og harmonisk, helt til Eves bortskjemte lillesøster Ava (Mia Wasikowska) kommer uanmeldt på besøk, for å føkke opp idyllen deres. I likhet med de fleste Jarmusch-filmer er «Only Lovers Left Behind» en stemningsreise i bedagelig tempo, som bare har vage konturer av en historie. Filmen mister fokuset så fort Adam og Eve er nødt til å reise tilbake til Tangier, og slutten er ikke overvettes tilfredsstillende - men på veien dit er det sannelig mye å sette pris på. Ikke minst at Jarmusch har grabbet tilbake vampyrsjangeren fra fjortisene og skapt blodsugere som hadde sklidd rett inn i en rocka hipster-versjon av Anne Rices’ «Interview with a Vampire». Mer enn noe annet er dette en hylles til Jarmuschs egne forbilder, og en melankolsk skildring av hvordan hans generasjon akter ut å gå ut i den lange natten.
Deler du preferansene/referansene til Jarmusch vil du føle deg hjemme her. En verden full av gamle LP-plater, analogt musikkutstyr, beatpoeter, libertinere og litterære genier. Du kan bare kaste et raskt blikk på veggen hjemme hos Adam, som er full av falmede fotografier av gamle venner og forbilder som William Burroughs, Kafka, Lou Reed og David Foster Wallace. Hvis du har evig liv i en døende verden, har du ikke noe annet enn kjærlighet, musikk og kulturminner å klamre deg til. Noe sier meg at dette en av Jim Jarmusch’ mest selvutleverende filmer; en velspilt, stemningsfull, skranglete, sørgmodig og severdig raring.
