5
DRAMA
«Promising Young Woman»
Regi: Emerald Fennell
England/USA - 2020
Denne kontroversielle provokasjonen kombinerer to sjangre som tradisjonelt ikke passer så skrekkelig bra sammen: en del romantisk komedie og en del «rape & revenge»-thriller. «Promising Young Woman» er en kritikerrost prisvinner med fem Oscar-nominasjoner (for blant annet beste film, regi og kvinnelige hovedrolle). Ikke verst for en regidebut filmet på forholdsvis lavt budsjett i løpet av tre raske uker. Resultatet er såpass polariserende at den første testvisningen under Sundance-festivalen angivelig endte med rasende slagsmål mellom publikummere. Så ja, «Promising Young Woman» kan vekke sterke følelser, og plugger seg rett inn i den amerikanske tidsånden. En etsende syrlig satire om konsekvensene av seksuelle overgrep, psykologiske traumer, hevnbegjær og slibrige menn som er vant til å slippe unna med svinete oppførsel.
Selv tittelen er dyppet i et tykt lag med sarkastisk ironi: «A Promising Young Woman» er en referanse til studenten Brock Turner, som i 2015 voldtok en bevisstløs pike bak en søplekontainer etter en skolefest. Dommeren lot ham slippe unna med en symbolsk dom, fordi saken var jo først og fremst en personlig tragedie for denne «lovende, unge mannen». Han kunne jo ha blitt en høyesterettsdommer, akkurat som Brett Kavanaugh. Offeret for voldtekten hadde mest seg selv å skylde, for hun var jo en full kvinne som burde passe bedre på seg selv.
[ Moderne nomader jakter en ny framtid i et mørbanket USA (+) ]
Cassandra Thomas (Carey Mulligan) tilbringer kveldene på nattklubber og barer mens hun spiller sørpe full, lettsindig og forsvarsløs, vel vitende om at det bare er et tidsspørsmål før en bekymret «gentleman» kommer bort for å tilby seg å kjøre henne trygt hjem. Eller eventuelt dra henne diskret hjem, for å ha rask sex med en bevisstløs kvinne som ikke er i stand til å yte motstand. Cassandra er imidlertid veldig sober, og definitivt ikke et lett offer. En hevnende engel som deler ut straff til menn som gjør seg fortjent til det. Menn som stikker fingrene i trusa på bevisstløse kvinner, og etterpå unnskylder seg impotent med at «men jeg er jo en snill fyr!». Etterpå noterer Cassandra kveldens fangst i en liten notatbok full av navn og streker. Noen er skrevet i blått blekk, andre i rødt. Vi får ikke vite hva hun gjør med de verste mennene, men kan anta at ingenting bra skjedde med karene markert i rødt.
For noen år siden var Cassandra en dyktig legestudent med alle forutsetninger for å ha et vellykket liv, men hun hoppet av studiene etter at en traumatisk hendelse rammet bestevenninnen Nina. I en alder av tretti lever Cassandra fortsatt på jenterommet hjemme hos foreldrene Stanley (Clancy Brown) og Susan (Jennifer Coolidge). På dagtid jobber hun i en kaffebar drevet av hennes eneste venn: Gail (Laverne Fox). På kvelden kler hun seg opp og drar ut på jakt etter rovdyr. En form for selvterapi og traumebearbeiding som understreker at Cassandra slett ikke har det bra. Hun har blackouts, voldsomme utbrudd og er psykisk syk. Plasserer seg selv i fare, og provoserer frem situasjoner hun ikke har kontroll over. Men alt bedrer seg etter at hun møter den sympatiske barnelegen Ryan (komiker og «Eight Grade»-regissør Bo Burnham), som kan bli en trygg kjæreste.
Hevntoktet trappes ned mens romantikken tar overhånd, før den trappes opp til å inkludere advokater som forsvarer voldtektsforbrytere med skitne triks, autoriteter som lar ressurssterke studenter slippe unna med overgrep og kvinnene som unnskylder dem – personifisert i rask rekkefølge av Alfred Molina, Connie Britton og Alison Brie. «Promising Young Woman» sjonglerer en masse forskjellige toner, som holder oss i konstant uvisshet og filmen i konstant ubalanse. En del øyeblikk er oppriktig morsomme, andre oppriktig ubehagelige. Vi aner aldri hvor historien er på vei, og vil garantert ikke kunne forutsi vendingene den tar. Filmen er mer opptatt av å antyde enn å vise, så voldsomhetene holdes til et nødvendig minimum. Men slutten røsker skikkelig, og vil sikkert bli i meste laget for noen. Jeg er heller ikke i tvil om at «Promising Young Woman» vil bli aktivt hatet av folk som i fullt alvor har brukt hastagen «ikkeallemenn» på Twitter.
[ Frustrert av å vente på at Oslo skal åpne kinoene ]
Den britiske regissøren/manusforfatteren/produsenten Emerald Fennell er ellers mest kjent for TV-serien «Killing Eve» (og for å ha portrettert Camilla Parker Bowles i «The Crown»). Hun er den første kvinnelige regidebutanten til å noensinne bli Oscar-nominert for beste film, la gå at «Promising Young Woman» plugger seg inn i tidsånden på en måte som muligens appellerte litt ekstra til et Oscar-akademi som sliter med å bevise sin relevans. Jeg har litt vanskelig for å tro at et såpass konfronterende og ukonvensjonelt ballespark ville ha sanket så mange Oscar-nominasjoner i et mer normalt år, men det er sikkert et slags sunnhetstegn.
