---
4
FILM
«Holy Spider»
Regi: Ali Abbasi
Da./Ty./Sv./Fr. - 2022
---
I årenes løp har vi skrevet mye om iranske myndigheters forfølgelse av landets filmkunstnere, og om noe ser tilstandene bare ut til å ha forverret seg de siste årene. Så det krever en god porsjon fryktløshet å gi seg i kast med det iranske samfunnets behandling av kvinner, særlig i et klima der hele verden vemmes av moralpolitiets drap på Mahsa Amini - som den siste tiden har pisket opp protester og demonstrasjoner i en skala Iran ikke har opplevd siden revolusjonen i 1979. Det teokratiske presteveldets reaksjon vært nådeløs brutalitet. «Holy Spider» tar sitt utgangspunkt i virkelige hendelser, og er en ubekvem blanding av et sosialrealistisk, samfunnskritisk drama og strømlinjeformet seriemorder-thriller. Litt av et stilskifte for den dansk-iranske regissøren Ali Abbasi, som sist var å se på kino med troll-dramaet «Grensen» (2018) og til neste år er aktuell med HBOs dystopiske storsatsning «The Last of Us».
Året er 2001, og den hellige byen Mashhad er hjemsøk av en psykopat som angriper det iranske samfunnets mest sårbare og vanskeligstilte: prostituerte kvinner. Da journalisten Rahimi (Zar Amir-Ebrahimi) ankommer byen har ti kvinner blitt myrdet; den siste i rekken en nedkjørt alenemor som ble kvalt i en trappeoppgang. Som enslig, kvinnelig reporter er Rahimi allerede en outsider i det iranske samfunnet, som knapt får lov til å sjekke inn på hotell uten en ektemann og stadig får mugne kommentarer om at hun må dekke til håret sitt bedre.
Etter at hun ble seksuelt trakassert av en avisredaktør hjemme i Teheran har Rahimi fått et rykte som umoralsk og løsaktig (noe som har klare paralleller til hovedrolleinnehaver Zar Amir-Ebrahimi egne opplevelser før hun flyktet fra Iran i 2008), så hun slår seg sammen med den mer regimevennlige krimreporteren Sharifi (Arash Ashtiani) for å få lettere tilgang til informasjon om drapene. Sharifi får jevnlig telefoner fra seriemorderen, som hevder at han slett ikke er noen simpel drapsmann. Han er en hellig kriger som fører en «Jihad mot synd», og akter å «rense gatene for horer» i Imam Rezas navn.
Seriemorderen er kjent i media som «The Spider», men for oss er ikke identiteten hans et mysterium. Vi får umiddelbart vite at disse bestialske drapene er begått av familiemannen Saeed (Mehdi Bajestani), som har kona Fatima (Forouzan Jamshidnejad) og tre barn ventende hjemme mens han jakter etter ofte på scooteren sin. En krigsveteran og bygningsarbeider som føler at han ble skapt for et høyere kall. Mer en stakkarslig skikkelse enn et skremmende monster, som ser ut til å være drevet av psykiske problemer, seksuell frustrasjon og religiøse vrangforestillinger. Mens «Edderkoppen» sprer frykt blant byens kvinner føler en del «rettroende muslimer» at han gjør en samfunnstjeneste ved å utrydde umoralske kvinner. Politimyndighetene virker middels interessert i å pågripe morderen, så Rahimi plasserer seg i stadig større fare for å fange ham selv. Hun blir forfulgt av skumle skikkelser, trakassert av slibrige politimenn og konstant umyndiggjort av mennene rundt seg – men er omtrent den eneste som aktivt går inn for å løse saken.
Saeed rekker å myrde 16 kvinner før han til slutt blir arrestert, og det som skjer etterpå er enda mer opprørende. Han blir hyllet som en muslimsk martyr av en foruroligende stor andel iranske menn, og myndighetene ser ut til å gjøre et krafttak for å skjerme ham. Saeed påstår selv at han «gjorde alt for Allah», og er skråsikker på at de religiøse autoritetene i Mashhad vil sørge for at han slippes fri for å fortsette sitt hellige korstog mot urene kvinner. I mellomtiden intervjuer Rahimi en mor som hevder at hun er lettet over at hennes syndige datter ble myrdet, og Saeeds kone Fatima blir overøst av støtte og gaver i nærmiljøet. Ektemannen hennes er jo en helt. «Holy Spider» lar oss tilbringe mye tid sammen med Saeed, men dette er ikke en thriller om menn som hater kvinner. Mer et rasende drama om et helt samfunn som hater dem.
Ali Abbasi skildrer en nasjon der religiøs fanatisme, statlig sanksjonert kvinnehat og systematisk undertrykkelse kan opphøye en stakkarslig, psykotisk drapsmann til en folkehelt. Jeg har ikke et stort problem med at drapene på disse kvinnene er skildret i såpass nådeløse, grimme scener, som ser ut til å utspille seg i realtid. Men jeg må innrømme at det var skuffende å oppdage at rammehistorien med journalisten Rahimi er til stor del oppdiktet, og at hendelsene som leder opp til pågripelsen av Saeed Hanaeid er tilsvarende fiktiv. Å dikte opp såpass mye rundt en virkelig mordsak er problematisk (hvor mye jeg enn misliker det ordet), og å viske ut grensene mellom fakta og fiksjon i en historie med så mye politisk slagkraft står i fare for å forminske det som burde være et nådeløst frontalangrep på et døende regime.
Men skildringen av den systematiske undertrykkelsen føles uansett ubehagelig autentisk. Irans departement for «kultur og islamsk veiledning» gjorde sitt beste for å forhindre at «Holy Spider» ble laget. Deretter fordømte de både filmen og Cannes-festivalen i sterke ordelag, rasende over at hovedrolleinnehaver Zar Amir-Ebrahimi ble tildelt prisen som beste kvinnelige skuespiller - før de truet enhver iransk innbygger involvert i filmproduksjonen med streng straffeforfølgelse. Heldigvis ble «Holy Spider» spilt inn i Jordan med iranske skuespillere som lever i eksil, så de slipper forhåpentligvis unna presteveldets impotente vrede.
