Debatten har gått høyt de siste dagene rundt Store norske leksikons oppslagsartikkel om rasisme. Onsdag publiserte idéhistoriker Dag Herbjørnsrud en omfattende gjennomgang av Store norskes rasisme-artikkel, på nettsidene til Antirasistisk senter. Her kritiserte han at daværende Store norske-redaktør Aksel Braanen Sterri gjorde flere endringer i den opprinnelige artikkelteksten om rasisme. «Bagatelliserer Hitlers rasisme», «utvanner rasismebegrepet», er blant karakteristikkene Herbjørnsrud bruker om endringene.
Les også: Bagatelliserer Hitler og åpner for rasetenkning
Både Sterri og sjefsredaktøren for Store norske leksikon har slått tilbake mot kritikken i innlegg på Antirasistisk senters nettsider.
Oppslagsartikkelens forfatter er Torgeir Skorgen, førsteamanuensis i tysk litteratur og kulturhistorie ved Universitetet i Bergen, og forfatter av en rekke bøker og vitenskapelige publikasjoner om rasisme, antisemittisme og europeisk idéhistorie. Han skrev artikkelen på oppdrag for Store norske leksikon i 2003. Dette skjedde som følge av en større debatt blant annet i Dagsavisen rundt Store norskes oppslagsartikkel om rasisme, etter kritikk fra Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark i boken «Blanke løgner, svarte sannheter» (2002). Store norske bestemte seg deretter for å bestille en ny leksikonartikkel om rasisme, som ble publisert i 2003.
Fra 2013 til 2015 var statsviter og nå filosofistipendiat Aksel Braanen Sterri redaktør i Store norske, og gjorde i 2014 flere endringer i Skorgens artikkel. Skorgen forteller at han ikke ble gjort oppmerksom på endringene før i 2016.
[ Les også: Store Norske svarer: «Uredelig fra Herbjørnsrud» ]
– Jeg har aldri vært i kontakt med Sterri. Jeg fikk ikke vite om disse endringene da de skjedde. Da kunne jeg gitt respons og bidratt. Artikkelen var da ti år gammel og det var naturlig å revidere den. Det er en redaktørs oppgave. Men når tendensen i artikkelen forandres, burde jeg vært konsultert. At det gjøres såpass store endringer i noe jeg har skrevet uten at jeg er involvert, har jeg ikke opplevd før, sier Skorgen.
– Jeg ble klar over tendensen i endringene først når jeg leste Herbjørnsruds artikkel. Det mest bekymringsfulle er at endringene har en tendens til å relativisere tanken om at menneskeraser er kulturelt skapte. Selv om det helhetlige budskapet i artikkelen er beholdt, sier Skorgen.
Revisjon
Statsviter og filosofistipendiat Aksel Braanen Sterri. Foto: NTB Scanpix
– Det er en absurd påstand at jeg skulle relativisere raseteori gjennom endringene i artikkelen. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i overhodet. Dette må Skorgen begrunne bedre, kommenterer Aksel Braanen Sterri.
I Dagsavisen i går uttalte Sterri at han tar selvkritikk for at han gjorde endringene. «Redaktører skal ikke gjøre substansielle endringer. Det har til dels skjedd her. Der tar jeg selvkritik» uttalte Sterri.
«Det er uvanlig at en redaktør endrer meningsinnhold, det er fagekspertenes oppgave. Noe meningsinnhold er blitt endret her», uttalte ansvarlig redaktør for Store norske leksikon Erik Bolstad til Dagsavisen igår.
Skorgen reagerer på endringene fra leksikonredaktøren, men er ikke enig i all kritikken fra Herbjørnsrud: «Herbjørnsrud har en tendens til å trekke enkeltutsagn ut av sin kontekst og gjennomgående tolke dem i verste mening. Men han har også rett i at man i Sterris revisjon kan oppfatte en viss tendens i retning av å relativisere rasetroen og å bagatellisere rasisme som en fortsatt aktuell utfordring i det norske samfunnet i dag», kommenterer Skorgen. «Sterri har således, uten å konsultere meg, gjort enkelte endringer som svekker eller relativerer mine opprinnelige formuleringer om at begrepet om menneskeraser ikke har noe grunnlag i moderne biologisk forskning og at det i stedet er en moderne kulturell og politisk oppfinnelse», skriver Skorgen.
«Min beskrivelse av Det tredje rikets raselover som et ’grotesk’ utslag av ideologisk rasisme modifiseres av Sterri til bare å være ‘alvorlig’. Videre relativeres min påpekning av at diskriminering av minoriteter i mer anonymiserte former, som utestengning fra arbeids- og boligmarkedet, manglende tilrettelegging av utdanningstilbud eller gjennomsnittlig dårligere levekår, utgjør eksempler på såkalt strukturell rasisme», skriver Skorgen.
Tok selvkritikk
Aksel Braanen Sterri står oppført som medforfatter på oppslagsartikkelen om rasisme. Herbjørnsrud hevder dette skjedde etter at han hadde stilt spørsmål til Store norske rundt endringene. Store norske leksikon opplyser at de ikke kan finne noen henvendelse fra Herbjørnsrud om dette (se svar under).
Skorgen understreker at han nå skriver en ny oppslagsartikkel om rasisme som han vil levere i løpet av kort tid.
– Store norske har bestilt en ny versjon av artikkelen fra meg, som jeg vil levere de nærmeste dagene. Det gir også anledning til å ta hensyn til kritikken som er fremkommet mot den nåværende versjonen av rasisme-artikkelen og til nyere rasisme-forskning.
Les også: Rolness: – Antirasistisk senter må hele tiden finne eksempler på norsk rasisme
Innrømmer manglende varsling
Sjefredaktør Erik Bolstad. Foto: Store norske leksikon
– Artikkelforfatter Torgeir Skorgen ble ikke varslet da han burde blitt varslet.
Dette sier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han publiserte onsdag et omfattende tilsvar på Store norske leksikons blogg lillenorske.no, hvor han tilbakeviser kritikken fra idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, og kaller den «urimelig vranglesning». Samtidig skriver Bolstad at rasisme-artikkelen «burde vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene».
– Aksel Braanen Sterri gjorde større endringer i denne artikkelen enn det redaktørene våre vanligvis gjør. Den kritikken er berettiget, sier Bolstad. Han tiltrådte som sjefredaktør i Store norske høsten 2016.
– Torgeir Skorgen ble ikke gjort oppmerksom på disse endringene da de ble foretatt. Vanligvis varsler vi ikke om redigeringsendringer i artikler, det står også i kontraktene med forfatterne. Leksikonredaktørene skal vanligvis ikke tilføye meningsinnhold, det tilhører fagansvarlig.
Han opplyser at Aksel Braanen Sterri ble oppført som medforfatter på artikkelen sammen med Torgeir Skorgen 13. juni 2016.
– Dette ble endret etter et redaksjonsmøte, hvor vi hadde en prinsippdiskusjon som konkluderte at redaktører burde oppføres som medforfattere når de har bidratt med meningsbærende innhold. Det ble gjort en gjennomgang av en rekke artikler, og Aksel Braanen Sterri ble oppført som medforfatter på denne artikkelen. Vi har vært i kontakt med Skorgen en rekke ganger de siste årene angående revidering av artikkelen, sier Bolstad.
– Er denne saken ubehagelig for Store norske leksikon?
– Det ubehagelige er at Dag Herbjørnsrud drar inn Hitler og hevder at vi legitimerer raseteori. Jeg klarer ikke å se at Store norske leksikon har gjort noe som skal avstedkomme en slik språkbruk. Vi er enige i at artikkelen kunne vært bedre. Men dette er helt ute av proporsjon.
– I debatten om «indianer»-oppslagsordet ifjor ble vi beskyldt for å være venstrevridde og politisk korrekte. Nå blir vi kritisert for å være det motsatte. Store norske leksikon skal ikke være vridd i noen retning. Vi har fagforfattere fra et bredt spekter, understreker Bolstad.
