Kultur

Frustrert filmbransje: – Norge går glipp av ny storproduksjon

En ny europeisk storsatsing med norsk tilknytning styrer unna Norge som innspillingsland, forteller filmkommissær.

– Alle ønsker at denne innspillingen skal finne sted i Norge. Men innretningen på den norske insentivordningen gjør at produsentene styrer unna, sier Sigmund Elias Holm, leder for Vestnorsk filmkommisjon.

Denne uka fortalte han Stortingets kulturkomité om hvordan planene for en kommende europeisk storserie, der Norge er aktuelt innspillingsland, hindres av innretningen på den norske insentivordningen.

– For et par uker siden ble det kjent at New Zealand stakk av med den nye dramaserien «Ringenes Herre», som vil legge igjen 10 til 15 milliarder kroner i landet. Nå står vi i fare for å miste et nytt slikt gigantprosjekt til Norge, fortalte Holm under høringen i familie- og kulturkomiteen om kulturbudsjettet for 2020, på vegne av Filmkommisjonene i Norge.

– Europeiske produsenter stabler nå på beina både en storfilm og en dramaserie lagt til sentral norsk historie. Produksjonen vil foregå i flere europeiske land, men størsteparten ønsker de å gjøre i Norge. Forutsetningene er tydelige og klare i alle land unntatt Norge: Insentivordningene er automatiske, søknadsfrister finnes ikke, bortsett fra i Norge. Norge er blitt produsentens største verkebyll, sa Holm.

– Søknadsfristen for i ordningen passer ikke tidslinjen for prosjektet og potten er for liten til at det blir noe igjen etter fristens utløp. Norge blir et land det er umulig å planlegge med. I verste fall bryter dette prosjektet sammen. I beste fall blir det gjennomført andre steder i Europa men med minimal bruk av norske lokasjoner og norske ressurser. På dette prosjektet alene kan vi tape hundrevis av millioner kroner, sa Holm til kulturkomiteen.

Konkret utslag

Holm vil ikke utdype hvilket prosjekt dette er snakk om.

– Jeg kan ikke si mer om prosjektet, men dette viser de konkrete utslagene av dagens ordning. Vi trenger en ordning som er kompatibel med land vi oftest samarbeider med i felles europeiske produksjoner, som Irland, Island og Storbritannia. Dette kan løses ved påfyll i revidert statsbudsjett for 2020, eller at ordningen blir regelstyrt, sier Holm til Dagsavisen.

– Det er en eksplosiv vekst i internasjonal film- og tv-produksjon som Norge ikke får ta del i, hvis ikke ordningen endres nå. Norge faller fort ut av lista for aktuelle innspillingsland med dagens insentivordning.

Cruise på Prekestolen

Insentivordningen ble opprettet i 2015 for å tiltrekke internasjonale film- og tv-produksjoner til Norge.

* I 2016 ble store deler av «Snømannen» , basert på Jo Nesbøs roman, innspilt i Oslo

* I 2018 var Tom Cruise i Rogaland og filmet på Preikestolen for storfilmen «Mission: Impossible - Fallout».

* Scener i den kommende James Bond-filmen ble i år innspilt i Nordmarka som følge av ordningen.

Les også: Tom Cruise takker publikummet på Preikestolen

Midler fra insentivordningen tildeles en gang i året etter søknadsrunde hos NFI. Fristen i år er 26. november.

Det er filmkommisjonærer i Lillehammer, Bergen, Trondheim og Oslo, og Nord-Norsk filmkommisjon er under oppretting. Ett av punktene i Oslos nye byrådserklæring er å jobbe for å få flere storfilmproduksjoner til Oslo.

En rapport fra 2017 bestilt av Norsk Filminstitutt fra Olsberg SPI, viste at «Snømannen» og «Downsizing», som fikk tilsammen 45 millioner kroner gjennom insentivordningen i 2016, la igjen nærmere 200 millioner kroner i lønn, skatt, og kjøp av varer og tjenester.

Ber om opptrapping

Også Virke Produsentforeningen og Norsk Filmforbund tok til orde for en endret og økt insentivordning under høringen.

I sitt høringsnotat til kulturkomiteen ber de norske filmkommisjonene om at regjeringen trapper opp insentivordningen med 50 millioner, og vurderer en ny regelstyrt insentivordning. Helt siden ordningen ble innført har norsk filmbransje argumentert for at insentivordningen skal være en automatisk regelstyrt refusjonsordning istedenfor søknadsbasert.

På kulturbudsjettet for 2020 er det ingen økning i insentivordningen, den ligger på 71.360.000 kroner som for i år.

– Potten bør økes til samme nivå som forventet søknadsmengde. I fjor var det på 121 millioner. Det kan gi ordningen forutsigbarhet, sier Holm.

– I Granavollen-plattformen heter det at regjeringen vil vurdere å utvide insentivordningen. Vi er skuffet over at det ikke skjer nå.

Les også: Det mest absurde er at HBO har fått norske tilskuddskroner

Mer fra Dagsavisen