– Jeg selv har ikke lagringsplass til de største verkene, sier Vebjørn Sand, på spørsmål om hva som skjer dersom Roseslottet ikke får forlenget tillatelsen etter at dagens vedtak utløper i desember neste år.
Grunnen til at Roseslottet kanskje må tas ned i 2025, er at kunstinstallasjonen er anlagt innenfor markagrensen, med en midlertidig dispensasjon, og at kulturtiltak i utgangspunktet ikke er innenfor Markalovens formål.
I vinter søkte Stiftelsen Roseslottet om en omregulering av området der den midlertidige kunstinstallasjonen er oppført.
Kunstanlegget ble satt opp innenfor markagrensen på Frognerseteren i Oslo i 2020 for å markere 75-årsjubileet siden freden i 1945 og at det var 80 år siden krigen startet i Norge. I utgangspunktet ble tillatelsen gitt for ett år, men denne er senere blitt utvidet i to omganger, og varer nå ut jubileumsåret 2025.
Blir tilintetgjort
Hvis installasjonen må tas ned, blir det et stort spørsmål hva som skjer med de største kunstverkene.
– De største maleriene blir destruert hvis vi må rive Roseslottet, sier kunstner Vebjørn Sand.
I klartekst; hvis Roseslottet rives, blir mye av kunsten tilintetgjort.
– Det finnes ikke lagringsplass til de monumentale maleriene.
Kunstneren tror ikke det er sannsynlig at Roseslottet blir flyttet til et annet sted.
– Det unike stedet Roseslottet står på, er en del av den bærende kunstneriske ideen. Roseslottet har flere lag av symbolikk og med sin synlighet over Oslo, er det som et Soria Moria-slott med budskap om håp, sier han.
Tidligere har krefter i flere kommuner meldt ønske om å få Roseslottet til seg, blant annet Larvik og Hvaler.
– Det er veldig kostbart å flytte på denne installasjonen. At noen skulle ønske å gjøre det, og i tillegg til et mindre passende sted, fremstår urealistisk for meg, sier Sand.
Les også: Vebjørn Sand ble utsatt for forgiftning:– Jeg trodde jo at nå er det over (+)
Jobber gratis
Birgitte Espeland er daglig leder i Stiftelsen Roseslottet. Hun sier de har forståelse for markaloven.
Der heter det at markalovens formål er å «fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett» og «sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner», jf. markaloven. § 1 første ledd.
– Naturligvis har vi respekt for det, men markaloven har også noen unntaksbestemmelser som per i dag gjelder idrett og friluft. Politikerne i Oslo bystyre sier at uansett hvor mye de eventuelt ønsker å la Roseslottet stå, på grunn av betydningen det har, så er det loven de må forholde seg til. Derfor skal de nå gjennomgå unntaksbestemmelsene, og se om de også kan inkludere kunst og kultur, sier Espeland.
Roseslottet har også fått kritikk som går på at de bidrar til privatisering av marka, ettersom de tar betalt for inngangsbilletter – noe som også gjør tiltaket ekskluderende.
– Det forstår vi. Samtidig koster det massevis av penger i Wyllerløypa eller Holmenkollen skipark, som også ligger innenfor grensen. Pengene fra vårt billettsalg går til drift av Roseslottet, som er en ideell stiftelse. Det er ikke noe overskudd, og kunstnerne – både Vebjørn og Eimund Sand – jobber gratis, forklarer hun.
Hadde ikke Roseslottet hatt private samarbeidspartnere, hadde det ikke gått rundt, sier Espeland.
– Som Vebjørn sier, er dette et altruistisk prosjekt. Det er ikke noen pengegevinst, men noe de gjør fordi de tror på meningen og visjonen.
Samarbeidene har blant annet gitt Roseslottet muligheten til å gi skoleklasser gratis omvisning.
– Flere tusen elever har vært her gratis, og stedet har blitt en viktig læringsarena for barn og ungdom, sier hun.
Les også: Aerosmith er ferdige for godt
Ønsker lik behandling
Et annet spørsmål som har blitt stilt, er at Roseslottet får bruke den kommunale tomta gratis.
– Kan dere betale, hvis kommunen krever det?
– Hvis vi blir en etablert kunstinstitusjon, vil vi på lik linje kunne få økt støtte fra kommunen, og på lik linje med andre kunstinstitusjoner betale leie, sier Espeland.
– Men vi har aldri tenkt den tanken, fordi det ikke har vært en problemstilling tidligere. Men vi ønsker å behandles på lik linje med alle andre, sier hun.
Blir Roseslottet lagt ned, er det sju faste ansatte og åtte deltidsansatte og ekstravakter som mister jobben.
– Hva skjer med stiftelsen i så fall?
– Det har vi ikke tatt noen avgjørelse på, styret i Roseslottet er effektivt og godt, og tar utfordringer på en god måte. Det er noe vi må ta opp høsten 2024, og uten foregripe noe tror jeg styret og kunstnerne er opptatt av at den skal leve videre.
Hun sier installasjonen ikke kan flyttes uten å miste en stor del av betydningen.
– Å flytte den ville innebære en enorm kostnad. Og det er plassbygd, det er ikke tilfeldig at det står der det står. De fantastiske mastene som kan sees fra byen begynner å bli et etablert Oslo-syn, og et symbol for demokrati, håp og fremtid, sier Espeland.
Les også: Øya-aktuell: – Ingen trenger at du griner på Instagram (+)
Opp til departementet
Bruken av Oslo-marka reguleres av Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Den forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Derfor kan ikke Oslo kommune bestemme hvorvidt området der Roseslottet står, kan omreguleres til dagens bruk. I Plan- og bygningsetaten (PBE) mente de at det vil være i strid med markaloven å gi Roseslottet en permanent tillatelse, men i juni bestemte Oslo bystyre at stiftelsens søknad likevel skal tas videre til behandling i departementet.
– Grunnen til at dette er mer problematisk enn andre ting, som for eksempel en skiløype, er at kultur ikke er en del av unntaksbestemmelsen i markaloven, kommenterte Tamina Sheriffdeen Rauf (Ap) i byutviklingsutvalget til Aftenposten.
Hun og partiet ønsker å endre PBEs avgjørelse og utrede mulighetene innenfor begrensningene i markaloven. Med seg på laget hadde de Høyre og Venstre. Også FrP stemte for videre behandling.
På den andre siden av saken, sto MDG, SV og Rødt som stemte nei, på grunnlag av de mener tiltaket er en privatisering av markaområdet ettersom det koster penger å komme inn der, og fordi anlegget er inngjerdet.
Tross delte meninger, endte voteringen altså med at saken skal behandles videre.
– Spørsmålet departementet må behandle, er om området kan reguleres til en fast installasjon, sier leder av byutviklingsutvalget, Haakon Riekeles (V).
– Et eventuelt planforslag ligger en stund fram i tid.
– Når kan man forvente et svar?
– Roseslottet har et unntak ut 2025, så det er et visst tidspress. Det kan ta alt fra noen måneder, til lengre tid. Men på grunn av fristen, vil vi ha det avklart fort, sier Riekeles.
---
Fakta om Roseslottet
- Roseslottet er en kunstinstallasjon ved Frognerseteren i Oslo, skapt av brødrene Vebjørn Sand og Eimund Sand. Den markerte at det i 2020 var 80 år siden Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland og 75 år siden frigjøringen.
- Roseslottets navn er inspirert av den tyske ikkevoldelige motstandsgruppen Den Hvite Rose.
- Kunstparken inneholder malerier og installasjoner som forteller om andre verdenskrig i Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme, som ble satt ut av kraft under okkupasjonen.
- Roseslottet skulle åpnet på 75-årsdagen for frigjøringen, den 8. mai 2020. På grunn av covid-19, ble åpningen forskjøvet til 13. juni 2020.
- På samme sted sto Trollslottet (1997/98) og Keplerstjernen (2000), som Vebjørn Sand også sto bak.
- Roseslottet ble i 2021 kåret til et av verdens flotteste steder i Times Magazine i 2021, og mottok Sønstebyprisen 2022.
- Kunstparken hadde kun godkjenning for ett år. Dette ble forlenget i 2021, med dispensasjon som varer ut 2025.
- Stiftelsen Roseslottet søkte om å få utvidet dispensasjonen til 2030, men fikk avslag.
---
Les også: Nå har Mimir bestemt seg før valget neste år
Les også: Disse konsertene bør du få med deg under Øya (+)
Les også: Kaller Tim Walz en «farlig liberal ekstremist»
