Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Kultur
Med fantasien som livbøye
Foreldrene til Catharina Vu flyktet til Norge fra Vietnamkrigen som tenåringer. Nå debuterer hun på Det Norske Teatret med en historie som ligner på deres.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Det finnes et stort, åpent hav på Det Norske Teatret denne høsten. På havet finnes en båt, ikke ulik de båtene som stadig tar flyktninger over Middelhavet. Under vannoverflaten ligger muligheten for en kirkegård, men Nila og bestefaren har ikke noe valg. I en liten trebåt setter de nesa mot nord. Karakterene er å finne i det musikalske barneteatret «Nila og den store reisen» som har premiere i dag. I rollen som Nila debuterer 23-årige Catharina Vu fra Sandnes.
– Ved første møte med Nila var dette en historie om en jente som måtte flykte, og som elsket å fortelle eventyr. Etter hvert som jeg har forsket på denne karakteren og lært meg å kjenne henne, har hun fått så mye mer å fortelle. Barn i disse situasjonene har ikke så mye de skulle sagt, de må flykte og de må akseptere at de skal få et nytt hjem. Men bare fordi de er små, betyr ikke det at de ikke får med seg det som skjer. De er preget av krigen, de får med seg alt de voksne snakker om. Nila viser hvordan flukten kan se ut gjennom barnas øyne, sier Vu.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Fantasien flukt
Nila bruker eventyr som en overlevelsesstrategi over havet. Hennes eventyr utløser musikalske numre på scenen, som gjør at krigens og havets brutalitet virker langt unna. Like fullt er «Nila og den store reisen» et stykke om flyktningkrisen. Slik Nila selv bykser mellom det mørke og lyse, gjør Vu det samme når hun snakker. Hun snakker oppglødd og energisk om den håpefulle karakteren hun debuterer med på scenen, men like raskt triller tårene nedover kinnene hennes.
– Dette stykket handler om alle de som må flykte, de som klarer det, men også de som ikke gjør det. De som ikke kommer seg over og drukner, men også de som dør før ferden, som blir drept eller voldtatt i krig. Jeg så blant annet NRK-serien «FLUKT» før dette stykket, og i øynene på alle som har greid å flykte så du hvor mye de har opplevd, og at de kjemper for å komme seg videre. Det fremtidshåpet viser seg i eventyrene på scenen også. I fantasien får Nila lov til å være et barn, selv i krig og nød, sier Vu.
Historien til Nila er ikke langt fra Vus egen familiehistorie. Foreldrene til Vu var selv nødt til å legge ut på havet i en spinkel fiskebåt under Vietnamkrigen.
– Bestefaren min var fisker, og tok med seg pappa, min tante og hennes mann. Mamma derimot flyktet med hele familien på sju søsken, pluss mor og far. Pappa var rundt 14, og han husker bomber og folk som ble skutt på nært hold. I båten skal det ha luktet helt forferdelig. På den lange ferden satt de tett i tett, i stanken av hverandre spy og avføring. Men de kom seg over til Bergen, og så til Stavanger. Der møttes mamma og pappa på skolebenken, på norskskolen! ler Vu.
Les også: «Il Tabarro/Gianni Schicchi»: Sterk, men litt friksjonsløs (DA+)
Håper å bygge bru
Vu håper at eventyrene til Nila kan bygge bru mellom norske barns virkelighet og den tilsynelatende fjerne og fremmede virkeligheten asylsøkere og kvoteflyktninger har levd med.
– Jeg synes dette er en fin måte å fortelle mine foreldres historie på, og i teorien alle flyktningers historie. Denne tematikken kan være ekkel, skummel og vanskelig å fordøye for et ungt publikum, men jeg håper at dette fantasifulle universet kan sette i gang tanker hos dem. Kanskje får stykket barna til føle seg takknemlige for å bo i Norge, og forhåpentligvis får de et innblikk i hva det vil si å flykte. Mange barn møter flyktninger i klasserommet som ser annerledes ut og som har en annen kultur – og jeg kan skjønne at det kan virke veldig fremmed og kanskje litt skummelt. Jeg håper at denne forestillingen kan bidra til at barn potensielt blir mer åpne for andres kulturer og livssituasjoner, sier Vu.
Karaoke har vært en sentral del av Vus oppvekst. Den kanskje undervurderte kulturformen her i Norge, har stått sentralt i det norsk-vietnamesiske barndomshjemmet på Sandnes: karaokemaskinen var proff, og familien sang i enhver anledning. Det ble hennes vei inn i musikken og etter hvert teatrets verden.
– Noe av det fineste med min oppvekst må være at mamma og pappa kunne bryte ut i sang hver kveld. De sang både triste og festlige låter, og det var en måte å få noe ut på! Jeg tror også karaoken var en måte å drømme seg vekk på, legge livet litt side. For deres del sang de mye vietnamesisk da jeg var barn, men jeg og søsteren min sang mest på engelsk, som Mariah Carey og Céline Dion, sier Vu.
Catharina Vu debuterer som hovedrolleinnehaver denne høsten. Foto: Fredrik Arff
Les også: Energisk «Flashdance» (DA+)
Vil vise mangfold
Satt karaoken til side, har hennes vietnamesiske bakgrunn hatt klare fordeler i møte med teaterverdenen. Høsten 2015 begynte hun på Det Norske Teatrets multikulturelle teaterskole, Det Multinorske. Skolen er et samarbeid med Nord Universitet og har som målsetting å speile det mangfoldige Norge. Her består kullene konsekvent av vordende skuespillere med ikke-vestlig bakgrunn. Vu synes selv det er viktig at initiativ som Det Multinorske eksisterer, så multikulturelle kan slippe å bli «typecasta» i endimen- sjonale innvandrerroller.
– Jeg tenkte jo på å søke Teaterhøgskolen i Oslo, men vet hvor vanskelig det er å komme inn. Derfor virket Det Multinorske som en gylden mulighet. Jeg tror det er mange som føler at det er urettferdig at kun fordi vi har en utenlandsk bakgrunn, så skal vi komme lettere inn i denne bransjen. Men jeg tror det er helt nødvendig for å gjøre noe med problemet. På teatret og i filmer er ikke skuespillere med ikke-vestlig bakgrunn godt nok representert. Hvis vi er representert er det attpåtil ofte i kraft av vår fremmedkulturelle bakgrunn, som om den må forsvare hvorfor vi er der. Jeg tror det er viktig at vi bryter ut av det, at teatret gir alle muligheten til å spille hele, komplekse roller.
Leder for Det Multinorske, Eirik Nilssen Brøyn, sier at elevenes klare fordel er praksisplassen de får ved teatret. Utover det stiller de med likt utgangspunkt som alle andre:
– Det Multinorske gir ikke nødvendigvis en lettere vei inn i bransjen. Til sjuende og sist kommer det an på deg selv! Det er hva elevene leverer som teller, sier Brøyn.
Han fortsetter med å si at målet til Det Multinorske er å rette opp i det bildet Vu selv beskriver som skeivt.
– Målet er at elevene ved Det Multinorske ikke skal få roller som representerer kulturen de kommer fra, ene og alene. De skal vise det også, men de skal representere det mangfoldet vi ser spesielt i Oslo, der det multikulturelle er en del av det norske samfunnet. I Oslo finnes det rundt 30 prosent innvandrere, mange med svensk og polsk bakgrunn naturligvis, men også mange fra Asia og Afrika. Disse landene ser vi godt representert over hele Norge, og det må vi vise på teaterscenen, sier Brøyn.
Les også: Astrup Fearnley-museet, ego-museets opp- og nedturer
