John Leckie er en av de fremste plateprodusentene i verden. De siste dagene har han vært på Bylarm, og blir igjen til hans gamle klienter Simple Minds har spilt tirsdag.
- Vi sluttet å jobbe med John Leckie fordi vi ble redde for å bli for avhengige av ham. Han hadde lært oss alt vi kunne, og vi ville gjerne lære ting på egen hånd, sa Simple Minds til Nye Takter i 1982.
Leckie er en av de fremste plateprodusentene i britisk rockhistorie. Han slo igjennom med punk, postpunk og new wave, og har kommet tilbake og tilbake, med gjennombruddsplatene til Stone Roses, Radiohead, The Verve og Muse. Og så produserte han «Block To Block» med DePress, en gjenganger i diskusjonene om hva som er tidenes beste norske album.
- Jeg er stolt av dette. Etter hva jeg husker var det en veldig effektiv innspilling. Jeg tror vi hadde to uker på oss, men det gikk bra, fordi de spilte så bra sammen. Andrej Nebb var litt av en karismatisk type. De andre måtte slåss mer for oppmerksomheten.
- Hvordan synes du denne plata har holdt seg?
- Innsatsen til bandet er bedre enn innspillingen. Hadde vi hatt bedre tid kunne vi gjort den større. Men de ville ikke ha noen stor produksjon heller, sier Leckie, som også spilte inn et album til under det samme oppholdet i Oslo, den mindre omtalte «Shadow Talks» med The Cut.
- Jeg hørte på den igjen for litt siden, og ble imponert over hvor godt den har holdt seg. Den hørtes faktisk ut som den var innspilt nylig, rett og slett moderne.
John Leckie har gått gradene som produsent. Som tenåring sendte han brev rundt til forskjellige studio for å komme i lære. Han ble ansatt i selveste Abbey Road i 1970. I studio: George Harrison. Produsent: Phil Spector. Også en å lære faget av.
- Jeg var bare han som kjørte lydbåndet. Ingen spurte meg om hva jeg mente. Men Spector hadde denne greia med å ha så mange musikere som mulig i studio samtidig. Jeg har selv alltid kommet tilbake til dette. Å la musikerne spille sammen i studio.
- Var Spector så gal som de sier?
- Ikke der og da. Problemet var at han insisterte på å beholde Los Angeles-tid i London. Han var alltid åtte timer etter oss andre.
Leckie fortsatte som lydtekniker for plater med John Lennon, Paul McCartney og Pink Floyd. Han ble ordentlig produsent på slutten av 70-tallet, med XTC, Magazine, Public Image Ltd og The Fall. Mitt favorittalbum av alle Leckies produksjoner kommer fra denne tida: «Crossing The Red Sea With The Adverts». Ei punkrockgruppe som på debutsingelen «One Chord Wonders» gjorde et poeng av at de bare kunne ett grep på gitaren. Leckie selv kan ikke spille stort mer. Hva kunne han gjøre for dem?
- Du skal få det beste ut av dem. Det viktigste er å få fram det bandet er gode til. Og ikke si til artistene at du liker noe som egentlig ikke er bra. Da får du problemer med det senere. Nå kunne The Adverts mer enn ett grep også, men jeg skal si de vakte oppsikt hos den gamle staben i Abbey Road, «the straights in suits».
John Leckie har et overraskende svar på hva han liker best av alt han har produsert: The Dukes Of Stratospheare, hobbybandet til XTC, som lot som om de var psykedeliske herremenn fra 60-tallet.
- Det var så morsomt å spille inn, og å høre på etterpå. Jeg blir helt forbløffet, hvordan fikk vi til dette. Det er nesten en komiplate. Kanskje ikke rart når jeg tenker på hvor mye vi lo da vi lagde den.
John Leckie forteller at han ikke blir overøst av nye tilbud. Kanskje litt overraskende, eller kanskje ikke, ettersom han ikke pleier å si ja til hvem som helst.
- Etter Radioheads «The Bends» fikk jeg tilbud om å produsere mange band som hørtes ut som Radiohead. I stedet lagde jeg ei plate med Baaba Maal fra Senegal. Nå holder jeg på med ei gruppe som heter Bellowhead. Ikke Radiohead eller Motorhead. De spiller engelsk folkemusikk, ikke skotsk eller irsk, forklarer han.
Da John Leckie fikk høre at Simple Minds var rett rundt hjørnet, bestemte han seg for å bli igjen i Oslo og høre de gamle sangene en gang til. Leckie produserte deres tre første album, til og med «Empires And Dance», som ofte blir regnet som deres beste.
- For meg handlet det om å gi dem et konsept for hva de ville med å skrive sanger og gi ut plater. Etter det første albumet visste de ikke hva de ville. Det andre ble skrevet og spilt inn i studio. Med det tredje var alt mer forberedt. Jeg var eldre enn dem, jeg tok med meg erfaringene mine, og oppfordret dem til å komme opp med egne ideer, sier John Leckie.