---
5
KONSERT
Musti
Øyafestivalen
---
Folk jubler allerede før Musti har ankommet scenen, kanskje har noen sett et glimt av henne. Jubel, klapp og den velkjente ropingen til melodien av Seven Nation Army. Hun skulle begynt konserten 21.45, men er ikke i gang før ti minutter senere. Kanskje er dette et prakteksempel på det å være fashionably late, for når Musti først er på plass, er det ikke tvil blant publikum om at det var verdt ventetiden. Sceneteppet faller, og på toppen av trappen midt på scenen står hun, kledd i en hvit, majestetisk og glitrende drakt. Allerede fra første låt er det liten tvil om at Musti hører hjemme på en scene. Mektig, sikker og grasiøs fyller hun hele Sirkus-scenen, og når ut til et publikum som trolig har ventet lenge på å se henne. Sammen med henne på scenen står Bislett Guttekor kledd i svart, og synger klokkerent med til den første låta.
[ Nick Cave omfavnet oss alle med en monumental konsert på Øya (+) ]
Musti er vokst opp på Tøyen, og har gjennom karrieren sin vist mye kjærlighet til bydelen sin. Samme dag som hun opptrer på Øyafestivalen i år deltok hun i «Musikkrommet» på biblotekscenen, med musikkjournalist Sandeep Singh. Der fortalte hun at det alltid er digg å være på Tøyen, at favorittdrikken hennes er vann, som hun finner ekte glede i, og at hun hører på «Kill Yourself» av Timbaland for å bli gassed før jobb klokken 07.00 om morgenen. Men kanskje aller viktigst sa hun at hun føler at hun bærer på en stemme for hele Tøyen, for alle som er fra Tøyen, bor på Tøyen, for Tøyen skole, for «gutta hennes som er på ferie i Somalia», for moren hennes, søsknene hennes, lærerne hennes. For alle som har bidratt i Tøyen bydel, og for alle som kan skrive Tøyen i panna. «Jeg føler alle har litt Tøyen i seg», sa hun, før hun spurte publikum om noen der var fra Tøyen, og ble møtt av et par jubel fra den lille gressletta foran Biblioteket.
Enda høyere var jubelen når Musti etter kort tid på Sirkus-scenen nevner bydelen hun er vokst opp i. Faktisk er det vanskelig å holde tellingen på hvor mange ganger Tøyen blir nevnt. «Velkommen til Tøyen folkens! Er det noen her som er fra Tøyen, eller? Alle andre, velkommen», sier hun og løfter mikrofonen mot publikum.
[ Lagde øyeblikk av gåsehud på Øya (+) ]
Ugbad Yusuf Mustafa Noor heter hun egentlig, og hun opparbeidet seg et rykte som en solid liveartist allerede før hun debuterte med sitt første album. Vårt første møte med henne var kanskje da hun var gjesteartist på Arif sitt album «Arif i Waanderland» i 2019. Samme år debuterte hun på Øyafestivalen, med en konsert på Bibliotekscenen i Tøyenparken, på egen hjemmebane. I fjor, under Øyafestivalen sitt alternative, pandemivennlige festivalkonsept «Øya presenterer», lagde hun liv for det som da var kun 1.000 sittende publikummere. Men helt sittende var de kanskje ikke, da Musti entret scenen og bydde på sanger som «Gro Harlmen Brundtland» og «Lion King». Det er dermed ikke første gang hun står på scenen på hjemmebane, kanskje kan vi heller kalle årets opptreden et ekte comeback, denne gangen for et stående publikum opp til 7.000.
Musti er en av fortsatt ganske få kvinnelige norske rappere, og hun gjør det med glans. I blant er det nesten vanskelig å forstå hvordan hun rekker å puste mellom slaga, i det som er en solid fremførelse. Det er ikke mangel på folk som løfter mobilen og filmer, og Musti er ikke beskjeden på antall kyss hun slenger ut til publikum. Spesielt under låta «Ustoppelig», som mange av de som har kommet for å se henne kan, begynner den stående flokken foran scenen å bevege seg. Noen hopper rundt til refrenget, og kjærestepar danser holdende rundt hverandre. Selv om drakten hun har på seg ser ut til å være tung å danse i, sparker hun i gang beat etter beat og beviser nok en gang at det er på scenen hun er i sitt ess.
[ Girl In Red på Øyafestivalen: – Særdeles livlig (+) ]
Hun kan by på flere gjesteartister, blant dem svenske Jelassi, som hun synger med på låta «Fuego», årets soundtrack for fotballspillet FIFA, som Musti selv har sagt, i flere intervjuer, at hun har spilt lenge. Musti introduserer henne som «En helt spesiell søster, hele veien fra Sverige», og oppfordrer publikum til å lage liv for Jelassi. Sammen leker de seg på scenen og beveger seg nærmest kronisk i takt, til tross for at de aldri står på samme sted, og stadig står på hver sin ende av scenen.
Mer overraskende var det nok da en av gutta fra Undergrunn, han som kaller seg «Loverboy», entrer scenen med en gitarsolo. Trolig ble flere stemmebånd slitt, spesielt etter hintet av Undergrunn på scenen.
Blant hennes mest kjente låter er låta «Gro Harlem Brundtland». Cirka halvveis i konserten dukker et bilde av den tidligere statsministeren opp, og lokker publikum til å tro at de vet hva som kommer. Men nei, dette var bare en tease, for neste låt på lista er «meg selv», hvor Musti synger at hun ikke vil være noen andre enn seg selv. Og bra er det. Tomme ølglass og røde ballonger kastes mot scenen, og hele fremste del av publikum gynger i takt til låta, mens det dannes egne små dansesirkler i bakre del.
I pandemiåret 2020 slapp hun sitt første egne album, «Qoyskayga». Allerede da hadde mange høye forventninger til den da 18 år gamle artisten, og ikke uten grunn. Albumet, som betyr «Min familie» på somalisk, ble en favoritt blant flere anmeldere og ga henne Spellemannspriser for årets gjennombrudd, årets hiphop-album og senere også P3 Gull-prisen for årets nykommer. «Takk og lov for mamma. Alle som elsker mammaen sin, rekk en hånd i været», sier hun, og hedrer låta «Hooyo» til moren sin. Det er ikke bare å rappe hun kan, også de lange tonene på de mer nedpå låtene, mestrer hun med glans. Stadig rekker hun mikrofonen til publikum, sjekker om de kan låta, og får det raskt bekreftet.
At Musti kan lage liv på en av Øyafestivalens store scener er ikke overraskende. Hun er kommet for å bli, og trolig er 2022 bare begynnelsen på store konsertscener for den unge rapperen, som tidligere denne sommeren var å se på Countdown-scenen under Roskildefestivalen.
[ Øya åpnet med hete, Brenn, Gorillaz og en vannsprutende prinsesse. Se bildene fra onsdagen på Øya ]
Dagsavisen dekker Øyafestivalen. Les flere saker fra Øya her
Mot slutten av konserten, etter å ha rappet og sunget seg hes, hoppet til flammer fra scenen og jublet takknemlig mot publikum, er det en noe surere og hesere stemme, når en av publikumfavorittene, «ok rosa blomst» sparkes i gang. Men hun får hentet seg inn i det Sondre Justad entrer toppen av scenetrappen. I fjor ga han ut låta «Sorry», som Musti spicer opp med rap. Det er vanskelig å si om jubelen fra publikum kommer av at de er overrasket, begeistret, eller begge deler over å se Justad på scenen. Fornøyde er de uten tvil, når alle synger med til refrenget.
Hun gir seg på topp, skal vi følge prinsippet om å spare det beste til slutt. Låtene «Gro Harlem Brundtland» og «Lion King» er blant hennes mest kjente, og trolig, skal vi tyde publikum, blant hovedårsakene for at de har kommet for å se henne i dag. De to blir det siste hun leverer, der hun setter inn støtet og åpenbart gir av det siste hun har. Selv trenger hun nesten ikke synge til refrenget av «Gro Harlem Brundtland», og publikum har aldri danset som de gjør til «Lion King».
[ Her er den beste maten på Øya 2022 ]
Det er høyt adrenalinnivå og energi fra alle kanter når Musti takker for seg, mens publikum jublende prøver å overtale henne om å fortsette. Hun avslutter med å introdusere og takke bandet, og sparker i gang et siste refreng av låten som er oppkalt etter Norges første kvinnelige statsminister.
Gjennom konserten har Musti flere ganger klart å snike inn budskap og temaer som er viktig for henne: familie, Tøyen, inkludering og oppvekst. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at det også er med et tydelig budskap hun avslutter. For når sceneteppet går ned og det blir mørkt, blinker det først av fargene til det palestinske flagget, før hele scene-skjermen fylles av flagget og slagordet «Free Palestine». Musti er kommet for å bli, og har mest sannsynlig overtalt Øya-publikummet til å se henne igjen ved neste anledning.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
