Nye takter

Slik samlet Lillebjørn Norge etter terroren

Lillebjørn Nilsen kviet seg voldsomt for å bli et nasjonalt samlingspunkt etter 22. juli. En telefon til en gammel legende overtalte han til å innta Youngstorget «Barn av regnbuen».

Torsdag 26. april 2012 var et regntungt Youngstorget fylt til randen av folk. Ifølge NTB var så mange som 40.000 mennesker samlet på torget og i gatene rundt.

Anledningen var rettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tinghus. Terroristen brukte dagene i vitneboksen til å redegjøre for sitt høyreekstreme verdensbilde. Blant annet hadde han et utfall mot nettopp Lillebjørn Nilsen og sangen «Barn av regnbuen», som han omtalte som «marxistisk indoktrinering av barn».

Svaret fra nordmenn fra landet rundt var å slå ring om sangen, som mange har vokst opp med, og vise avsky for Breivik, terroren og holdningene hans var å synge sangen sammen. Og mannen som hadde skrevet teksten til låta, Lillebjørn Nilsen, stilte selv opp for å lede allsangen.

I dokumentaren «Stilleste gutt – Lillebjørn Nilsens egen historie», som ble sendt på NRK i 2022 vises det fram hvordan Nilsen kviet seg for å stille opp. Han ringte til sin gamle venn og låtas opphavsmann Pete Seeger (som da var over 90 år) for å be om råd.

– Dette må du gjøre. Det er din plikt, svarte Seeger. Og slik ble det.

Da allsangen var over gikk Nilsen bort til mikrofonstativet og ytret noen ganske få ord.

– Det er vi som vinner, sa han.

– Eksploderte

Men det var langt fra selvsagt at allsangen av «Barn av regnbuen» skulle bli det samlingspunktet og den trøsten for nordmenn som den ble. Det forklarer de to kvinnene som tok initiativ til arrangementet på Youngstorget Christine Bar og Lill Hjønnevåg.

– Det var veldig tilfeldig, litt på impuls. Det var egentlig ei venninne av meg som luftet ideen. Hun turte ikke, så jeg spurte om jeg kunne stjele ideen hennes, så da gjorde jeg det. Det skjedde veldig spontant, så eksploderte det jo, sier Hjønnevåg til Dagsavisen.

Hun fikk hjelp av Christine Bar, som gjennom fagforeningsarbeid blant annet har vært med på å arrangere 1. mai på Youngstorget.

– Vi ble enige om at vi måtte lage et opplegg. Vi kunne ikke bare møtes hundre mennesker og stå der og stirre i veggen. Så vi kontaktet managementet til Lillebjørn. Han var jo litt motvillig, da han ikke var så sikker på om han ville at dette skulle bli en stor sak, sier Bar.

Men selv om det tok sin tid å få det avklart, stilte altså Nilsen opp.

Lillebjørn Nilsen gikk bort 27. januar.

– Det folk husker best i ettertid er vel at han stilte opp og sang. Det satt alvoret og stemninga veldig. Selv om det er en sang som handler om å redde verden og miljøet, hadde vel folk et behov for å kjenne at vi kan redde verden sammen. Spesielt etter det grusomme som skjedde 22. juli, sier Bar.

Hjønnevåg sier at hver gang «Barn av regnbuen» blir nevnt blir hun tatt med tilbake til rettssaken og den regntunge aprildagen på Youngstorget.

– Jeg ble litt blank i øynene når jeg så nettavisene hentet frem bilder fra den dagen, og når jeg fikk høre nyheten om at Lillebjørn var død. Jeg har vokst opp med den sangen, og har overhodet ikke tenkt at jeg ble indoktrinert av den. Verken jeg eller mine barn, sier hun.

– Hvordan var det å høre sangen på Youngstorget?

– Da fikk jeg ståpels. Hele den dagen var jo surrealistisk. Vi hadde jo aldri trodd det skulle bli så stort.

Hun tror «Barn av regnbuen» bidro til å trøste folk i kjølvannet av terroren 22. juli.

– Når denne sangen ble tråkket på under rettssaken, tok folk den litt tilbake, tror jeg. Og ga den tilbake den betydningen vi alle hadde følt den ha, sier Hjønnevåg.

---

Lillebjørn Nilsen

  • Bjørn Falk Nilsen ble født 21. desember 1950 i Oslo. Død 27. januar.
  • En av Norges fremste visesangere og låtskrivere i sin sjanger. Sangene hans ble allemannseie.
  • Tildelt Prøysenprisen, Oslo bys kunstnerpris, Oslo bys kulturpris og seks Spellemannpriser, blant dem hedersprisen. Utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin visekunst.

---

Bar er enig.

– Den har trøstet, men mest av alt tror jeg alle de som var på Youngstorget kjente den som samlende. Jeg tror at det fellesskapet er viktig for alle mennesker, å kjenne at vi står forent om en ting uavhengig av politisk ståsted, kulturelle preferanser og liknende, sier hun.

Víctor Jara

I timene etter at det ble kjent at Nilsen gikk bort lørdag 27. januar har AUF-ere fra hele Norge takket musikeren for rollen han og musikken hans spilte i kjølvannet av 22. juli. Dagens AUF-leder Astrid Hoem overlevde selv terrorangrepet 22. juli. Hun husker godt betydningen av at det som føles som hele Norge samlet seg til kollektiv allsang av «Barn av regnbuen» mens rettssaken mot Anders Behring Breivik pågikk.

– Lillebjørn Nilsens musikk har betydd enormt mye for AUF. Spesielt etter 22. juli, da Breivik midt under rettssaken fortalte om sitt tankegods. At 40.000 samlet seg på Youngstorget sammen med Lillebjørn sendte et veldig sterkt signal om at vi tok avstand fra han i fellesskap, forteller Hoem.

Selv var hun ikke tilstede på Youngstorget da folk samlet seg for å synge. Hun gikk fortsatt på skolen, og var hjemme i Kristiansund.

– Men bildene fra folkehavet på Youngstorget var veldig sterke.

– Sangen handler i hovedsak om miljøvern, men også om håp. Og jeg har alltid tenkt på «Barn av regnbuen» som en antirasistisk sang, selv om teksten ikke direkte handler om det. Men han synger om alle barna i hele verden, at vi har et ansvar for den kommende generasjonen.

Aktivisten, poeten og musikeren Víctor Jara ble udødeliggjort av Lillebjørn Nilsen i sangen med samme navn.

Selv om «Barn av regnbuen» ble et symbol på hvordan folk i Norge tok avstand fra Anders Behring Breivik, terrorangrepet 22. juli og hans høyreekstreme tankegods, forteller Hoem at det er en annen sang av Lillebjørn som kanskje har betydd enda mer for AUF opp gjennom historien, nemlig visen om Víctor Jara.

Jara var en chilensk aktivist, musiker og poet som ble torturert og drept av Pinochet-regimet etter militærkuppet i 1973.

– Den sangen synger vi på så å si alle AUF-arrangementer. Fra landsstyremøter og sentralstyremøter til i bakken på sommerleir på Utøya. Sangen ble også oversatt til spansk, og synges den dag i dag i Chile. Det er en av de sterkeste norske sangene noensinne. En unik kampsang om historien til Victor Jara, som gir mot og kampvilje også til dagens AUF.

– Veldig, veldig sterkt

Raymond Johansen var partisekretær i Arbeiderpartiet på den tida, og hadde ansvaret for partiets oppfølging av 22. juli. Han var også byrådsleder i Oslo i 8 år, den samme byen som Lillebjørn skrev så mange sanger om.

Han forteller at han hadde et veldig sterkt forhold til Lillebjørn Nilsen.

– Lillebjørn var jo en visesanger for hele Norge, men spesielt en for Oslo. Han satte så fint ord på ting. Under pandemien kom det en video som viste tomme gater og liknende, satt til hans «God natt Oslo». Det kunne ikke vært noen andre enn Lillebjørn. Det har alltid vært noe fint og nært ved å høre på Lillebjørn, sier Johansen.

– Var du der på Youngstorget under «Barn av regnbuen»?

– Det var jeg. Den låta har jeg hatt med meg siden jeg var barn. Det er jo også en sang jeg kan godt siden jeg har jobbet med barn. Så det var veldig sterkt når den ble sunget på Youngstorget. Det er mange minner som har kommet frem i løpet av dagen.

– Tror du denne låta har hjulpet å trøste folk?

– Det var mange viktige kulturuttrykk den dagen som ga mange trøst og vekket ettertanke. Når han sang den på Youngstorget i den forbindelsen det var i så var det sterkt. Veldig, veldig sterkt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen