– Dette er del av en tendens med kutt i kulturstoff generelt, der mengden kritikker også innskrenkes. Det er forståelig at dette er del av medienes utvikling nå, men det er problematisk i en kulturpolitisk sammenheng, sier Ida Habbestad, styreleder i Norsk kritikerlag om Dagens Næringsliv (DN) sin beslutning om å nedlegge mesteparten av anmelderiet i avisa.
– Vi ser på kunst som del av en ytringskultur som blant annet skal skolere oss til å leve med uenighet og få fram ulike perspektiver på vår tilværelse. Skal det være mulig, trenger vi også en mangfoldig diskusjon omkring den, mener Habbestad.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Merkelig avgjørelse
Filmkritiker i Bergens Tidende (BT) og styremedlem i Norsk filmkritikerlag, Britt Sørensen, reagerer også på DNs beslutning:
– Jeg synes det er en merkelig avgjørelse. De kritiske stemmene er så viktige i dag. Kritikken og motstemmer er viktig i en tid der bloggere synser i vei, og man har store studioer som pusher og hyper sine produkter noe voldsomt. Da er det et poeng å bevare de kritiske stemmene som har en profesjonell tilnærming til de ulike mediene, sier Sørensen, som forteller at BT også kuttet ned på sine anmeldelser, men da for å heller kunne styrke og spisse de gode anmeldelsene, og gi større plass til de viktige filmene.
– Snevrere diskusjon
Begrunnelsen for nedleggelsen av kulturanmelder-stillingene i Dagens Næringsliv har vært at kostnader må reduseres. De har vist til sitt eierskap i Morgenbladet, og sier de får ivaretatt anmelderiet der. Dette reagerer Ida Habbestad i Norsk kritikerlag på:
– Ved å ta et slikt valg, blir det én arena mindre for å løfte frem kvalitetsvurderinger. For hver stemme man tar bort, risikerer man en snevrere diskusjon om både kvaliteten og innholdet i kunsten, mens noe av det som kjennetegner god kunst er at den ikke har ett perspektiv eller ett fasitsvar. Ved å si at anmelderiet hører hjemme i Morgenbladet, sier man på en måte også at det kunstneriske innholdet bare angår en del av samfunnet. Det tenker jeg er problematisk, sier Habbestad.
– Slik jeg forstår det, er det ikke snakk om å kutte alt stoff om kunst og kultur i Etterbørs-seksjonen, Jeg mener at diskusjoner om innholdet nødvendigvis må være med i en slik sammenheng, ellers blir kunstuttrykkene man skriver om fort noe man bare konsumerer, uten egentlig å ta stilling til det. Det er naturlig og bra at DN gjør undersøkende journalistikk om økonomiske forhold i det norske kunstlivet, men dersom man ikke også har øye for innholdet, kan argumentasjonen om at anmelderiet skal skje i Morgenbladet sees som et uttrykk for redusert kunstsyn. Da mister man det vesentligste perspektivet.
– Urovekkende
Habbestad mener at de mange kvalitetssterke kritikkene i DN har bidratt til avisas kvalitet:
Jeg er sikker på at fraværet av kritikker vil skape et tomrom. DN har vært en god institusjon for kritikk, men det er lettere å bryte noe ned, enn å bygge opp, mener hun.
Habbestad peker på at kritikken har fått stadig mindre plass de siste åra her til lands:
– Kritikken på generell basis er under press. I en undersøkelse vi har gjort blant våre medlemmer sier hele 17 prosent helt sikkert at de ikke tror de kommer til å være kritikere om fem år, mens 32 prosent er usikre. Det mener jeg er ganske urovekkende tall.
Les også: – Det var en kul ting, at de brukte så mye ressurser på kultur
– Undervurderer sitt publikum
Filmkritiker Britt Sørensen sier seg enig:
– Dagsavis-kritikken står i en mellomposisjon der man både er kritiker, men også en publikumsveileder. Når tilbudet er så enormt som det er i dag, med flere strømmetjenester, tenker jeg at publikum trenger en type forbrukerveiledning. Det er også en viktig del av kulturkritikken. Jeg synes det er rart at DN av alle kutter ut dette. Jeg tror de undervurderer sitt publikum kraftig ved å gjøre det, sier Sørensen.
«Det er viktig først å fortelle at det kun er en del av kulturdekningen som forsvinner fra DN. Vi skal fortsatt gi leserne god og unik kulturjournalistikk», skriver sjefredaktør Amund Djuve i en mail til Dagsavisen.
«D2, Magasinet og Etter Børs vil dekke kultur, trender og medier som før. Vi skal fortsatt gi leserne god, kritisk, kvalitetsjournalistikk om arkitektur, mote, design, litteratur, musikk og kunst. Men vi kommer ikke lenger til å ha en fast seksjon med ukentlige kulturanmeldelser. Lørdag hadde vi en 12 siders reportasje om Brim Hilt, en av de mest eksentriske bakmennene i norsk kulturliv gjennom flere tiår. I siste D2 hadde vi et stort intervju med Marianne Heske og fredagen før 12 sider om selvsensuren i kunstlivet. Dette er saker som er representative for den type kulturjournalistikk vi fortsatt skal arbeide med i DN», skriver Djuve videre.
– Undervurderer Dagens Næringsliv sine lesere ved å kutte ut størsteparten av kulturanmeldelsene?
– Med nesten alle redaksjonelle endringer er det lesere som blir misfornøyd, i alle fall hvis vi kutter innhold de er vant til å få. Da vi i sin tid kuttet ut oversikten i papiravisen over enkeltaksjer notert på utenlandske børser sa noen opp abonnementet i protest, og noen gjør kanskje det denne gangen også. Det forhindrer ikke at vi av og til er nødt til å gjøre krevende prioriteringer.
– Er ikke kulturkritikk viktig for Dagens Næringslivs lesere, og som del av kulturstoff som sådan?
– I svaret viser jeg hvor kraftig vi faktisk satser på god, unik og kritisk kulturjournalistikk og det ligger implisitt at jeg mener dette har større verdi for DNs lesere enn en fast ukentlig seksjon med kulturanmeldelser.
Les også: Dagens Næringsliv sier opp anmelderne
