Tv

Anmeldelse «Førstegangstjenesten»: Rekrutter på ville veier

Herman Flesvig er tilbake med mer crazyhumor fra militærleiren, men de grovkalibra vitsene treffer ikke like godt som i fjor. Det er greit å dimme disse typene nå.

3

Komedie

«Førstegangstjenesten sesong 2»

Premiere på NRK TV fredag 12. november

Sist gang vi så Ahre-Ketil hadde han overtatt styrespakene i militærfly, nærmere enn noen gang drømmen om å komme seg til Afghanistan for å plukke huer med mauser. Preben satt i russisk fangenskap i den tro at han var med i et skuespill. Ola Halvorsen fra Haugenstua klarte endelig å si til Mæhmeds søster at hun hadde bøffa hjertet hans. Og Tanja-Laila Gaup skulle lære medsoldat Lauritzen analsex, etter å ha blitt sparka i puppa av moren sin under hissig nærkamp.

Ahre-Ketil Lillehagen, den morsomste typen i Flesvigs persongalleri, hadde det ikke vært for Tanja Laila Gaup. Men han er nok den såreste. I sesong to havner han på enda villere veier enn tidligere,  men villere enn komedien har godt av.


Soloshow av Herman Flesvig

Å oppsummere finalen i forrige sesong av «Førstegangstjenesten» er knapt å spoile handling. Denne nettkomedien hadde 2,2 millioner seere snitt per episode i fjor – en rekordoppslutning for en nettkomedie med episoder som tikker inn på rundt femten minutter. Så alle som har mage for denne humoren har sannsynligvis sett den alt. Det er seertall som to andre gode karaktertegnere, Espen Eckbo og Lene Kongsvik Johansen, bare kan drømme om. Deres TV-univers er også befolket av rare, sære og lett gjenkjennelige mennesketyper – men kanskje ikke like skrudd.

Preben Lohrengren, Flesvig-karakteren som er minst hyper av dem alle, men som lever i sin egen vestkantverden.

Takket være hovedpersonen selv er «Førstegangstjenesten» den mest energiske av solo-komediene i denne sjangeren, full av fysisk humor og harry humor, imponerende tirader med griseprat og bæsjefokuset til en fireåring, som har gitt Flesvig en Gullruten også.

Herman Flesvigs enmannsshow ble en så stor superhit i fjor at nettkomedien hans er forfremmet til Colosseum kino denne høsten. Førpremieren med grønn løper og kjendisoppbud kvelden før fire nye episoder slippes på NRKs nettspiller sier nok også noe hvor populær NRK håper at denne høstens versjon av serien bli. Selv har hovedpersonen gjort det klart at de åtte drøyt 15 til 17 minutters episodene er de siste.

Ahre-Ketil i trøbbel

Nå er fortsettelsen på supersuksessen her, som forteller hvordan det gikk med de vernepliktige. De er fortsatt i det militære, og seg selv like. Ingen blir vel overraska over at Ahre-Ketil er i større problemer enn noen gang. Tanja-Laila møter seg selv og grovkjeften sin i døra. Det er ikke mye som er forandret med «Førstegangstjenesten», og selv den minst morsomme og uforløste figuren i dette Flesvig-galleriet: den amerikanske instruktøren med mageproblemer og tullenorsk dukker opp igjen, og får mer plass enn før. Figuren viser også at hovedpersonen er morsom når han slipper å stå stille og levere replikker, men får bruke kroppshumoren sin alt rundt ham blir pinneved. Eller kan pepre løs med grovprat som den verbale mitraljøsen han er.

Tanja-Laila Gaup og menig Lauritzen møtes igjen i sesong to, og moren hennes - spilt av Bård Tufte Johansen - dukker heldigvis også opp igjen.

Mage og tarm – og resten av underlivet, så klart – får mye plass denne gangen også, som Tanja-Lailas imponerende måte å uttrykke seg på. Hun er like overbevisende ko-ko som før, men får også med kontakt med følelsene sine - i den grad det er mulig.

Komisk farse

For å tilføre våpengalskapen og strømmen av sex- og sekretvitser noe nytt, er hovedattraksjonene - Flesvigs ekstreme karakterer - tilført drag av menneskelighet denne gangen. Med tanke på hvor, eh, spesielle og unike de har framstått til nå, framstår det som nokså risikabelt. Nå er Flesvigs soladater dessuten deltakere i en historie som skal by på mer handling og rød tråd. Det endrer serien fra å være en samling sketsjer og opptrinn sentrert rundt komikerens soloshow, til å bli en komedie.

Tanja-Lailas strake motsetning Aurora er ny i Flesmoen leir, en type den tøffe dama fra Finnmark ikke har veldig sansen for.

Her handler det ikke bare om Ola, Ahre-Ketil og de andre hovedattraksjonene lenger, denne gangen har de som i stor grad tidligere var fåmælte sidekicks med uttrykksløse ansikter og passive statister til Flesvigs utagerende enmannsshow blitt forfremma til mer aktive roller, de har fått mer å si og gjøre. Det dukker opp flere nye soldater, som Aurora ( Josefine Frida Pettersen fra «Skam») som får et godt øye til Lauritzen (Mikkel Niva), Tanja-Lailas spesielle venn.

Aksel Hennie er kommet inn som et nytt tilskudd, men selv han klarer ikke å skjule at historien er en syltynn affære som ikke har tjent veldig på å gi Flesvigs typer mindre plass. Det som var et sprekt og sprøtt sirkus, har endt opp som en mer langdryg forestilling med mye tomgang.

Galskapen får et oppsving igjen mot slutten, når nyresparkene er tilbake igjen og Laila-Tanja får servere strømmen av harde, ømme ord - gjerne i selskap med sin militær-mor (Bård Tufte-Johansen).

- Det er greit å gi seg mens leken er god, har hovedpersonen selv konstatert. Det virker som det mest strategiske nå er å avvikle Flesmoen leir.



Mer fra Dagsavisen