– Vi tar sterk avstand fra holdningene til grupperingene som skal demonstrere i Fredrikstad og Moss lørdag. Vi oppfordrer folk til ikke å delta i demonstrasjonen, og i stedet gi støtte i sosiale medier til at alle borgere i Norge skal ha like muligheter og rettigheter – uavhengig av bakgrunn. Høyre og KrF ønsker et samfunn der menneskers bakgrunn eller etnisitet ikke skal utgjøre forskjellen for deres mulighet i Norge. Vi ønsker at alle skal gis mulighet til å leve frie og selvstendige liv, og vil ikke gradere mennesker på den måten demonstrantene legger opp til, uttaler stortingsrepresentantene Ingjerd Schou og Tage Pettersen (H) samt fylkestoppene Brynjar Høidebraaten og Olav Moe i KrF i en felles pressemelding.
Vedtak i bystyret
Lørdag holder den nazistiske bevegelsen (DNM) markeringer i både Fredrikstad og Moss, noe ordførerne i begge byer har uttrykt sin tydelige avsky for.
– Nazistene er ikke velkomne og vi ønsker dem ikke hit, sa ordfører Hanne Tollerud (Ap) i Moss til Dagsavisen onsdag.
I Fredrikstad er det sågar vedtatt i bystyret å bekjempe opptredener fra DNM med alle lovlige midler. DNM er tydelige motstandere av muslimer og det de kaller «homolobbyen», og fornekter holocaust.
Trusler og vold
På Dagsavisen Østfolds Facebook-sider raser ytringsfrihetsdebatten som følge av ordførernes motstand. «Har man ikke ytringsfrihet, forresten?», spør én. Svaret er; jo, det har man, men den har sine begrensninger. Relevant til denne saken, illustrerte ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf begrensningene overfor Dagsavisen i mai i fjor på følgende vis:
– De har lov til å mene at homofili bør være straffbart, men de har ikke lov til å komme med hatefulle ytringer, trusler eller oppfordring til vold. Utsagn som «homofile bør steines» er et eksempel på en trussel. En kristen sekt vil for eksempel ha rett til å oppfordre homofile til å la seg kurere om de mener det er en sykdom. Det kan være egnet til å skape hat mot homofile, men er likevel innenfor ytringsfriheten, forklarte Kierulf.
Demonstrasjonsfrihet
Ytringsfriheten åpner ikke for forhåndssensur, men ytringer som går over streken kan straffeforfølges i etterkant.
– På forhånd har de en klar rett til å ytre seg, men demonstrasjonen kan begrenses ved pålegg om at den skal foregå på en fredelig måte, sa Kierulf.
Norske borgeres rett til ytringer og denne rettens begrensninger ble ytterligere presisert og oppdatert i den nye grunnlovsbestemmelsen fra 2004. Paragraf 100 gir nå vern for demonstrasjonsfrihet. Du kan demonstrere for hva du vil, så lenge innholdet ikke er ulovlig og straffbart. Det er også lov å bli motsagt.
