Det er en ny spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Framtiden i våre hender (FIVH), som viser at et klart flertall av befolkningen er positivt innstilt til å stille opp for klimaet ved å sette foten på forbruksbremsen.
18 prosent er «svært enig» i at de «er villig til å redusere mitt forbruk av miljø- og klimahensyn», 24 prosent er nesten like overbevist om at det er en god idé, og ytterligere 28 prosent er positive til et slikt forbrukskutt, opplyser Respons Analyse.
Totalt summerer det seg opp til 70 prosent av de spurte.
– Folk er klare til å bli med på klimadugnaden, konstaterer FIVH-leder Anja Bakken Riise.
Les også: Ting som tåler tidens tann
Mindre rødt kjøtt
Undersøkelsen viser også at nær hver tredje av oss (28 prosent) vurderer å kutte ut ett eller flere kjøttmåltider i uka i år, av hensyn til miljøet og klimaet. Dermed kan det gå mot nok et år med nedgang i salget.
I fjor gikk forbruket av rødt kjøtt ned med 1,1 kilo per person, ifølge Nationen. Det kommer på toppen av en nedgang som startet allerede i 2008, ifølge bransjeorganisasjonen Animalia.
Forbruket av hvitt kjøtt har økt betydelig i samme periode. Det samlede forbruket av rødt og hvitt kjøtt, har likevel gått ned. Gjennomsnittsnordmannen spiste 51,9 kilo av det i 2018, viser de nyeste offisielle tallene til Animalia. Mindre kjøtt har vi ikke hatt på tallerkenen siden 2010.
Les også: Det miljøvennlige kjøpesenteret
Nedgang for flyplasser
Også når det gjelder reiser er mange innstilt på å gjøre en innsats for klimaet, ifølge den nye FIVH-undersøkelsen. Hver femte (21 prosent) sier at de vurderer å kutte ut én eller flere flyturer i år. Det kan tilsi at det heller ikke i år blir noen stor vekst i flytrafikken.
«Det har ikke vært noen vesentlig økning siden 2011», konstaterer Avinor på sine nettsider.
«Økningen i flytrafikken de siste årene skyldes at flere utlendinger reiser via Avinors flyplasser», heter det videre.
I januar økte antallet flypassasjerer som brukte disse flyplassene, med 0,9 prosent sammenlignet med januar i 2019. Samtidig var det en nedgang i antallet passasjerer ved hele 22 av Avinors 43 lufthavner, blant dem Gardermoen.
Ved 24 av flyplassene var det færre fly som tok av og landet enn i januar i fjor. Når det samlede passasjerantallet likevel økte, skyldes det større og fullere fly.
Les også: Langt høyere prisvekst på tog enn fly: – Det er ikke rart at flytrafikken vokser
Shoppet mindre
De som har deltatt i FIVH-undersøkelsen er også blitt spurt om shopping. Her svarer om lag hver sjette (16 prosent) at de vurderer shoppestopp i tre måneder eller lengre i år. Blant kvinnene svarer hver femte det samme. Blant dem som er i alderen 18 til 24 år, er det nær hver tredje som vurderer dette.
Kanskje fikk vi en forsmak på hva som er i vente, i desember. Da brukte hver nordmann om lag 300 kroner mindre på julegaver enn året før, ifølge DNB. I desember var det også en nedgang i den samlede bruken av betalingskort, og også kjøpesentrene kunne melde om mer «knipne» kunder, skriver NTB.
Dette rimer godt med hva FIVH tidligere har konstatert: Importen av mobiltelefoner nådde toppen i 2013, for klær skjedde det samme i 2011, for TV-apparater i 2008 og for møbler og sko i 2007.
Kan kutte norske utslipp
Hvis alle som vurderer å spise mindre kjøtt, fly mindre og shoppe mindre i år, virkelig gjør det, vil det komme tydelig til syne i Norges samlede klimautslipp. Ifølge FIVH er den potensielle reduksjonen på cirka 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Totalt var de norske utslippene på 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Det å halvere verdens klimagassutslipp innen 2030 betyr at alle skal med, påpeker Anja Bakken Riise.
– Vi er alle nødt til å gjøre endringer i hvordan vi forflytter oss, hva vi spiser og hvor mye vi forbruker. Derfor er det utrolig inspirerende å se at så mange er villige til å ta grep i egne liv for å bidra til å kutte klimautslipp.
Trenger politisk drahjelp
Det holder likevel ikke bare med hver enkelts egeninnsats.
– Vi må ha en politikk som gjør det mer attraktivt å velge bort fly som transportmiddel, som gjør det lettere å spise mer plantebasert og som gjør det mer lønnsomt for bønder å legge om til et mer bærekraftig landbruk, understreker Riise.
Hun etterlyser også tiltak som gjør det lønnsomt å ta miljøvalg.
– Hvorfor er det for eksempel ofte billigere å ta fly enn tog? Politikerne må sørge for at folk faktisk har gode miljøvennlige alternativer tilgjengelig, samtidig som miljøskadelige alternativer blir mindre attraktive gjennom avgifter eller forbud.
