Statsminister Erna Solberg tok nylig oppgjør med den rasistiske og muslimfiendtlige hetsen som i flere måneder har rammet Sumaya Jirde Ali, men med ekstra intensitet de siste ukene. Det er positivt og betydningsfullt at statsministeren gir så klare signaler om at dette ikke er akseptabelt, men det er ikke nok. Regjeringen må for alvor komme på banen og sette muslimfiendtlighet på den politiske agendaen.
Desember 2017 lanserte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) en rapport om det norske samfunnets holdninger til jøder og muslimer i Norge. De bekreftet en utvikling vi har fryktet lenge: omfattende negative stereotypier om muslimer. Så mange som 27,8 prosent av respondentene svarte at de føler motvilje mot muslimer, og 19,6 prosent ville mislikt å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen. Hele 48 prosent mener at muslimer selv er skyld i økt hets, og 1 av 10 mener trakassering og vold kan rettferdiggjøres i lys av senere tids terrorangrep.
Tidligere har IMDi sitt Integreringsbarometer (2015) avdekket at nærmere halvparten av befolkningen er skeptiske til muslimer, også blant innvandrerbefolkningen er skepsisen størst ovenfor muslimer.
På sosiale medier er muslimfiendtlige holdninger blitt normalisert og dukker opp i ethvert kommentarfelt knyttet til integrering, islam eller innvandring. Nettsider og blogger med særfokus på muslimske nordmenn, såkalte alternativ media, har økt drastisk i antall lesere og delinger de siste året. De mest kjente er Rights.no, Document.no og det relativt nystartede Resett. Et ensidig negativt, ofte konspiratorisk, og til tider direkte fiendtlige fremstillinger av muslimer preger disse nettstedene. Og kommentarfeltene knyttet til disse aktørene regelrett svømmer over av hatefulle ytringer rettet mot muslimer og andre som utpekes for ansvarlige for «islamiseringen» av landet.
Minotenk mener tida er overmoden for å gå inn i problemet fra politisk hold. Vi har derfor tatt initiativ til en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger, for å hjelpe myndighetene på vei. I januar dannet vi et utvalg bestående av forskere, eksperter på diskriminering og rasisme, representanter for rettighetsorganisasjoner og andre ressurspersoner, som i fellesskap ønsker å systematisere arbeidet mot muslimfiendtlighet i Norge og bidra til at det blir satt på dagsorden hos landets politiske ledere.
Vi har lenge etterlyst en handlingsplan, og vi er ikke alene. Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) har også ropt varsku om behovet for en slik handlingsplan, forskerne bak HL- rapporten har også anbefalt myndighetene det samme.
Utvalget som Minotenk koordinerer vil også ta opp hvordan vi kan arbeide mot antisemittiske holdninger i muslimske miljøer, samt tiltak som kan forebygge polarisering og økende avstand mellom ulike grupper i samfunnet generelt. Fenomenene er beslektet og kan ikke løses isolert.
Et sentralt ledd i handlingsplanen er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag, som dokumenterer det samfunnsmessige behovet for spesifikke tiltak mot muslimfiendtlighet, med empiri og ferske tall fra både Norge og sammenlignbare land. Dette er i ferd med å ferdigstilles og det vil også presenteres konkrete tiltak til hvordan muslimfiendtlighet kan bekjempes. Målet er at hele eller deler av denne sivile handlingsplanen vil adopteres av myndighetene og iverksettes på nasjonalt nivå.
Vi har valgt å kalle det arbeid mot muslimfiendtlige holdninger, og ikke islamofobi. Dette er for å tydeliggjøre at dette ikke handler om religionskritikk, men hvordan skepsisen, stigmatiseringen og hetsen påvirker hverdagen til den enkelte muslim. Vi vil til livs de fiendtlige holdningene som rettes mot muslimer som gruppe, samt fordommer som også rammer mange ikke-muslimer med innvandrerbakgrunn som på grunn av sin hudfarge blir oppfattet som muslimer.
Bevisstgjøring på implisitte fordommer er vel så viktig, da dette kan føre til forskjellsbehandling på boligmarkedet, jobbmarkedet og så videre. Vi må ha mer kunnskap inn i skolen og i samfunnsdebatten om andregjøring, inn- og utgrupper, om prosessene og psykologien som ligger bak fordommer, fremmedgjøring og konspiratorisk gruppetenkning.
Vi vet at flertallet av befolkningen ikke har muslimfiendtlige holdninger, og det er her det store potensialet for en positiv endring ligger. Det enorme folkelige og politiske engasjementet til støtte for Sumaya Jirde Ali gir håp og viser vei for videre innsats. For at et slikt arbeid skal ha ønsket effekt, må vi vise at det nytter å engasjere seg mot fordommer, gruppetenkning og diskriminering. Et godt eksempel at arbeidet som er gjort med antisemittisme som har båret frukter.
Å fremholde en offerrolle er sjelden konstruktivt, men dette handler om at minoriteters situasjon og trygghet er et sentralt demokratisk anliggende, og at en økende polarisering og fremmedfiendtlighet svekker samholdet i samfunnet – som igjen svekker oss som nasjon. Det sentrale i arbeidet vårt mot muslimfiendtlighet er å bygge en bred mellommenneskelig allianse, hvor majoritet og minoritet, og minoriteter seg imellom, står opp for hverandre. Vi utfordrer regjeringen til å bli med.
