I lang tid har vi fått se indisier på at ulvene vi har i landet i dag er «utsatt» eller på annen måte kommet ut i vår norske natur. Det samme skjer i nabolandene. Uansett hva vi tror eller tenker om ulvens gjenoppståelse så venter vi på og se hva som er den virkelige årsaken til utviklingen av dagens populasjon.
Det arbeides intensivt på forskjellige områder for å kunne dokumentere, på juridisk holdbart grunnlag, opphavet til de individer som vi huser i landet.
I Meld. St. 21 (2015-2016), Innst. 330 S (2015-2016) er det sågar gjennom et vedtak (773) i Stortinget 6. juni 2016 bestemt at regjeringen skal bestille «…en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.»
Fase en ble en gjennomgang av allerede fremlagte «funn» fra våre «forskere» og konkludert med at den norske/skandinaviske ulvebestanden i Norge stammer fra immigrasjon fra Finland og vest-Sibir. Hvordan de har ferdes hit sier «forskerne» ingen ting troverdig om.
Men som med alt annet innen rovdyrforvaltningen drøyer KLD i det lengste med et slikt oppdrag. Etter planen vil det tidligst bli iverksatt en sk. fase to i løpet av september i år, altså mer enn to år etter stortingsvedtak.
I mellomtiden må vi slite med KLD og en statsråd som trenerer alt etter beste evne, og liker helst å fremstå i media med ulvevalper i favnen. Det vil si Elvestuen gjør så godt han kan for å tekkes IUCN med partnere og deres ideologi fremfor oppfølging av stortingets vedtak til beste for befolkningen som er rammet. Dette fører bare til en ting – en styrking av en allerede overopphetet situasjon.
Spørsmålet til statsministeren må bli; Når vil du gripe inn Erna og se til at ditt KLD på en forutsigbar måte snarlig følger opp de vedtak som er satt gjennom et bredt forlik i Stortinget?
