Debatt

Kvinnelige kilder

I gårsdagens avis gjorde vi et lite stunt: Vi brukte bare kvinnelige kilder som en liten påminnelse i anledning 8. mars.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Norge er vi halvparten kvinner og halvparten menn. Det reflekteres ikke i mediene. En rekke undersøkelser av kildebruk i pressen og i etermediene viser at menn foretrekkes i stor grad som kilder. Tendensen er også tiltakende, selv om andelen kvinnelige journalister og reportere stiger eller har vært stabil.

En måling gjort av Dagsrevyens kildebruk i 2013 viste at landets viktigste nyhetssending brukte færre kvinnelige makt- og ekspertkilder enn i 2009, men at kvinner hyppigere enn før ble brukt som allmenne intervjuobjekter. En annen undersøkelse viste at det gjennomsnittlige antallet kvinnelige kilder i Norge gikk ned fra 2010 til 2015, fra 31 til 24 prosent. Undersøkelsene er stikkprøver, men de gir en solid pekepinn på status.

Bevisstheten rundt kjønnsrepresentasjon er høy i norske redaksjoner. De siste generasjonene som har kommet ut av journalisthøyskolene, har lært dette sammen med sin journalistiske ABC. Likevel er kjønnsbalansen så skjev. Poenget med vårt prosjekt i går var å minne oss selv på hvor lett det er å finne kvinnelige kilder hvis alle tenker seg om før de plukker opp telefonen og ringer, og vi ville vise leserne hvor naturlig det er. Mange vil helt sikkert ikke engang ha reflektert over at avisens innhold var utelukkende basert på kvinners tanker og stemmer.

Mediene har et særlig ansvar for å fremme kvinnelige kilder. Vi har sterk definisjonsmakt, og skal være ydmyke for hvordan vi utøver vår makt. Vi skal slippe til rett kompetanse, ikke den største kjeften. Men i bunn og grunn speiler mediene også samfunnet, og er det menn som har makt, er det menn vi må stille til veggs. For når de kvalitative kildene, de med makt og ekspertkompetanse, er menn i opp mot 80 prosent av sakene, skyldes det ikke kun lathet fra medienes side, men også en ubalanse i samfunnet – innen politikk, næringsliv og forskning.

Skjevheten har også en annen forklaring. Kvinner må også ønske seg plass i offentligheten. Vår spaltist Kadra Yusuf sparket mange jenter på leggen forrige uke da hun skrev at kvinner for ofte er tilfreds med hygge i skyggen. Hun har et poeng.

Mer fra: Debatt