– Politiet grep inn fordi det var uromomenter langs gjerdene og veldig mye eggkasting, sa operasjonsleder André Kråkenes i Sørøst politidistrikt til NTB.
Mangfolds- og radikaliseringskoordinator i Sør-Øst politidistrikt, Camilla Hålien Johansen sier at de unge som møtte opp ikke nødvendigvis er radikaliserte, men gir utløp for sitt sinne og frustrasjon.
Samtidig er hun bekymret for hva pandemien gjør med dialogarbeidet de har lagt ned for å forebygge radikalisering.
Bekymret for radikalisering
Det var i 2014 at statsminister Erna Solberg (H) ba 23 norske kommuner og byer om å ta grep i kampen mot radikalisering av ungdom. Dette kom i kjølvannet av Politiets sikkerhetstjenestes (PST) advarsler om manglende beredskap eller forebyggende aktivitet flere steder. Én av disse kommunene var Drammen.
Et av møteplassene som ble etablert var dialog mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn. Dette har de klart å opprettholde under pandemien ved å ha møtene på nett. Men likevel er det vanskelig å nå flere på grunn av økt isolasjon og mer tid på internett som skaper bekymring.
Møteplassene som ble etablert i samarbeid med frivillige og politiet er stengt, og bekymringen for radikalisering øker.
– Vi får jo tips, men det er lærere, arbeidsgivere, og familie som er tettest på, og når de da ikke er tett på lenger så er vi ikke i stand til å fange opp før noen er fulle med konspirasjons teori, sier hun.
– Hvordan er situasjon i Drammen nå?
– Det er store sosiale forskjeller i distriktet, på samme måte som det er store forskjeller i Drammen, sier hun, uten å gå nærmere inn på detaljene. Hun legger likevel til at siden brevet kom i 2014, har utviklingen gått den riktige veien, selv om motdemonstrasjonen mot Sian i helgen kan tyde på noe annet.
Med riktig vei mener hun at det nå er en villighet og ønske om å møtes på tvers av ulikheter. Her trekker spesielt frem dialogmøtet mellom Stopp islamisering av Norge (Sian) og Muslimsk dialogforum, og samhandling mellom muslimske trossamfunn.
Vi får jo tips, men det er lærere, arbeidsgivere, og familie som er tettest på. Når de ikke er tett på lenger, så er vi ikke i stand til å fange opp før noen er fulle av konspirasjonsteorier.
— Camilla Hålien Johansen, mangfolds- og radikaliseringskoordinator i Sør-Øst politidistrikt
Hun får støtte i sin bekymring av leder for kontraterrorarbeidet i PST, Arne Christian Haugstøyl.
– Korona øker faren for at flere blir radikalisert til høyreekstremisme, og da blir flere sårbare for radikalisering, uttalte han til P4-nyhetene.
I PSTs trusselvurdering skriver de at det er sannsynlig med økt omfang av radikalisering blant høyreekstremisme.
[ Ungdomsrådsledere slår alarm om smittetrykk på bussene – føler seg utrygge ]
Isolasjon gir mer tid på nett
Mangfolds- og radikaliseringskoordinator i Sør-Øst politidistrikt Camilla Hålien Johansen er ansvarlig for oppfølging og kvalitetssikring av forebyggende tiltak rettet mot radikalisering, voldelig ekstremisme og mangfoldsarbeid innenfor politiets ansvarsområde.
– De som blir radikale er de som har mistet råderett for livet sitt, og det er jo det som skjer i pandemien. Folk blir ufrivillig permitterte og mister jobben.
En del av radikaliseringen skjer ifølge Johansen på internett. Økt isolasjon gir også mer tid til å være på internett.
– Å miste stabilitet i livet kan vekke et sinne i oss. Hvis du da har lite kunnskaper om hvilken informasjon som er til å stole på internett, så kan du sitte i ditt eget ekko-kammer og få bekreftet «din sannhet» av andre som mener det samme.
Det kan lett føre til tanker om å gjøre noe fysisk med frustrasjonen.
Det utfordrende med å bekjempe konspirasjonsteorier at de er vanskelige å motbevise. Dermed blir vanskelig å ta diskusjonen.
– Det er derfor vi trenger samfunnet rundt som kan si ifra. Akkurat som at vi trodde jorda var flat en gang, men at man med kunnskap fikk en felles enighet om at den er rund. Utfordringen i jobben min er å spre riktig kunnskap med bevis, sier hun.
[ En straffedømt statsminister ]
Jobber forebyggende
Tidligere hadde Johansens stillingen kun hatt ansvaret for radikalisering, men i høst ble den utvidet til å også inkludere forebygging.
– Før jobbet man mest med brannslokking, altså bare med saker som handlet om radikalisering, som er jo et symptom, men nå har jeg også fått ansvaret for å jobbe med forebygging, forteller Johansen.
Ifølge Johansen må vi jobbe sammen for å forhindre radikalisering, og vise at politiet ikke er alene om utfordringen.
– Da er vi tilbake til en grunnleggende filosofi som sier at «It takes a village to raise a child», sier hun.
[ Regjeringen vil forby voldsvideoer: – Vi er klar for å sette folk bak lås og slå ]
Sør-Øst på langs for mangfold
Det er disse samtalene hun nå ønsker å skape ved å ta fatt på den over 300 kilometer lange turen fra Gol i nord til Kragerø i sør, iført politiuniform for å sette fokus på verdien av mangfold i samfunnet.
Her inviterer hun med seg representanter fra grupper med særlig beskyttelse i straffeloven, i tillegg til ulike samarbeidsaktører som ordførere, SLT-koordinatorer (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende arbeid), frivillige organisasjoner som Røde Kors, Stopp Hatprat, politiske partier, prester og imamer.
– Jeg vil invitere med meg ulike aktører til å gå etapper på 30 til 60 minutter, hvor mangfold og forebygging av utenforskap er tema i samtalene. Med dette ønsker vi å engasjere hele politidistriktet og samtidig vise fram mangfoldet i samfunnet. Turen er utsatt til september, og vil vare i tre uker, forteller hun.
Turen kan følges via sosiale medier på Nettpatruljen i “Sør-Øst politidistrikt”.
– Jeg har allerede et par navn fra Drammen som jeg ønsker å invitere med på tur, sier hun.
[ «Du holdt på å dø i dag? Flott, ses klokka sju i morra!» ]
