CALIFORNIA, USA (Dagsavisen): – Bella har gjort alt riktig. Likevel har hun ikke sjans i havet til å komme inn på et av de bedre universitetene her i California. Hele prosessen med å velge college har vært utrolig deprimerende, sier Nicki Cotti (48) til Dagsavisen.
Vi møter henne og datteren Bella hjemme i Santa Clarita, et koselig middelklassestrøk en halvtimes kjøring fra LA. Her bor det helt vanlige amerikanere med helt vanlige jobber. Før i tiden var det en selvfølge at barna deres hadde alle muligheter til å ta en skikkelig utdannelse, men slik er det ikke lenger.
– Bella hadde så vidt begynt på videregående da vi bestilte time hos en collegerådgiver. Der fikk vi beskjed om at hun bare kunne glemme å komme inn på «UC»-skoler, og at vi burde begynne å lete utenfor Californias grenser etter utdanningsinstitusjoner. Jeg fikk sjokk, forteller mamma Nicki.
Såkalt UC-skoler er offentlige, velansette universiteter i California. Berkeley og UCLA er to eksempler. Bella drømte om å studere økonomi og markedsføring i hjemstaten, og bestemte seg for å gjøre alt hun kunne for å motbevise den dystre spådommen til rådgiveren. De siste fire årene har derfor fokuset vært skole, skole og atter skole. Karaktersnittet hennes ligger på 4.1, toppscore uten ekstra fag er 4.0 i USA.
– Presset for å komme inn på en god skole er enormt. Jeg og vennene mine snakker om det hele tiden. Vi vet at en god utdannelse er med på å avgjøre fremtiden vår
— Bella Cotti
Hun var også senior class president (elevrådsleder) og kaptein for skolens cheerleading team. Bella tok opp ekstra fag, gikk på sommerskole og engasjerte seg i fritidsaktiviteter som ser bra ut på søknaden. På papiret er 18-åringen en fremragende student, men det er likevel ikke godt nok for skoleplass. Hun søkte på to UC-skoler som hun trodde kunne være innen rekkevidde, men fikk avslag fra begge. Løsningen ble til slutt å finne et college utenfor California.
– Etter så mange år med hard jobbing, skal jeg ikke legge skjul på at jeg føler meg ganske snytt, sier Bella.
[ Slår alarm om Osloskolen: Mobbing, stigmatisering og utenforskap (+) ]
Et enorm konkurranse
Vissheten om at fremtidige arbeidsgivere foretrekker jobbsøkere med prestisjetunge skoler på CVen – har skapt et vanvittig press om å komme inn på ettertraktede utdanningsinstitusjoner. Konkurransen er beinhard. USAs åtte eliteuniversiteter, såkalte Ivy League Schools, som Harvard, Yale og Stanford har aldri hatt flere søkere. Bloomberg melder at i år har 57.000 håpefulle forsøkt å komme inn på Harvard, det er nesten dobbelt så mange som i fjor. 96 prosent fikk avslag. Også andre universitet som har høy prestisje, uten å være «Ivy League», opplever enorm interesse. New York University (NYU) hadde eksempelvis 100.000 søkere, opp 17 prosent fra i fjor. Nesten 9 av 10 av dem fikk nei.
– Presset for å komme inn på en god skole er enormt. Jeg og vennene mine snakker om det hele tiden. Vi vet at en god utdannelse er med på å avgjøre fremtiden vår, forteller Bella.
Middelklassefamilier som vår havner mellom to stoler
— Nicki Cotti
I California er det ekstra vanskelig. UC-skolene tar kun inn mellom 12 og 17 prosent av søkerne. Ofte gir de bort mange av studieplassene til ungdom fra utlandet eller andre stater. De må nemlig betale full pris for sin utdannelse, mens universitetene er pliktige til å gi California-studenter rabatt på semesteravgiftene. Bella hadde også stilt sterkere hvis hun hadde hatt minoritetsbakgrunn. Det er viktig for skolene å vise utad at man satser på mangfold.
– Jeg vil understreke at vi er glade for at amerikanske college prioriterer minoritetselever, eller dem som kommer fra familier med begrensede ressurser. Sånn skal det være. Samtidig fører det til at middelklassefamilier som vår havner mellom to stoler. Vi er ikke i nærheten av å være rike nok til å være attraktive for prestisjetunge universitet som ønsker seg store donasjoner. Samtidig tjener vi for mye til at barna våre kvalifiserer til økonomisk hjelp eller ekstra hensyn i opptaksprosessen, sier Nicki.
[ Den eneste gangen Brage (18) er blitt stoppet av politiet, var da han besøkte Holmlia (+) ]
Prisen for en fremtid
Mangelen på økonomisk støtte fra det offentlige, begrenser også mulighetene til middelklassefamiliene når det gjelder skolevalg. Det finnes ordninger for studenter som har foreldre med dårlig råd, men lite hjelp for dem med normal inntekt. Det til tross for at semesteravgiftene har mer enn doblet seg de siste tiårene, og kan være i overkant av to årslønner for folk med vanlige jobber.
En fire år lang utdannelse fra Harvard har en prislapp på over to millioner kroner, men selv ved «vanlige» universitet er det dyrt å studere. Det til tross for at de mindre ettertraktede skolene ofte belønner flinke elever med gode støtteordninger. Bella skal gå på Arizona State University, som har tilbudt henne stipend på 166.000 kroner i året. Det dekker likevel ikke halvparten av studiekostnadene engang. Selv må hun betalte nesten en million kroner for de fire årene. Nicki, som jobber som regnskapsfører, og politiektemannen har greid å skrape sammen en fjerdedel av den summen. Resten må datteren låne. Hun vil da bli en av mange amerikanerne som sliter med studiegjeld.
Oppfattelsen om at rike og privilegerte mennesker har rett til å snike i køen, er for lengst blitt en akseptert del av amerikansk samfunnsliv.
— Chris Smith
– Det føles ganske skummelt, medgir Bella.
Ifølge NBC News skylder tidligere studenter svimlende 12,5 billioner kroner. De siste fire årene har gjennomsnittsgjelden økt med rundt 20 prosent for studenter, som i snitt skylder rundt 300.000 kroner når de er ferdige på skolen.
«Operation Varsity Blues»
I USA er høyere utdanning er ansett som en handelsvare, noe som bidrar til det klassedelte USA. Søkkrike amerikanere har råd til å kjøpe seg inn på de rådyre eliteskolene, som er en massiv fordel på arbeidsmarkedet. Slik utdanning åpner også dører inn i politikken og til maktstillinger i samfunnet. Eksempelvis så har hver eneste høyesterettsdommer, bortsett fra Amy Coney Barrett, utdanning fra Harvard eller Yale. Å kunne sende barna sine på prestisjeuniversitet er også et statussymbol, og noen foreldre er villige til å bryte loven for å få til det. I 2019 ble de ramaskrik da FBI avslørte at samfunnstopper og Hollywood-stjerner hadde fått barna sine inn på eliteuniversitet som Yale og Stanford ved hjelp av bestikkelser. Netflix-dokumentaren «Operation Varsity Blues» går denne skandalen i sømmene. Filmen skildrer en opptaksprosess som langt på vei er rigget for den styrtrike og mektige overklassen. Sånn har det vært lenge, uten at det har ført til særlige protester, forteller regissør Chris Smith til Dagsavisen.
– Oppfattelsen om at rike og privilegerte mennesker har rett til å snike i køen, er for lengst blitt en akseptert del av amerikansk samfunnsliv. Innstillingen er at du kan kjøpe deg fra å stå i kø i alt fra fornøyelsesparker til flyplasser, så hvorfor ikke på universitet? sier han.
– Du må huske på at USA også er et samfunn hvor ikke engang tilgang på helsetjenester anses som en grunnleggende menneskerettighet, så at utdannelse skal være det, blir en enda fjernere tanke her i landet, legger regissøren til.
– Men jeg er optimist! Jeg tror jeg skal greie å skaffe meg en jobb, og klare meg selv.
— Bella Cotti
Smith tror det er lenge til vi vil se en skikkelig endring i dette systemet, selv om Biden har lovet mer penger til offentlig utdanning. Det er også sterke krefter som gjerne vil bevare status quo.
– Innpass på de beste universitetet, som stort sett er forbeholdt eliten, sørger for at de rike beholder snarveiene til samfunnets toppjobber. Skolene er også avgjørende når det gjelder å bygge et nettverk med viktige kontakter og mektige bekjentskaper. Det gir større muligheter til å gjøre karriere i samfunnets øverste sjikt etter eksamen, forklarer han.
Hjemme i stua til Nicki og Bella Cotti vet man dette så altfor godt. For 18-åringen er Harvard og Yale en uoppnåelig drøm hun slo fra seg for lenge siden. Håpet er i stedet å slippe å flytte hjem til mamma etter endt skolegang, fordi hun ikke greier å betjene studiegjelden sin.
– Men jeg er optimist! Jeg tror jeg skal greie å skaffe meg en jobb, og klare meg selv. Jeg har ennå ikke gitt opp håpet om en lys fremtid, sier Bella.
