Professor om ny regjering: Mener Skole-Norge trenger en ny Gudmund Hernes eller Kristin Clemet

Mens startskuddet går for statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) sonderinger med Senterpartiet og SV torsdag, fortsetter spekulasjonene om regjeringskabal og statsrådsposter.

Alle de tre partiene har vært krystallklare på at hele skole- og utdanningsfeltet i Norge trenger et retningsskifte i måten sektoren styres på. New public managements prinsipper med konkurranse, rangering, mål- og resultatstyring, skal erstattes med en faglig basert tillitsreform der lærerne gis mer tid til lærerarbeid, bedre mulighet for kompetansepåfyll og mindre byråkrati og rapportering.

[ - Det skjer en stille revolusjon i norsk skole ]

Kim Gunnar Helsvig er professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, og har skrevet «Reform og rutine. Kunnskapsdepartementets historie 1945-2017». Han mener ambisjonene de tre sonderingspartiene har på utdanningsfeltet, fordrer en statsråd av et ikke ubetydelig kaliber for å lykkes.

– Stor evne til å skape entusiasme

– Jeg vil si at tiden kaller på en minister som evner å skjære igjennom, som ser helheten i sektoren og peker ut en ny kurs. Det betyr en sterk statsråd som ikke lar seg pille på nesen eller overstyre av egenrådige byråkrater i departement og direktorat, fastslår professor Kim Gunnar Helsvig.

– Historisk sett; hvilke statsråder innenfor skole- og utdanningsfeltet har vært av et slikt kaliber som du nå etterspør?

– Helge Sivertsen var Arbeiderpartiets store skolepolitiske strateg etter krigen og kirke- og undervisningsminister i perioden 1960–65. Han er hjernen og viljen bak den niårig grunnskolen, samt den store utvidelsen av den videregående skolen og høyere utdanning. Prinsippet hans var lik rett til utdanning for alle.

– I nyere tid er det naturlig å peke på Gudmund Hernes (Ap) og Kristin Clemet (H) som var statsråder på 1990- og 2000-tallet, sier Helsvig.

Førstnevnte var utdannings- og forskningsminister fra 1990–95 i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, og gjennomførte store reformer i norsk skole og høyere utdanning gjennom Reform 94, Reform 97 og Høgskolereformen.

Høyre-politikeren Kristin Clemet var på sin side utdannings- og forskningsminister i Kjell Magne Bondeviks (KrF) andre regjering fra 2001–2005. Hun sto for innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning og utarbeidelsen av skolereformen Kunnskapsløftet.

[ Ap vil ha kunnskapsministeren i ny regjering: Lover knallhardt oppgjør ]

– Hvilke egenskaper mener du disse tre statsrådene hadde, som Støre nå bør se etter hos den nye sjefen i Kunnskapsdepartementet (KD)?

– Alle tre hadde et langvarig, sterkt og overbevist engasjement for det de gjorde, og har vært tydelige, sterke og uredde. De var alle veldig forberedt på at de ville møte motstand og var ikke engstelige for å møte den, tvert imot.

– Jeg mener dessuten de hadde stor evne til å skape entusiasme – og frustrasjon, i departementet. Samtidig tror jeg alle som jobbet under dem følte at de var med på noe nytt og stort, sier professor og forfatter Kim Gunnar Helsvig.

– Ser du for deg en politiker som kan fylle disse skoene på samme måte?

– Rent umiddelbart er nok svaret på det spørsmålet nei. Veldig mange politikere har blitt det jeg vil kalle administrasjonspolitikere, istedenfor visjonære politikere, svarer professor Helsvig.

Ap steil på kunnskap

Flere navn har allerede vært nevnt i spekulasjonene om hvem som kan være aktuelle til å overta den politiske ledelsen i KD etter kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Ap-nestleder Hadia Tajik og SV-leder Audun Lysbakken har vært blant disse. Også Senterpartiet vil gjerne styre norsk skole der partiets naturlige kandidater i så fall vil være Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand.

[ Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+) ]

Sentralt plasserte kilder sier imidlertid til Dagsavisen at det er bortimot uaktuelt for Arbeiderpartiet å gi slipp på dette departementet i forhandlinger med Senterpartiet og SV. På mange måter står det om å gjenvinne makt og troverdighet på utdanningsfeltet etter 20 års borgerlig innflytelse – en kamp mange mener Ap må vinne.

Flere har pekt på at Støre i så tilfelle kan komme til å hentet en ny statsråd til Kunnskapsdepartementet utenfor rikspolitikken.

Et aktuelt navn som nevnes av flere Dagsavisen har snakket med er Bergens-ordfører og Ap-politiker Marte Mjøs Persen. I tillegg til at hun denne høsten vil være en av de nye ansiktene på Stortinget, sitter Persen i Arbeiderpartiets sentralstyre og er leder for Vestland Ap. I tillegg har hun også bred erfaring fra både studentpolitikken og fagbevegelsen.

Persen har blant annet vært studentrepresentant i fakultetsstyret på HF-fakultetet ved Universitetet i Bergen, styremedlem i Studentsamskipnaden og kvinnepolitisk leder i NSU Bergen. I fagbevegelsen har hun vært aktiv i Handel og Kontor, blant annet som klubbleder, medlem i regionstyret i HK Vest og mangeårig medlem av representantskapet til LO Bergen og omland.

Også Aps Torstein Tvedt Solberg har vært en markant skolepolitiker på Stortinget de siste årene – som i likhet med Marit Knutsdatter Strand trolig vil være svært motivert for å påta seg statsrådsansvar om Støre skulle ringe.

Professor: -Bør vurdere kun én minister i KD

Ifølge professor Kim Gunnar Helsvig bør ikke Støre bare tenke grundig igjennom hvem som er best egnet til å gjennomføre regjeringens visjon for skolepolitikken de nærmeste årene. Han bør også vurdere å ta integrering ut av KD, og slå sammen barnehage, skole og høyere utdanning i en ministerpost, mener han:

– En statsråd som skal innføre en bred tillitsreform og rulle tilbake New public management som styringssystem, trenger drahjelp. Jeg mener dette arbeidet vil bli lettere hvis én person kan se alt under ett og stake ut en samlet kurs for hele feltet – slik Sivertsen, Hernes og Clemet i sin tid fikk anledning til, fremholder Helsvig.

Han mener det er avgjørende å se det som skjer i barnehagen, skolen og universiteter og høyskoler i sammenheng.

– Skal to statsråder lappe sammen og småreformere hver for seg, kan det fort bli rotete og lite slagkraftig, sier professor Kim Gunnar Helsvig ved OsloMet.

Han mener dessuten at samarbeidet mellom administrasjonen og politisk ledelse i departementet vil bli mer effektiv med én statsråd ved roret:

– Enhet og integrasjon, der de ulike avdelingene i KD er en del av et samlet hele, vil etter min mening være en stor fordel, sier han.