Tirsdag ble det klart at Fosen-aksjonistene kun interessert i et møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). De vil ikke møte olje- og energiministeren som har foreslått møter, ifølge NTB.
– Vi godtar ikke mer tomprat om prosess. Vi har to krav: vindturbinene må tas ned og beitelandet må tilbakeføres til Fosen Njaarke, sier Therese Olsen i NSR-N i en pressemelding.
Manglende handlekraft
Fosen-aksjonistene etterlyser handling fra politikernes side og viser til Høyesteretts dom som fastslår at vindturbinene på Fosen utgjør et menneskerettsbrudd. En som har reagert på manglende handling fra politikerne side er Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver hos Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). På Facebook-siden sin skriver hun:
«Etter 504 dagers ikke-løsning av Høyesteretts dom, som fastslår at turbinene utgjør et menneskerettsbrudd, er statsrådens forklaring ikke at regjeringen er uenig og synes Høyesterett er udemokratisk og amerikansk. Nei – det er at Høyesterett ikke har sagt – nøyaktig – hva politikerne skal gjøre. Så derfor har man heller ikke funnet helt ut hva man skal gjøre.»
[ – Rives Fosen-møllene er det den største skandalen i fredstid ]
Kierulf peker på prøvingsretten, som er en langvarig statsskikk i Norge.
– Prøvingsretten er domstolenes rett og plikt til å passe på at de politiske statsmaktene holder seg innenfor grunnloven og menneskerettighetene, sier hun til Dagsavisen.
Litt påfallende at Aasland skyldte på Høyesterett.
— Anine Kierulf, jurist
– I Fosen-saken virker det som om politikerne kaster ballen tilbake til Høyesterett?
– Ja, det slo meg først da jeg begynte å høre på hva olje- og energiminister Aasland sa. Litt påfallende at Aasland skyldte på Høyesterett, at de ikke hadde gitt nøyaktig oppskrift på hvordan staten skulle løse denne saken. Nå er det kanskje ikke det han mener men det er jo nærmest det han sier, sier Anine Kierulf.
[ Ga flagget fra filmen til demonstrantene: – Et bidrag til kampen ]
Haster
Det haster å få tatt en beslutning om vindturbinene på Fosen. Og Anine Kierulf viser til at det ikke har skortet på folk som har forsøkt å si ifra om det.
– NIM har sendt flere brev og laget en grundig rapport om det rettslige spørsmålet – og jeg tror også det er flere aktører som har prøvd å spille inn at – og hvordan – staten må handle, at de har en menneskerettslig plikt til å reparere menneskerettsbruddet. Så jeg vet ikke hvorfor dette trekker så langt ut i tid, sier Anine Kierulf.
At det er en vanskelig avgjørelse, er Kierulf dog enig i.
Det er nok en realitet at det er vanskelig å få dette ordnet på en annen måte enn å rive disse vindturbinene.
— Anine Kierulf
– Det er en realitet at det er vanskelig å få dette ordnet på en måte som både ivaretar samenes menneskerettigheter, og kraftbehovet. Men det problemet blir ikke mindre bare fordi det går mer tid. Og det er jo pussig at det nærmest høres ut som at politikerne klager på at de har fått for mye handlingsrom etter en høyesterettsdom som konstaterer menneskerettsbrudd. Det er det ikke ofte man hører sier Kierulf.
– Her er det de folkevalgte som ikke klarer bestemme seg?
– Nettopp. Og det er dette som blir både tafatt og litt parodisk. Det er jo noen saker som når domstolene nettopp fordi de er sensitive politisk å ta i. Da kan det være bekvemt å overlate problemet til domstolene. Men, det er jo ikke tilfellet her. Og, det er uansett ikke gitt at domstolene er den statsmakten som er best rustet til å fatte faktisk og politisk kompliserte beslutninger, sier Anine Kierulf.
Motstridende
Miljø opp mot menneskerettigheter skaper mange spørsmål som kan være vanskelige å besvare. Tirsdag sa ordfører Aina Borch (Ap) i Porsanger til E23 at hun mener all næringsutvikling i Finnmark vil stoppe opp dersom Fosen-demonstrantene får gjennomslag. Og Greta Thunberg er blitt spurt om hun, som klimaaktivist kan argumentere for å fjerne vindturbinene når det gjelder menneskerettigheter.
– Ja, det er fint, men også interessant å se både henne og Natur og ungdom fronte demonstrasjonen så tydelig. Det kan jo tenkes flere ledd i det grønne skiftet som kommer til å krasje også med samiske rettigheter, det er ikke gitt at man alltid vil ha sammenfallende interesser i denne typen saker fremover. Det er en side av dette spenningsfeltet som ikke har vært tematisert så mye fram til nå, sier Anine Kierulf til Dagsavisen. Hun tror konfliktlinjen kan bli tydeligere framover.
[ Filmen om Altakonflikten handler mer om identitet enn om lenkegjenger. ]
– Det er mange ulemper ved måten politikerne har håndtert denne saken på. Nå har man brukt en del tiår på å bygge opp igjen den nedbrutte tilliten mellom samene og storsamfunnet. Å bygge tillit tar ganske lang tid, men å rive den ned går fort. Og denne saken er egnet til å rive opp igjen gamle konflikter og bryte ned tilliten om den ikke løses fort og godt, sier Anine Kierulf. Hun understreker samtidig at det er viktig at politikerne får beholde handlingsrommet til å løse de konfliktene som oppstår, og at ikke det rettslige begrenser for mye av politikken mer enn nødvendig for å sikre mindretalls- og individvernet.
– Men da får de bruke handlingsrommet også?
– Ja, det er jo det som er pussig med måten denne saken nå fremstilles på. Det virker nesten som om regjeringen syns den har fått for mye handlingsrom her, at den heller ville hatt en klar bruksanvisning fra Høyesterett om hvordan den skal bruke dette handlingsrommet, sier Anine Kierulf.
