Lørdag fortalte Dagsavisen om Chiara Victoria Cavallari fra Oslo, som er én av mange barnehagelærere som har sluttet i jobben det siste året. Hun måtte stoppe fordi arbeidet gjorde henne både fysisk og psykisk syk. Det gikk så langt at hun ble deprimert og ikke ønsket å leve mer.
Å slutte som barnehagelærer var dermed nødvendig for hennes overlevelse, forklarer 29-åringen til Dagsavisen.
Reagerer
Dette har fått flere politikere i Utdanningskomiteen på Stortinget til å reagere.
– Dette er egentlig et gammelt problem. Men det er bra at ansatte som Chiara er modige og står fram. Endelig er lydmuren brutt, og det snakkes høyt om bemanningskrisen i barnehagene, sier Rødts Hege Bae Nyholt.
Hun er leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og har 17 års erfaring som pedagogisk leder i barnehage.
Hun får støtte av Frps Himanshu Gulati, Aps Elise Waagen og SVs Grete Wold. Alle medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen.
– Dette er et ledelsesansvar, og noe ikke kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) tar på alvor, sier Himanshu Gulati til Dagsavisen.
– Vi sliter ut noen av de viktigste omsorgspersonene for våre barn. Vi trenger flere folk, og det haster, sier Grete Wold.
Elise Waagen sier at Ap vil forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte.
[ Rødt: – Det er hjerteskjærende at ikke alle får en matpose ]
Skjønner de slutter
Himanshu Gulati mener det er bekymringsfullt at stadig færre søker seg til barnehageutdanningen.
– Tilbakemeldinger jeg får er at mange føler på usikkerhet for de framtidige rammevilkårene for barnehagesektoren. De som søker seg til yrket har et ønske om å jobbe med barn og politikk, men det blir for mye «utenomsportslig» som får dem til å kaste inn håndkleet, sier han.
– Det er ikke noe «quick fix» på dette. Men det er et ledelsesansvar, og her har ikke kunnskapsminister Tonje Brenna tatt ansvar. Hun har skapt mer usikkerhet for yrket, fremfor å gjøre situasjonen bedre. Blant annet med kutt i pensjons-tilskuddene. Så jeg skjønner at mange slutter, sier han.
Hege Bae Nyholt sier at det er alvorlig at så mange ønsker å slutte i yrket på grunn av høy belastning, og sier at vi nå er inne i en bemanningskrise i barnehagen.
Det er alvorlig at bemanningen er på et sånt minimum at ansatte vil slutte.
— Hege Bae Nyholt (Rødt)
– Dette er en krise som har vært varslet over tid, så dette er ikke noe nytt problem. Det er alvorlig at bemanningen er på et sånt minimum at ansatte vil slutte. Barnehager er den første institusjonen ungene våre møter, og derfor er det viktig med velfungerende barnehager, sier hun.
– I Trondheim, i blant annet min gamle barnehage, ble det gjennomført et prøveprosjekt med toppet bemanning etter pandemien, og fram til jul i fjor. Det innebar at hver enhet fikk en ny fagarbeiderstilling. Hvordan den ble brukt, bestemte den enkelte barnehage selv. Under prosjektet gikk trivselen opp, og sykefraværet ned, sier Rødt-politikeren.
Han mener dette er noe som kan videreføres.
SVs Grete Wold sier at barnehagelærerne er tydelige i sin sak.
– De trenger bedre bemanning. Det kan vi få til hvis vi bruker fellesskapet og foreldrenes penger på de ansatte, i stedet for å sende pengene rett i lomma på barnehageinvestorer, sier hun til Dagsavisen.
– Det er viktig å sikre forsvarlig bemanning i hele åpningstida. Vi forventer at regjeringen ser verdien av å sikre nok hender til å ta vare på våre barn, sier hun.
[ Barnehagelærere vurderer å slutte: – Man blir utbrent ]
Gjør inntrykk
Elise Waagen, hos regjeringspartiet Ap, sier at det gjør sterkt inntrykk å lese disse saken.
– De ansatte er helt avgjørende for å ha et barnehagetilbud med god kvalitet, sier hun.
– Vi vil forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna. Den forrige regjeringen innførte bemanningsnormen uten økte statlige overføringer fordi kravene i normen i gjennomsnitt allerede var oppfylt. Samtidig vet vi at det var flere kommuner som hadde økte kostnader knyttet til innføringen av normen. Derfor har vi styrket kommunenes frie inntekter for å ta hensyn til kommunenes kostnader til økt bemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene, sier hun til Dagsavisen.
Hun mener at for å sikre god kvalitet i barnehagen er vi avhengig av nok ansatte med god kompetanse.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre for å rekruttere og beholde barnehagelærere er å sørge for at barnehagene er gode steder å jobbe. Vi ser også en alvorlig nedgang i antall som søker barnehagelærerutdanningen. Dette har vi i regjering satt i gang et større arbeid på og vi skal nå jobbe enda tettere sammen med organisasjonene i universitets- og høyskolesektoren, i Barnehage-Norge og Skole-Norge for å diskutere hvordan vi skal snu den negative trenden, sier Ap-representanten.
Kunnskapsdepartementet har fått se kritikken fra politikerne, og statssekretær Kjetil Vevle (Ap) svarer slik:
Vi er like utålmodige som Gulati for å få flere til å både søke seg til barnehageutdanningene og bli i barnehagene.
— Kjetil Vevle (Ap), statsekretær
– Vi er like utålmodige som Gulati for å få flere til å både søke seg til barnehageutdanningene og bli i barnehagene. Men dette er, som han selv sier, ikke noe «quick fix». Vi har styrket barnehagelærerutdanningene og etterutdanningene med 230 millioner kroner, slik at 1.700 barnehagelærere får tilbud om videreutdanning i år. Dette er 700 flere plasser enn forrige regjering klarte.
– Samtidig bommer han på kritikken mot pensjon. Før nedjusteringen av pensjon som denne regjeringen foreslo, fikk over 90 prosent av de private barnehagene mer i pensjonstilskudd enn de faktisk brukte på pensjon. Formålet med endringen var at pensjonstilskuddet skulle bli mer målrettet og i tråd med barnehagenes faktiske utgifter. Det har vi oppnådd, sier Vevle til Dagsavisen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]
[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]
