– Norge ønsker ikke at folk skal stå i matkø, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Dagsavisen etter framleggelsen av statsbudsjettet fredag.
Han er selv fornøyd med den sosiale profilen på budsjettet for 2024, der Arbeids- og sosialdepartementet alene får 653,3 milliarder kroner å rutte med. Dette er en økning på 71 milliarder fra inneværende år, og skyldes større utgifter til alderspensjon, arbeidsavklaringspoenger (AAP), uføretrygd, sykepenger og dagpenger.
– Vi ønsker at folk skal kunne leve av jobben de har å gå til. Og hvis folk ikke har mulighet til å jobbe skal vi ha et velferdssystem som sikrer deg, sier finansministeren.
Målrettede grep
Han mener at regjeringen har gjort flere målrettede grep for de som har aller minst, både når det gjelder bostøtte, barnetillegget i uføretrygden og AAP.
– Vi økte sosialhjelpssatsene i sommer, og vi har sagt at kommunene ikke får ha fratrekk fra barnetrygden på det. Også kommer vi med en del universelle ordninger i dette budsjettet, som å redusere barnehageprisen, som vi mener er viktig. Vi ønsker universelle ordninger som treffer alle, og så kan vi omfordele gjennom skattesystemet, sier Vedum, og legger til:
– Så må vi hele tiden se på hvordan vi kan sørge for at de som står utenfor arbeid kan komme seg inn i arbeidslivet, og der har vi mange tiltak i dette budsjettet.
---
Noen av budsjettpostene i forslaget for 2024
- Alderspensjon: Utgiftene til alderspensjon øker med 27,1 milliarder kroner til 316,7 milliarder. Det høye trygdeoppgjøret er en viktig del av grunnen til at pensjonsutgiftene øker, men også det faktum at det forventes 22.000 flere alderspensjonister i 2024 øker pensjonsutgiftene betydelig.
- Uføretrygd: Utgiftene til uføretrygd øker med 7,2 milliarder til 125,6 milliarder i 2024. Det er trygdeoppgjøret i 2023 som er hovedårsak til økningen fra 2023 til 2024.
- Sykepenger: Utgiftene til sykepenger øker kraftig i 2024 i forslaget til statsbudsjett – 56 milliarder i 2024 er en økning på 8,8 milliarder fra inneværende år. Sykefraværet øker i inneværende år, og det slår inn i budsjettet for 2024.
- Arbeidsavklaringspenger (AAP): Det ventes en kraftig økning i utgifter til arbeidsavklaringspenger (AAP) neste år. Det budsjetteres med å bruke 44,1 milliarder kroner i 2024, noe som er 8,2 milliarder mer enn i 2023 – altså en økning på 22 prosent. Trygdeoppgjøret i 2023 utgjør 2,1 milliarder, men de resterende 6,1 milliardene kommer da av altså en økning i antall mottakere.
Kilde: Statsbudsjettet 2024
---
[ Kampen mot inflasjon er viktigst ]
– Spist opp av prisveksten
I dagene før Vedum la fram statsbudsjettet, etterlyste flere organisasjoner en krisepakke mot fattigdom. De mener det trengs i en dyrtid med lange matkøer, og at det burde være en hovedprioritering for den rødgrønne regjeringen.
– Gjør vi ikke noe med de voksende forskjellene nå, kan samfunnet vårt bli drastisk forandret i løpet av få år, sa blant andre Fellesorganisasjonens (FO) Mimmi Kvisvik til Dagsavisen.
Nå slår forbundslederen for landets sosialarbeidere fast at den krisepakken har de ikke fått, tross en økning på 71 milliarder på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, som er på hele 653,3 milliarder kroner.
– Vi kan fort bli blendet av at det er så store tall. Men det er kun snakk om små justeringer, og hele økningen blir spist opp av prisveksten og vel så det. Vi trenger en helhetlig sosialpolitikk, sier Kvisvik til Dagsavisen.
Hun peker på at regjeringen har bommet på å anslå prisveksten, flere år på rad. Da er man allerede på minussiden i utgangspunktet, mener hun.
– Nå sier de at de tror prisveksten blir på 3,8 prosent. Vi får bare håpe at den ikke blir høyere enn det, sier Kvisvik.
– Det er fortsatt prispress i økonomien. Selv i en husholdning med normal inntekt, opplever man at strøm, renter og matprisene stresser privatøkonomien voldsomt. Når du i utgangspunktet har mindre enn du trenger, havner man enda mer i minus når prisene øker. For å sørge for at alle har råd til mat og strøm, må vi heve de statlige ytelsene og øke sosialhjelpen, sier hun til Dagsavisen.
[ Dette betyr statsbudsjettet for deg ]
– Et trist statsbudsjett
Også i AAP-aksjonen er det stor skuffelse over den sosiale profilen på regjeringens budsjettforslag.
– Vi er så skuffet og oppgitte, for dette er et trist statsbudsjett. Det ser ut som en økning, men det er egentlig ingen økning. Det gis ikke noe ekstra, vi får ikke mer å rutte med, sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen.
– Grunnen til at det ser ut som en økning, er blant annet at det blir flere alderspensjonister, flere kommer inn på uføretrygd og AAP. Men vi som alt mottar en ytelse fra NAV får ikke noe mer, sier Thoresen.
– Dette er ikke et budsjett som bekjemper fattigdom eller får ned matkøene. Det er bare arbeidslinjen som står i sentrum, og det er ingen forståelse for at de som sliter økonomisk og ikke har penger til mat og løpende utgifter, trenger hjelp. Regjeringen fortsetter med å bedrive omsorgssvikt for de mest sårbare i vårt land, mener Thoresen.
[ SV: – Formuesskatten må opp ]
– Ikke en krone ekstra
Heller ikke landets pensjonister er fornøyde med regjeringens forslag til trygdebudsjett, tross store forventninger på forhånd om at eldre skulle være et prioritert område.
– Her er ikke en krone ekstra til dagens minstepensjonister, på tross av at sterkt økende levekostnader rammer denne gruppen hardt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i en pressemelding.
– Helhetsbildet viser en regjering som definitivt ikke leverer på oppgaver som er nødvendige i møte med at vi blir flere eldre: sykehjem/omsorgsboliger, digital opplæring, ensomhet, tannhelse og fattigdom, for å nevne noen områder. Det er grunn til å være skuffet, på vegne av en million alderspensjonister, sier Davidsen.
[ Halverer antall kvoteflyktninger ]
– Burde sikret det sjøl
SV, regjeringens fortrukne partner som skal sikre flertall for budsjett, har allerede varslet at tiltak mot fattigdom og dyrtid blir et viktig tema når partiet skal forhandle om budsjettet med regjeringen i høst. FOs Mimmi Kvisvik har klare forventninger til at SV må sikre en omfordeling på budsjettet på det sosialpolitiske området.
– Jeg syns det er beklagelig at det alltid er SV som skal sikre omfordeling til de som har minst. Jeg mener en regjering med Ap og Sp burde sikret det sjøl. Dette burde vært prioritert i utgangspunktet. Det handler om hvilket omdømme denne rødgrønne regjeringen, ønsker sier Kvisvik til Dagsavisen.
Mangler mat
Også partiet Rødt var tidlig ute etter budsjettfremleggelsen med å erklære at den sosiale profilen langt fra er god nok. Mimir Kristjansson, som er Rødts sosialpolitiske talsperson, har spesielt bitt seg merke i at regjeringen ikke har gitt de frivillige organisasjonene som deler ut mat offentlig støtte til dette. Flere organisasjoner, som Fattighuset i Oslo, har begynt å slite med å skaffe nok mat til de som trenger det.
Matsentralen får selv en liten økning på 100.000 på budsjettet, slik at de får drøyt 14 millioner. På vegne av de organisasjonene, som ellers får støtte til andre aktiviteter, har Matsentralen foreslått en ny pott på 30 millioner til å finansiere matutlevering spesielt. Den potten ble det ikke noe av.
– Verken Fattighuset, Kirkens Nødhjelp, Frelsesarmeen eller noen av disse organisasjonene som deler ut mat, får støtte til dette på budsjettet. Vi er i en prekær situasjon, for mange går tomme for mat nå. Dette syns jeg er en sak som fortjener oppmerksomhet, sier Kristjansson til Dagsavisen.
– Vi har ingen tradisjon for å gi offentlig støtte til matutlevering i Norge, og grunnen til det er ganske fin: Vi har alltid pleid å ha en robust velferdsstat. Men nå har pågangen på mat eksplodert, og organisasjonene sliter med å skaffe nok, påpeker Rødt-politikeren.
– Prinsipielt mener jeg at de burde heve ytelsene, slik at folk slipper å stå i matkø. Prinsipper kan være fint, det, men i akkurat denne vinteren vi går i møte, så er jeg overbevist om at vi trenger et slikt akutt tiltak.
[ Derfor droppet Vedum monsterskatten ]
---
Hovedtall fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Tallene for 2023 i parentes
- Foreslått oljepengebruk i 2024 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 409,8 milliarder kroner (372,6), altså 37,2 milliarder kroner mer enn i år.
- Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 (2,5)
- Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0-0,1 (-0,6)
- Ventet ledighetstall i 2024: 2,0 (1,7)
- Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): 0,8 (1,7)
Kilde: Finansdepartementet
---
