Forrige fredag ga Israel befolkningen i Nord-Gaza 24 timer på å evakuere i forkant av en varslet bakkeoffensiv. Den varslede offensiven er fortsatt ikke iverksatt, og i mellomtiden har det foregått et intenst skytteldiplomati mellom USA, Israel og de andre landene i Midtøsten.
Tirsdag ble det klart at USAs president Joe Biden er på vei til regionen. Biden skal besøke Israel først, og så reise videre til Jordan for å møte palestinernes president Mahmoud Abbas, Jordans kong Abdullah og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi.
USAs utenriksminister Antony Blinken, som selv har gått i skytteltrafikk mellom Israel og de arabiske landene siden torsdag, sier at Biden vil bekrefte USAs støtte til Israel. Blinken melder også at USA og Israel er enige om å utarbeide en plan for å innføre nødhjelp til sivile på Gaza.
Gazastripen har vært under en total blokade siden Hamas angrep Israel lørdag 7. oktober. Vann og elektrisitet er skrudd av, og nødhjelp kommer ikke inn til innbyggerne. Flere hjelpeorganisasjoner har varslet om en humanitær katastrofe.
De siste dagene har det kommet sprikende signaler fra Israel, Egypt og USA om veien fremover. Dagsavisen har snakket med to eksperter om hva de tror foregår i kulissene.
Hvorfor har ikke Israel gått inn i Gaza ennå?
Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo tror ikke at utsettelsen i den varslede bakkeoperasjonen betyr at israelerne er villig til å gi seg.
– Når invasjonen venter på seg, så tror jeg ikke at det har noe å gjøre med samtalene som pågår. Den israelske hæren har sine planer, og de iverksetter invasjonen når de anser at sjansen for å lykkes er optimal, sier Tuastad til Dagsavisen.
– De venter ikke på forhandlinger eller Bidens besøk. Hvis det er noen som har håp om at Israel hører på stemmene som varsler om humanitær katastrofe, så tror jeg ikke det er noen sjanse for at de ikke går inn som varslet, legger han til.
The New York Times meldte lørdag at bakkeoperasjonen kan ha blitt utsatt på grunn av dårlig vær. Avisa siterer tre anonyme kilder i Israels hær som sier at invasjonen ble utsatt i helga på grunn av skydekke. Skyene ville ha gjort det vanskelig for israelske piloter og droneoperatører å støtte bakkeoperasjonen fra lufta.
Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (PRIO) tror også at bakkeoperasjonen vil komme, selv om Israel kan være villig til å diskutere omfanget på bakrommet.
– Det er potensielt en mulighet for deeskalering, men jeg tror nesten hundre prosent sikkert at Israel kommer til å gå inn med bakkestyrker, sier han til Dagsavisen.
– Noen av forhandlingene kan begrense planene, men det er vanskelig å si, for vi vet ikke nøyaktig hva som var Israels opprinnelige plan, legger han til.
Vil grensa mot Egypt bli åpnet?
De siste dagene har det kommet ulike signaler om hva som er avtalt på bakrommet. Søndag annonserte USA at Israel hadde åpnet vannforsyningen til Sør-Gaza, men rapporter fra bakken sa samtidig at det fortsatt ikke var vann i rørene.
Samme dag oppga anonyme kilder i Egypts sikkerhetsapparat at det var enighet om noen timers våpenhvile slik at utenlandske statsborgere som sitter fast på Gaza, kunne komme ut gjennom grenseovergangen mellom Gaza og Egypt. Mandag benektet Israel den angivelige enigheten om våpenhvile.
[ Eksperter om Gaza: – Ikke et folkemord ]
– Det kommer sprikende signaler. Hva skjer i kulissene?
– Det er veldig vanskelig å si. Det har blitt helt åpenbart også for USA at det trengs humanitær hjelp inn til Gaza. WHO varsler at ting er helt på randen nå, sier Jensehaugen.
Flere hundre lastebiler med humanitær hjelp står på vent på den egyptiske siden av grensa, men har foreløpig ikke fått komme inn.
– Israel har ganske åpenbart bestemt seg for at de skal rykke inn i hvert fall i Nord-Gaza, og kanskje lenger sør også. Og de ser på beleiringen av Gaza som en del av gisselforhandlingssituasjonen.
Jensehaugen forklarer at landene som er involvert i forhandlingene nå, har ulike prioriteringer. I tillegg har man en meget komplisert situasjon på bakken.
– Det er en pågående krigssituasjon, så det å få ting inn til Gaza, er risikabelt. Det er antakelig kun snakk om nødhjelp inn til Sør-Gaza per nå.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har opplyst at i overkant av 200 norske borgere befinner seg i Gaza. Andre vestlige land har også borgere som ikke kommer seg ut. Enkelte har spekulert i at Egypt nå bruker vestlige statsborgere som forhandlingsbrikker.
[ – Hvordan kommer man seg videre fra helvete på jord? ]
– Det er Egypt og palestinske myndigheter som kontrollerer grensa i sør, så det er Egypt som ikke åpner den. Egypterne ser humanitær hjelp inn og flyktninger ut i sammenheng, forklarer Jensehaugen, men legger til:
– Samtidig er ferdsel utrygt fordi det er bombardement, så det er ikke gitt at det oppleves trygt å bevege seg til den grenseovergangen.
Ifølge Tuastad er det også et spørsmål i forhandlingene om Israel skal kunne sikkerhetssjekke folk som går inn og ut via grenseovergangen Rafah.
Hvilke hensyn må USA ta?
USAs president Joe Biden har fra første dag lovet sterk støtte til Israel, både politisk og i form av krigsmateriell til landet. USA har også sendt to store hangarskip til det østlige Middelhavet.
– USA har stilt seg tydelig bak Israel utad. Er det grunn til å tro at de er skarpere på bakrommet?
– Kanskje ikke skarpere, men de er nok tydeligere på at palestinerne trenger humanitær hjelp, sier Jensehaugen.
– Israel har aldri vært utsatt for et verre angrep, og USA har generelt stått bak Israel. Men når situasjonen i Gaza er så ille som den er, så ønsker USA at nødhjelp skal komme inn. Gaza er dypt inne i en katastrofe, legger han til.
Tuastad sier at det er flere grunner til at Biden og andre toppolitikere nå besøker Israel og regionen. Noe av det handler om å vise solidaritet med Israel.
– Den vestlige støtten bekrefter et narrativ i den arabiske verden om at det er Vestens skyld at palestinerne er blitt sviktet, sier han.
Det er flere som har sammenlignet USAs argumentasjon rundt Ukraina med holdningen til Israel og palestinerne, og mener den viser en dobbeltmoral. Dagsavisen spør Jensehaugen om amerikanerne kan risikere å miste innflytelse andre steder i verden som følge av den uforbeholdne støtten til Israel.
– Det er litt sånn internasjonal politikk fungerer, at hvis du går veldig høyt ut i en kontekst, så bør du opprettholde prinsippene i andre saker. Ellers kan du miste troverdighet, sier Jensehaugen.
Hvor står de andre arabiske landene?
USAs utenriksminister Antony Blinken har siden forrige torsdag vært på en rundtur i regionen. Han har besøkt både Israel, Egypt, Saudi-Arabia, Jordan, Qatar og De forente arabiske emirater, i tillegg til å møte palestinernes president Mahmoud Abbas.
Jensehaugen sier at de arabiske landene har ulike ståsted i konflikten.
– De aller fleste av dem ønsker at det skal komme en humanitær bedring for Gazastripen. Men så er det også forskjellige syn på Hamas. De vil nok ikke si offentlig at de også ønsker å knuse Hamas, men det er et stort ønske om en humanitær korridor, sier han.
[ Butikken hadde million-overskudd – ville ikke etterbetale manglende lønn ]
Tuastad tror at det særlig er to ting det forhandles om med Egypt akkurat nå. Det ene er en humanitær korridor for nødhjelp, og det andre er forhandlinger om å opprette flyktningleirer for palestinere på den egyptiske siden av grensa.
– Det skal mye til for at Egypt går med på det. Det er ansett som en Nakba 2, sier Tuastad.
Nakba er begrepet araberne bruker om fordrivelsen av flere hundre tusen palestinere fra områder som nå er del av staten Israel, under krigen i 1948.
Palestinernes sak har også tidligere skapt hodebry for regimene i regionen, fordi den har hatt kraft til å mobilisere befolkningen. Det siste tiåret har det vært mer ro rundt Palestina-saken, men det har endret seg etter hendelsene de siste ti dagene, forklarer Tuastad.
– Man så etter 2011 at Palestina-saken hadde mindre appell. Noen sier at Israel vant den arabiske våren, fordi Palestina-saken ikke lenger hadde mobiliserende kraft i Midtøsten. Men det er ikke lenger tilfellet nå, sier han.
Tuastad forteller at det allerede har vært store demonstrasjoner i Jordan, som har en stor palestinsk befolkning. Også i Egypt har palestinernes sak et potensial for eskalering internt.
– Selv om du ikke ser noe på overflaten, så er det fare for uro når du får bilder av palestinske ofre spredt i den arabiske verden. Der er det ikke israelske ofre som vises på sosiale medier, det er bilder av palestinske ofre. Hvis det får pågå lenge, og du får en invasjon, så er det potensielt veldig destabiliserende, sier Tuastad, og legger til:
– Hvis regimene må slå ned demonstrasjoner for palestinerne hjemme, vil de bli mer upopulære. Man kan få et sinne i gatene som man ikke vet hvor tar veien.
Både Egypt og Jordan har gjort det klart at de ikke ønsker å ta imot nye palestinske flyktninger nå.
Kan Iran gjøre alvor av truslene?
Ifølge Reuters har den amerikanske hærens general Michael «Erik» Kurilla ankommet Israel. Kurilla er landets øverstkommanderende med ansvar for Midtøsten.
– Den viktigste grunnen til at amerikanerne nå sender president Biden og folk fra forsvarsledelsen til Israel, er faren for eskalering regionalt. Man går gjennom scenarioer for krig med Hizbollah i Libanon, og med Iran og deres allierte, sier Tuastad.
Det har allerede skjedd trefninger mellom israelske soldater og den Iran-støttede Hizbollah-militsen som holder til i Libanon. Iran har også truet med å melde seg på krigen dersom Israel gjennomfører den varslede bakkeoffensiven.
– Er det grunn til å tro at Iran vil handle på de røde linjene de har satt opp?
– Det er livsfarlig for Iran å gjøre det, sier Tuastad.
En ting er responsen som da kan komme fra Israel og kanskje USA, men det å bli dratt inn i en regional konflikt kan også ende opp med å true regimet på hjemmebane, forklarer han.
Han forteller at det i helga kom rapporter om at noen som hadde trukket fram palestinske flagg på en fotballkamp i Iran, ble angrepet av andre tilskuere. Irans regime har mange ganger brukt palestinernes sak for å markere seg, og det faller ikke nødvendigvis i god jord hjemme når regimet er såpass upopulært. I løpet av det siste året har det vært en rekke demonstrasjoner mot regimet.
– Når regimet bruker palestinerne i sin propaganda, da vender folket seg mot palestinerne, sier Tuastad.
[ Macron: Hele Europa er sårbar for islamistisk terror ]
---
Krigen mellom Israel og Hamas
- Lørdag 7. oktober gikk Hamas til angrep på flere mål inne i Israel. Så langt er over 1.400 israelere meldt drept og over 3.600 mennesker såret. Flere utenlandske statsborgere er også døde.
- Israel angrepet et firesifret antall mål på Gazastripen som svar på angrepet. Flere boligblokker er jevnet med jorden. På palestinsk side meldes det om minst 2.800 drepte og over 11.000 sårede.
- Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) har tatt 199 sivile og soldater til fange og brakt dem til Gazastripen, ifølge Israel. Hamas hevder at flere gisler er drept i israelske luftangrep.
- Israel har igangsatt full blokade av Hamas-styrte Gazastripen – det vil si at verken mat, vann eller drivstoff kommer inn til de 2,3 millioner innbyggerne.
- Israel ba fredag innbyggerne i den nordlige delen av Gaza om å evakuere sørover i påvente av en bakkeoperasjon. Ifølge FN gjelder det 1,1 millioner mennesker.
- På den okkuperte Vestbredden er minst 54 drept og 1.100 såret i israelske angrep, ifølge det palestinske helsedepartementet.
- Sivilforsvaret i Gaza sier at over 1.000 personer er savnet og sannsynligvis ligger begravet i ruinene av utbombede bygninger i enklaven.
Kilde: NTB
---
