Klokka 0.45 11. januar oppdaget politiet ved tilfeldighet en bil parkert utenfor kommunelokalet ved Grev Wedels plass. I førersetet på den gamle Dodgen satt Edvard Rustad med et pledd rundt det blodige hodet. Frakken og vesten var revet opp og lommeboka vekk, mens dokumentmappen med regninger fortsatt lå i baksetet på bilen. «Koldblodig rovmord forøvet i Oslo» var Arbeiderbladets overskrift dagen etter drapet. Rustad var skutt med fire pistolskudd i bakhodet.
10. januar 1934 fikk grosserer i kull, koks og ved, Edvard Rustad, en telefon 12.50 og forlot forretningen i Uelandsgata 2, hvor han hadde en stor opplagstomt for trelast og ved. Han eide også en avfallsforretning i Stockholmsgate 13 B og tjente gode penger på å kjøpe hus, rive dem og selge materialene igjen. Rustad var kjent for å gå med store pengesummer på seg. Dagen før drapet var han på Dampkjøkkenet og skal ha hatt 20 000 i kontanter, men denne dagen hadde han sannsynligvis bare 500-600 kroner i lommeboka.
Fargerester
I ett-tida spiste han et par rundstykker og drakk en kaffe på Kafe Kielland i Bjerregaardsgate 70. Da han ikke hentet kona, Sigrid Marie, som vanlig i hennes frukt- og tobakksforretning på Ankertorget om ettermiddagen, for å dra sammen til deres villa Borgheim i Blommenholm i Bærum, startet bekymringen. Enda verre ble det da hun tok toget hjem uten at han dukket opp.
Da Rustad ble funnet hadde han fargerester, aske og kull på beksømstøvlene som ble sporet til en nedbrent fargefabrikk i Alnabru i Østre Aker, tilhørende AS Boston Blacking Company. Rettskjemikeren mente Rustad måtte ha tråkket i fargen like før han satte seg i bilen, men ingen hadde sett Rustad i fabrikken.
Vitner hadde sett Rustads bil flere steder, i Kirkegata og Glacisgate ved Grev Wedels plass, andre mente å ha sett bilen med tre personer kjøre opp Strømsveien, en annen hadde møtt bilen i Haugenstuveien, en annen i retning Thorvald Meyersgate. Etter tre måneder forklarte et vitne at han hadde sett bilen i Trondheimsveien på Romsåsssletta overfor Grorud i retning byen. Den ble da kjørt av «en meget blek og uhyggelig utseende mann med et tilsynelatende hårdt ansikt og stikkende øine». Femten minutter før dette hadde vitnet hørt skudd i retning fra Fossumdalen, og politiet konkluderte med at Rustad ble skutt her i 14-tida, men hvorfor tok morderen seg bryet med å kjøre bilen ned til Oslo sentrum?
Vitner
Flere vitner meldte seg, og hevdet å ha sett drapsmannen. Politiet etterlyste en mann i 40-årene som var med Rustad i Ullevålsveien 34 for å se på en villa til nedrivning. Han ble beskrevet med et markert ansikt og utenlandsk aksent: «Han var klædd i en mørkegrå, sid og dobbeltknappet frakk og sixpencelue, og virket noe fremmedartet, nærmest som en norsk-amerikaner». En annen mann som hentet Rustad i Kirkeveien ble også etterlyst. Han hadde stikkende øyne, gullplombe og «sigaretter som han laget selv meget hurtig og på en fingernem måte som synes å tyde på øvelse. Han brukte noenlunde vanlig Oslodialekt, men hadde en særlig betoning på k’en og hans aksent tydet på at han kan ha opholdt sig utenland».
Spekulasjoner
Rene spekulasjoner, men veien var ikke lang til rykter om amerikansk mafia. Politiet gikk vekk fra teorier om ran og rovmord. Dette virket planlagt og profesjonelt. Rustad var skutt på kloss hold fra bilens baksete, dette var drap som etterforsker Redvald Larsen mente minnet om «Chicago-skolen». Dagbladet-journalist, Axel Kielland mente dette minnet om «gangsterteknikk». Forsikringsselskapet Norsk Alliance beskyldte «Andvig-banden» for å ha med drapet å gjøre. De var kjent for brannstiftelser og forsikringssvindel med rivningstomter, men det ble med beskyldningene. Drapet ble aldri oppklart, men flere journalister og politifolk har hevdet at de visste hvem morderen var.
Kilder
Arbeiderbladet 11.01.1934, 12.01.1934, 23.2.1934, 21.3.1934, 7.7.1934
Ch. Bruff, De tause vitner: av rettskjemiker Ch. Bruffs memoarer, Aschehoug, 1949
Terje Emberland og Bernt Roughtvedt, Edderkoppen, Schibsted
Jørn-Kr. Jørgensen, Trøster og tyrann: Møllergata 19, Commentum, 2018
Redvald Larssen, Fra vekterstuen til Møllergaten 19: erindringer fra 44 års tjeneste ved Oslo politi, Aschehoug, 1946
Reidar Sveen, Drapet på Edvard Rustad, Bilag til Polititidende 6/1935
Rustad-mordet: kan du finne morderen? 1000 kroner i belønning: hvad vi vet om mordet og morderen, Folkelesningsforlaget, 1934
