FN: Verden trenger mer sykling

Det å få flere til å bruke sykkelen oftere vil også gjøre det lettere å innfri åtte andre av de totalt 17 målene for en bærekraftig utvikling – de såkalte bærekraftsmålene, mener FN.

For å få verdens land til å tilrettelegge for mer sykling, har FNs generalforsamling derfor innstiftet Verdens sykkeldag. Den markeres 3. juni.

– Økt sykling bidrar til et mer bærekraftig samfunn på mange måter, samstemmer Eline Oftedal, generalsekretær i Syklistforeningen.

Både barn, andre svake grupper i samfunnet og folk flest vil få det bedre med mer sykling, mener også andre organisasjoner Dagsavisen har vært i kontakt med.

Én milliard sykler

I dag finnes det anslagsvis én milliard sykler i verden, ifølge blant annet Wikipedia og Bicycle-guider.com. Om lag 450 millioner av disse syklene er å finne i Kina, ifølge sistnevnte nettsted.

Om lag 15 millioner sykler kasseres årlig, men det blir mer enn oppveid ved at det nå produseres hele 364.000 nye sykler daglig, ifølge den oppdaterte sykkelstatistikken for 2024 fra Bicycle-guider.com.

Samtidig legges til rette for mer sykling på mange ulike måter i en rekke land og ikke minst byer, verden rundt. For å ta et nærliggende eksempel har Oslo nå et sykkelveinett på mer enn 290 kilometer, og det skal etter hvert utvides til 530 kilometer, ifølge Oslo kommune.

Det er mange gode grunner til å ønske denne utviklingen velkommen, ifølge FN, som slår fast at «sykkelen er et enkelt, rimelig, pålitelig og miljøvennlig transportmiddel».

Men hvordan kan mer sykling kunne bidra til bærekraftsmål nummer 1 – det å utrydde fattigdom?

Les også: Hvor bør dra for å unngå ekstreme hetebølger i sommer? (+)

Gir tilgang til mye

FN forklarer dette slik på sine nettsider:

• Sykling er et rimelig og enkelt transportmiddel som gir tilgang til utdanning, jobber, markeder og samfunnsaktiviteter i både urbane og landlige områder.
• Sykkelen er ofte det eneste rimelige tekniske transportmiddelet for mennesker og varer, og hjelper dermed enkeltpersoner med å redusere transportkostnadene for egen husholdning.
• Sykling kan mer enn halvere tiden det tar å pendle for dem som ellers er avhengige av å gå, og gi dem tilgang til flere jobbmuligheter, skoler, markeder og lokalsamfunn.
• I tillegg er potensialet for økonomisk vekst gjennom sykkelrelatert jobbskaping stort. Investeringer i sykling gir gode muligheter for både regionale, nasjonale og internasjonale strategier for fattigdomsreduksjon.

Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)

Sikrer fattige mat

Når det gjelder hvordan sykkelen kan bidra til bærekraftsmål nummer 2 – det å utrydde sult, skriver FN følgende:

• Sykling spiller en viktig rolle for mange småskala matprodusenter. Sykling kan gi sikker og lik tilgang til land, ressurser, kunnskapssentre, finansielle tjenester og markeder og muligheter for sysselsetting utenfor gården.
• Sykling bidrar til å sikre ikke minst fattige, mat hele året. Sykling utvider området som er tilgjengelig for folk som ikke har et alternativt transportmiddel, og sørger for bedre tilgang til matmarkeder og lokalsamfunn, samt bærekraftig transport av matvarer. Sykling øker også mulighetene for et mer variert kosthold.

FNs tredje bærekraftsmål er god helse og livskvalitet. Om sykkelens betydning for det, skriver FN blant annet følgende:

• Den fysiske aktiviteten sykling genererer, reduserer hjertesykdommer og andre negative effekter av en stillesittende livsstil.
• Luftkvalitet og trafikksikkerhet forbedres når motorisert transport erstattes av sykling.
• Det å skape trygge forhold for syklister, bidrar til å redusere antall globale dødsfall og skader som følge av veitrafikkulykker.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Skoler og jobber

Det femte bærekraftsmålet er likestilling mellom kjønnene. Hvordan kan så sykkelen bidra til det? Jo, på følgende hvis, ifølge FN:

• Sykling gir kvinner og jenter tilgang til vann, skoler, markeder og jobber som ellers er utilgjengelige.
• Trygg infrastruktur for sykling støtter likestilling, fordi da øker antallet kvinner og jenter som sykler.

På ulike vis bidrar sykling også til bæreskraftsmålene om «ren energi for alle», «anstendig arbeid og økonomisk vekst», «industri, innovasjon og infrastruktur», «bærekraftige hjem og lokalsamfunn» og det å «stoppe klimaendringene», ifølge FN.

Har så FN rett i det de påstår om sykkelens fortreffelighet, og at mer sykling vil gjøre verden til et bedre sted å bo og leve i?

– Ja, helt klart, om vi legger til grunn at mer sykling reduserer motorisert transport – særlig bilkjøring, svarer fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

– Sykkelen har et stort potensial til å redusere bilbruk, særlig i byregioner, der bilbruken påfører samfunnet store utfordringer i form av svevestøvforurensning, støy, utrygghet, køer og plassbehov. Å unngå dette slår ekstra positivt ut for barn og andre svake grupper i samfunnet, som ikke har så lett for å beskytte seg mot ulempene biltrafikken gir, utdyper han.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

– Barns rettigheter

Sara Bondø er fungerende direktør for Barns rettigheter i UNICEF Norge. – UNICEF er FNs barnefond, og vi jobber for å sikre barns rett til et rent, sunt og bærekraftig miljø, opplyse Bondø.

– For å nå klimamålene og ivareta barns rettigheter, er det essensielt å redusere klimagassutslippene. Ved å bytte ut bilen med sykkelen bidrar vi til lavere utslipp, påpeker Bondø.

– FN har uttalt at sykling er avgjørende både for menneskers helse og for planeten vår. Investeringer fra myndighetene som fremmer sykling, kan derfor spille en betydelig rolle i å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, sier Bondø.

Forum for utvikling og miljø (ForUM) omfatter rundt 60 norske organisasjoner som jobber for en demokratisk og fredelig verden.

– ForUM jobber med alle bærekraftsmålene, og vi stiller oss bak FNs vurderinger om hvordan sykling kan gjøre verden til et bedre sted, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.

– Sykling er et miljø- og klimavennlig alternativ, eller kan bli det for de fleste, fortsetter hun.

– Vi vet at i mange land kan sykling være det som avgjør om småbønder når fram til markeder med varene sine eller får deltatt i å styrke matsikkerheten.

– Sykling gir også økt mobilitet for mange som ikke har tilgang på annen transport og vil ofte foretrekkes framfor å stå i bilkø. I vestlige land vil det bedre folkehelsa dersom flere velger sykkel framfor bil.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

– En kjempegevinst

Også generalsekretær Oline Oftedal i Syklistforeningen er opptatt av helsegevinsten mer sykling kan medføre.

– Alle voksne og eldre anbefales å være moderat fysisk aktive i minst 2,5 til 5 timer i løpet av uka. Dette vil si omtrent 20-40 minutter hver dag. For dem som har relativt kort vei til jobb, kan denne aktiviteten krysses av ved å sykle til og fra jobb. Selv med el-sykkel vil de fleste få tilstrekkelig med moderat fysisk aktivitet på jobbreisen hvis de sykler. Dette er en kjempegevinst for den som sykler og for samfunnet som helhet, sier Oftedal.

– Det trengs en stor innsats for å omdisponere arealer fra bilformål til myke trafikanter i byområder verden over, noe som er avgjørende for å fremme sykkelbruken, påpeker fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

– Målet om at vekst i befolkningen ikke skal føre til flere biler i byer – nullvekstmålet, kan bare nås dersom flere opplever at sykling blir prioritert, sier Oline Oftedal.

– Får vi ikke til dette, vil nærmiljøene våre fylles med biler, parkeringsplasser og føre til at samfunnet blir enda mer bilbasert, frykter hun.

– I utviklingsland som urbaniseres, er det veldig viktig å unngå de tabbene som er gjort i mange andre land, der bilene har fått legge premissene for hvor byene utvikles, sier Holger Schlaupitz.

Også fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen Zero, Ingvild Kilen Rørholt, ser mange fordeler ved mer bruk av sykkel i byene.

– Sykling er en viktig del av det å skape bærekraftige og trivelige byer med utslippsfri transport, og elsykkelen har gjort det mulig for flere å sykle framfor å kjøre bil eller reise kollektivt, påpeker Rørholt.

– Dette gir mindre press på kollektivtrafikken og veiene. Det er derfor viktig å gjøre det mulig for mange å sykle, både i byen og på bygda. Sykling alene er ikke det som kutter store utslipp, men det er en del av alle løsningene vi trenger for å nå klimamålene, fortsetter hun.

Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)

– Reduserte utgifter

Også Klimaetaten i Oslo kommune mener at mer sykling vil gjøre verden til et bedre sted å bo og leve i.

– Ja, denne påstanden er vi i stor grad enig i. Vi legger til grunn at økt sykling erstatter bilkjøring, spesielt kjøring med fossilbil, sier Aurora Stenmark, klimarådgiver i Klimaetaten.

Hun trekker fram flere av de samme positive ringvirkningene som blant annet Naturvernforbundet og Zero peker på.

• Betydelig mindre klimagassutslipp, luftforurensning, svevestøv og støy.
• Mindre kø, bedre framkommelighet og mer trafikksikkerhet for myke trafikanter.
• Bedre utnyttelse av arealer til syklende, gående og økt byliv.
• Reduserte utgifter til veibygging og vedlikehold.
• Betydelige helsegevinster og dermed samfunnsøkonomiske gevinster.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å imøtekomme dagens mange behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Det er i alt 17 bærekraftsmål, og de er som følger:

• Utrydde fattigdom.
• Utrydde sult.
• God helse og livskvalitet.
• God utdanning.
• Likestilling mellom kjønnene.
• Rent vann og gode sanitærforhold.
• Ren energi for alle.
• Anstendig arbeid og økonomisk vekst.
• Industri, innovasjon og infrastruktur.
• Mindre ulikhet.
• Bærekraftige hjem og lokalsamfunn.
• Ansvarlig forbruk og produksjon.
• Stoppe klimaendringene.
• Livet i havet.
• Livet på land.
• Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.
• Samarbeid for å nå målene.

---