---
Hvem: Flemming Trondsen (45)
Hva: Kommunikasjonssjef i bransjeforeningen ASVL
Aktuell: Tirsdag 11. juni er det igjen klart for Årets Viktigste Frokost.
---
Hei, snart møter igjen ansatte med tilrettelagt arbeid politikere foran Stortinget. Hva blir det viktigste budskapet å formidle?
– De vil fortelle politikerne at personer med utviklingshemning og andre med tilretteleggingsbehov må få muligheten til å delta i arbeidslivet, på lik linje med andre. I dag går 8 av 10 unge i denne gruppen arbeidsledige. Det kan ikke Norge som land være bekjent av.
Det er ikke første gangen dere arrangerer frokostmøte med politikerne. Hva har dere oppnådd?
– I fjor vedtok politikerne for første gang en langsiktig plan for flere tilrettelagte jobber. Dessverre dekker ikke planen behovet, så det er en lang vei å gå før vi er i mål.
Nettopp, kampen om flere tilrettelagte arbeidsplasser fortsetter forstår jeg. Hvordan kan man dekke behovet?
– I første omgang må nivået dobles. Behovet er minst 1.000 nye jobber i året, mens politikerne har vedtatt 500. I neste omgang bør personer med utviklingshemning få rett til jobb.
Hvorfor er det så vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som trenger en tilrettelagt jobb?
– Her er det store mørketall. De lange køene gjør at mange ikke engang ser det bryet verdt å søke om jobb. Andre får ikke informasjon om at tilbudet finnes. I tillegg har Nav i mange fylker valgt å ikke operere med ventelister. Det siste er svært uheldig fordi vi trenger å synliggjøre at dette er et samfunnsproblem.
Ann-Kristin Bønøgård i attføringsbedriften Via3 sa nylig til oss at hun tror flere kommer til å falle utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Sliter vi med å finne balansen i arbeidslivet?
– Det norske arbeidslivet er blant de mest arbeidsintensive i verden. Vi får altså mye ut av hver nedlagt arbeidstime. Dessverre betyr det at de som har noen utfordringer, kan slite med å vinne innpass. I fremtiden vil vi mangle arbeidskraft. Da blir det ekstra viktig å ha et arbeidsliv også for de som har et tilretteleggingsbehov.
Tilretteleggingsbedriften Via3 bruker ikke betegnelser som «brukere» eller «tiltaksdeltakere», men ansatte. Sliter vi fortsatt med stigmatisering?
– Via3 gjør helt rett, dette er ansatte med arbeidsavtaler og lønnsslipper som alle andre. Når noen likevel bruker andre begreper, tror jeg det handler om at de ser på tilrettelagt arbeid som et velferdstiltak. Det er det ikke. Slike jobber er en helt nødvendig del av verdiskapingen i Norge.
Hvilke metoder bruker dere for å hjelpe bedrifter til å åpne arbeidslivet for alle som vil og kan?
– Våre medlemsbedrifter går i dialog med bedriftene for å undersøke hva slags oppgaver de trenger å få løst. Så klarer de ofte å snekre nye stillinger ved at oppgaver omfordeles. Samtidig har de god oversikt over hva slags tilretteleggingsbehov søkerne har. Da finner de en match, og veileder både arbeidstaker og arbeidsgiver for å sikre en arbeidshverdag som begge parter har nytte og glede av.
---
Varig tilrettelagt arbeid
- Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak rettet mot personer som er uføre eller i nær framtid ventes å bli det, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging. Deltakerne får tilbud om arbeid enten i skjermet (VTA-S) eller ordinær (VTA-O) virksomhet.
- Hvis en person får uføretrygd, men har mulighet til å gjøre tilpassede oppgaver, kan det være aktuelt med varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær virksomhet. Tiltaksdeltakeren regnes som ansatt slik det er definert i arbeidsmiljøloven, skriver Nav.
Kilde: NAV
---
Over til våre faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?
– Sol og sterk varme. Tror også jeg ville vært mindre lykkelig uten bøker og filmer.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Det er veldig mange bøker jeg gjerne skulle lest. Så det å kunne lese superraskt, og samtidig få med meg innholdet, hadde vært en bra kraft å ha.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Hvis noen hadde foreslått å legge ned bibliotekene, hadde jeg stilt tvert. Selv de som ikke eier nåla i veggen, skal få mulighet til å tilegne seg kunnskap på fritt grunnlag. Det er helt avgjørende for hva slags samfunn vi skal være.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg spiser brødskive med altfor mye sjokoladepålegg på. Ofte stående ved benken, fort, før noen oppdager meg.
Er det noe du angrer på?
– Jeg mener selv at jeg har forandret meg veldig fra jeg ble voksen og fram til nå. Det betyr at den versjonen av meg selv som tok en beslutning for x antall år siden, på mange måter var en ganske annen person. Han kunne ikke vite bedre, tenker jeg ofte, og det er det jo en trøst i seg selv.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Gjenferdet til sosiologen Pierre Bourdieu. Hans tanker om sosial ulikhet er utrolig spennende. I tillegg ville jeg fått praktisert den godt rustne fransken.
Les også: Vil ha flere uføre i jobb – men uenige om størrelsen på tiltak
Les også: – Uten tilrettelagt arbeid hadde jeg sittet hjemme og stirret i veggen
