---
Hvem: Joo Helena Hansen (41)
Hva: Fagleder for Mini Pride
Hvorfor: Mini Pride starter på søndag
---
– Hei! Happy Pride. Hva er Mini Pride, og hva skal skje i år?
– Det startet for 3,5 år siden. Før var det stor etterspørsel på Pride-aktiviteter for barn. Det har vært få arrangementer her og der, men jeg tenkte: «Hvorfor skal man ikke lage et større program for barn?» Jeg pitcha idéen, og vi satte da sammen en arbeidsgruppe. Vi hadde første Mini Pride på Youngstorget i 2022, og nå er vi i Sofienbergparken. Vi åpner på søndag med et åpningsshow, og så har vi blant annet aktiviteter og artister for barn samt K-pop for å fange litt eldre barn. Målgruppen vår er 3-13 år, fordi den uoffisielle nedre grensen for Skeiv Ungdom er 13 år. Så vi forsøker å ha et nedre segment for barn, og så tar Skeiv Ungdom ungdommen.
– Hvilken betydning har denne arenaen for skeive barn og familier?
– Jeg tror den har ekstremt mye å si. Slik samfunnet er nå, ser man små glimt av ulike familieformer, men langt fra nok. Jeg tror mange vokser opp og tror at de er de eneste med to mødre eller to fedre eller hvilken form for familie, som man nå har. Så dette er en arena der du kan møte andre som deg, og få et blikk for at det er mange som har en familie, som du kan speile deg i. Familier kan finne hverandre her. Det er ikke alltid man ser dem i ute samfunnet.
Les også: Færre trusler mot pride enn i fjor
– Var du selv på noen Pride-arrangementer som barn?
– Nei. Ikke i det hele tatt. Ingenting.
– Var det ikke tilgjengelig da?
– Det tror jeg nok, men det var ikke i søkelyset mitt før jeg flyttet til Norge og ble frivillig. Det å bli tatt godt imot som frivillig er ekstremt viktig, spesielt når man som meg flyttet hit alene og ikke hadde et nettverk.
– Hvorfor ble det spesifikt Mini Pride og ikke en hvilken som helst annen Pride-aktivitet?
– Jeg følte det var et tomrom som måtte fylles, og så tror jeg på at Mini Pride kommer til å endre samfunnet til det bedre. Hvis vi starter tidlig med å lære barn at man kan være hva man vil og elske hvem man vil, tror jeg den neste generasjonen kommer til å stå opp for seg selv og for andre på en helt annen måte, fordi det er en selvfølge.
– Hvordan tror du det hadde vært for deg å være på en slik arena som barn?
– Det hadde åpnet verden min på en helt annen måte, så jeg ikke senere måtte sette meg inn i tingene. At det er en selvfølge at man kan ha to mødre eller fedre, og at man kan elske hvem man vil. Her er de skeive organisasjonene, og det er viktig for foreldrene som har et skeivt barn og kanskje tenker: «Hjelp, hvor skal jeg begynne?» Man kan gå løs på Google, men her kan du snakke med de ulike organisasjonene som er på stand, så du kan få hjelp og veiledning og ikke føle deg helt alene i verden, og se andre familier som man kan nettverke med, som helt sikkert står i de samme utfordringer i samfunnet. For vi er jo litt langt bak på likestilling, men vi nærmer oss stille og rolig.
– Hvilke utfordringer møter skeive familier typisk i samfunnet?
– Det er jo det heteronormative samfunn med mor og far. Mange steder er det ikke medmor eller medforelder. Mange steder blir man ikke sett som to likestilte foreldre. Det er en stor utfordring.
– Hvordan føles det å stå utenfor på den måten, ikke kjenne seg selv igjen andre steder eller ikke bli forstått?
– Vi mangler rollemodeller og forbilder, helt sikkert. Som skeiv og asiat var det ikke mange på mainstream TV som så ut som meg. Det er ekstremt viktig å se seg selv, enten i de som er på stand eller på scenen - å se seg selv i en tidlig alder, uansett hvem man er.
Les også: Det er skam som er farlig
– Hvis noen kommer med kritikk av Mini Pride, har du noen typiske argumenter som du slenger opp?
– Det står i rammeplanen til barnehagen at man må lære om kjønnsmangfoldet i samfunnet. Det står også i lærerplanene at man må lære det i skolen. Loven sier altså at vi må gjøre det. Og selvfølgelig må vi gjøre det på barnas nivå. Vi har for eksempel Drag-eventyr mandag til fredag, to ganger om dagen, der vi inviterer barnehager og aktivitetsskoler. Dragartistene har utdanning til å formidle til barn. Og mange av de barna tror jeg ikke hadde kommet på Pride, hvis ikke de kom med barnehagen eller aktivitetsskole. På den måten når vi ut til mange.
– Det er gratis, ikke sant? Hvor mange kommer?
– Jo, helt gratis. I fjor hadde vi 4.600 besøkende i løpet av uken, og over halvparten var barnehager eller aktivitetsskoler.
– Nå tar vi noen faste spørsmål. Hvem ville du helst sitte fast i en heis med?
– Sandra Oh. Hun virker som en fantastisk person. Jeg har sett alle episoder av Grey’s Anatomy, og jeg vet jo ikke om hun er sånn i virkeligheten, men hun er en av de som jeg har sett opp til, som jeg føler har gjort mye for samfunnet og som ser ut som meg selv, så det å speile seg i noen betyr mye.
– Hva hadde du spurt henne om?
– Godt spørsmål. Jeg ville spurt om ti tusen ting og nok vært litt starstruck. Men jeg hadde spurt om hvordan hun har opplevd det å være asiat og vokse opp, det tror jeg ikke har vært helt lett. Som asiat opplever man rasisme på en annen måte enn hvis man er mørk for eksempel. Vi asiater blir utsatt for hverdagsrasisme og diskriminering, som jeg har kjent på mange ganger, uten at jeg direkte har blitt ropt til på gaten. Det gjør at man også trenger noen som opplever verden på samme måte.
– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Alkymisten ga noen bra synspunkter på livet, om hvordan man kan tenke over store og små ting. At man ikke skal ta tingene for gitt og at allting kommer ikke lett. Livet er ikke en Disney-film, men man kan gjøre en del ting selv for at det blir godt. Og så er det en reise. Man tar med seg opplevelser gjennom livet og lærer av sine feil. Noen ganger tar det lengre tid å lære av sine feil, men det former oss som personer.
Les også: Det livsfarlige hatet
– Er det noe du angrer på da?
– Ja, jeg har spillet ekstremt mye fotball og røket korsbåndet to ganger. Jeg tror kanskje jeg kunne ha stoppet litt før, og sluppet med den ene gangen. Men igjen, alle de opplevelsene jeg har fått fra fotball har jo gjort meg til den jeg er i dag. Noen ganger, når kneet knirker, tenker jeg at jeg kanskje godt kunne hatt stoppet litt før, haha.
– Hva gjør deg lykkelig?
– Mini Pride! Det krever mye, for vi jobber med det hele året. Med en gang vi er ferdige, begynner vi å planlegge neste år. Men når jeg ser hvor stor en forskjell det gjør for familier, og når vi får en melding på Instagram eller en e-post der en forelder skriver «Nå kan jeg endelig ta med barna mine på Pride», eller «Jeg skulle ønske det var Mini Pride da jeg var barn», så vet man at det man gjør betyr noe.
– Har du en barndomshelt?
– Som sagt var det ikke så mange asiater å speile seg i, men den gang Charlie’s Angels kom ut med Lucy Liu, da tenkte jeg: «Veldig kul person». Endelig er det noen som ser ut som meg og som er badass.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
