Sykkelbudet Espen Utne Landgraff, tre andre sykkelbud og Fellesforbundet går til sak mot budselskapet Wolt for retten til fast ansettelse. De mener Wolt opererer utenfor arbeidsmiljøloven.
Det benekter Wolt, og til NRK, som først omtalte saken, argumenterer i samme omgang kommunikasjonssjef Christian Kamhaug for at arbeidsmodellen deres kan være fordelaktig for uføretrygdede.
– Vi har også en del som er uføretrygdet, men med restarbeidsevne. På en god dag, kan de kanskje jobbe full tid, men så er neste dag dårlig, og du orker ikke å jobbe, sier Kamhaug til NRK.
Det får Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen, til å reagere sterkt.
– Kan skape mye trøbbel
– Jeg synes det er helt forkastelig at de skyver uføretrygdede foran seg ved at de begrunner sin driftsform med at dette er fint for uføretrygdede. Det reagerer jeg på. Alle trenger vi trygge arbeidsforhold, sier Thoresen.
Elisabeth Thoresen startet AAP-aksjonen i 2016, og har siden jobbet for at syke og uføre skal få en avbruddsfri inntektssikring fra folketrygden innen de er avklart mot arbeid eller uføretrygd, og for best mulig velferdsordninger og hjelp til de som blir langvarig syke, er skadde eller uføre.
Men Wolts arbeidsmodell er ikke til uføres beste interesse, er Thoresen klar på.
– Dagsavisen hadde en sak med uføretrygdede som jobbet som sexchattere gjennom apper, hvor de svarte på meldinger. Jeg sidestiller disse arbeidsformene litt.
Thoresen viser til saken Dagsavisen skrev om sexchat-sider som bevisst forsøker å nå uføre, aleneforeldre og funksjonshemmede når de skal rekruttere nye ansatte. Chatoperatørene er der ansatt på frilanskontrakt, som selvstendig næringsdrivende. Utbetalingene de får er ikke trukket for skatt, og de må selv sørge for å betale inn til Skatteetaten. Thoresen kalte da praksisen for spekulativ, sosial dumping, og ser likheter i disse sidenes og Wolts arbeidsmodell.
– Her skal altså uføretrygdede registrere egne selskaper, og selv stå ansvarlig for å innrapportere skatt, inntekt og lignende. Jeg tenker at dette ikke er måten å gjøre det på. Det kan også skape mye trøbbel for syke og uføre, som særlig trenger ryddige arbeidsforhold.
Overfor Dagsavisen forklarer Wolt at deres bud ikke må opprette egne selskaper for å ta oppdrag. De kan velge mellom to tilknytningstyper: selvstendig næringsdrivende eller frilanser. 20 prosent av budene er selvstendig næringsdrivende, oppretter eget firma og innrapporterer skatt selv. Resten er frilansere, og for dem rapporterer Wolt inn skatt og betaler arbeidsgiveravgift, slik at de er dekket av NAVs ordninger som blant annet sykepenger fra dag 16.
---
Dette er saken
- For fem år siden sto Espen Utne Landgraff i front for å gi sykkelbudene i Foodora tarifflønn, mens han selv leverte mat for selskapet. Etter to år som rådgiver i Rødt, begynte Landgraff igjen som sykkelbud, nå i Wolt.
- Landgraff, tre andre sykkelbud og Fellesforbundet går nå sammen i et søksmål mot Wolt. De krever fast ansettelse, og anklager Wolt for å drive en forretningsmodell som opererer utenfor arbeidsmiljøloven. – Jeg syns det er uakseptabelt at folk baserer sin forretningsmodell på å bryte norsk lov. De skyver all kostnad og risiko over på budene, som blir stående igjen uten rettigheter. Sånn kan vi ikke ha det, sier Landgraff til NRK.
- Wolt avviser anklagene, og holder fast ved at de opererer innenfor loven ettersom sykkelbudene er engasjert som selvstendige oppdragstakere, og ikke arbeidstakere.
- Wolt argumenterer også for at deres arbeidsmodell kommer mange som ikke kan delta fullt i arbeidslivet til gode, blant annet studenter og uføretrygdede. Sistnevnte poeng møter sterk kritikk fra AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.
---
Les også: Skandaler og regjerings-exit: Ap-toppene som gir seg
Avviser blankt
Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt, avviser totalt kritikken fra Thoresen.
– Det som er forkastelig er at Fellesforbundet og Thoresen ønsker å fjerne denne muligheten, kun fordi de har en antikvert forestilling om at alle ønsker fast ansettelse og 9-16-jobb, sier Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt.
Han forteller at blant de cirka 4000 som leverer for dem over hele Norge, har nærmere 8 av 10 dette som en ekstrajobb ved siden av annen jobb eller studier.
– Vi har også pensjonister og uføretrygdede som har restarbeidsevne. For dem jeg har snakket med personlig er dette en viktig mulighet til å faktisk kunne bidra i samfunnet, gjøre en innsats og betale skatt. Frilansere og selvstendig oppdragstakere er en helt legitim og vanlig arbeidsform i Norge, og har vært det i mange tiår.
Å jobbe som sykkel- eller bilbud er i tillegg en av få typer arbeid i Norge som ikke krever kvalifikasjoner eller faste rammer, sier Kamhaug.
– Den enkelte kan selv jobbe så mye eller lite hen vil, og nettopp fordi budpartnerne er oppdragstakere er terskelen for å komme inn, eller tilbake, i arbeidslivet lav, sier han, og legger til:
– For eksempel for førstegangsinnvandrere og folk som av ulike grunner ikke har kommet inn i arbeidslivet, er dette en fleksibel og enkel jobb som gir arbeidstrening. De fleste som leverer for oss gjør dette i 1-2 år, før de går videre til andre jobber.
Kamhaug holder fast ved at de gjør det de kan for å holde sykkelbudene fornøyde.
– Det gjelder både betaling per oppdrag, tildeling av oppdrag og kommunikasjon. Vi vet at dersom vi ikke kan gi en god totalpakke, gjør de fleste av dem noe annet.
Les også: Hvis svindel-ulykken er ute: Gjør som Esben (60)
Les også: Tar kraftig inn på Høyre
