– Noen arter tiltrekkes av områder med mange mennesker, fordi det kan bety økt mattilgang fra søppel. Men de fleste holder seg mest mulig unna folk og de vil da bevege seg vekk fra disse områdene hvis de kan.
Det sier Jørgen Rosvold, assisterende forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), til Dagsavisen.
– Kan du nevne noen arter som tiltrekkes av mange mennesker nå om sommeren?
– For eksempel kråker, gråspurv og fiskemåker, svarer Rosvold.
– Og arter som trekker unna mange mennesker?
– For eksempel hjortevilt, rovdyr og mange sjøfugler.
Grevling i putekassa
Det er kanskje ikke noe vi tenker på sånn til daglig, men vi mennesker lever sammen med dyrene på denne planeten. For dem som har kjæledyr eller husdyr, er dette en selvfølge. Andre ser det som naturlig å legge ut mat til småfuglene om vinteren eller fôr til rådyr når snøen ligger dyp.
For mange andre er forholdet til dyrelivet mer distansert – iallfall når det gjelder de ville dyrene. Vi bor ett sted. De bor ett annet sted.
Men nå om sommeren endres denne balansen. Parker, strender og naturområder fylles opp av mennesker. Samtidig «tømmes» byene for folk som vil vekk fra trange leiligheter, asfalt og hverdagens mas og kjas. Dette går ikke upåaktet hen hos dyrene.
– Er det større sjanser for å støte på ville dyr i byene nå om sommeren enn ellers?
– Ja, når det blir roligere i byene øker sjansen for å se dyr der. Spesielt tidlig om morgenen, svarer Rosvold.
– Med mindre menneskelig aktivitet øker ofte aktiviteten hos mange dyr. Enkelte dyr – som grevlinger, lærer seg raskt hvor det er mindre forstyrrelser når de vandrer omkring på natta, fortsetter Rosvold.
– Jeg kjenner til flere eksempler på at grevling har flyttet inn i putekassa i løpet av sommeren. Rev og grevling kan også tiltrekkes av at det settes ut mat til katter mens eierne er borte.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Yngletida er ikke over
– Hvordan takler dyr som holder til i mer landlige omgivelser at leveområdene deres blir «invadert» av turister med alt hva det innebærer av støy og andre forstyrrelser?
– Enkelte dyr har ikke muligheten til å forflytte seg til andre områder, for eksempel fordi de har unger i hi eller i reir der, eller kun lever i spesielle naturtyper. Disse dyrene vil oppleve økt stress og vil være ekstra sårbare, svarer Rosvold.
– Økt ferdsel i naturen skaper også forflytningsbarrierer for enkelte arter. Dette ser vi hos villreinen i fjellet, når det blir mye folk i de samme områdene. Da kan mange turgåere samtidig fungere som en barriere for villreinen
– Er det fortsatt yngletid for noen arter?
– Ja, yngletida for mange arter strekker seg godt inn i juli, og noen som har hatt tidlige kull kan begynne på en ny runde hvis forholdene er gode.
– Det er også viktig å huske at mange dyr har en relativt lang oppveksttid og er små og sårbare langt utover sommeren. Nyfødte og unge dyr av ulike typer kan ikke forflytte seg så mye.
– Hvis noen har med seg støyende musikkanlegg til stranda eller parken, for eksempel – hvor skadelig kan det være for dyrelivet?
– Enkelte arter reagerer mye på lyd. I parker og de mest brukte strendene er nok problemet lite, for disse stedene er som oftest allerede svært urbane. Det er mer sårbart hvis man lager støy i områder som vanligvis er ganske stille. Vannscootere kan være et eksempel, svarer Rosvold.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Spiser rotter og snegler
– Generelt er det flott at folk beveger seg mer ut i naturen og opplever alle verdiene naturen rundt oss kan gi oss, men det er viktig at vi samtidig tar hensyn til dyrelivet ved å blant annet å lage minst mulig støy, holde oss på god avstand når vi ser noe, og ikke forsøpler, fortsetter Rosvold.
– Dette gjelder for så vidt både i Norge og utlandet. Den store strømmen av nordmenn til Syden, påvirker også dyrelivet der.
– Du sa til å begynne med at noen arter tiltrekkes av områder med mange mennesker fordi det kan bety økt mattilgang fra søppel. Det er vel også slik at en del dyr kan tenke seg å spise maten vi selv har tenkt å spise, for eksempel i løpet av pikniken i parken?
– Det er godt kjent nå at mange måker har tilpasset seg dette, og kan forsyne seg av maten også før den kastes, svarer Rosvold.
Til og med mat som holdes i hendene, kan da forsvinne i løpet av et blunk. Men de ville dyrene spiser også ting som mange av oss trolig bare er glade for å bli kvitt.
– Rev og grevling er naturlige renovatører. Rev spiser blant annet rotter, og grevling spiser brunsnegler, forteller Terje Laskemoen.
Han er avdelingsdirektør i avdelingen for natur og forurensning i Miljødivisjonen i Bymiljøetaten i Oslo kommune.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Duer på menyen
Helt fra Akershus festning og Oslo Sentralstasjon til de perifere småhusområdene, kan du støte på rev og grevling, kan Laskemoen også fortelle.
– Dette er tilpasningsdyktige opportunister, i motsetning til for eksempel ulv og gaupe. Det er utenkelig at du vil se dem i Oslo, sier han.
– Er det mer rev og grevling i Oslo om sommeren enn ellers?
– Kanskje ikke når det gjelder antallet, men når det gjelder aktivitet. De blir litt mindre sky når det er færre folk i byen og litt mindre styr. Også rådyr kan bli mer synlige da på dagtid, svarer Laskemoen.
For den som gjerne vil se ville dyr i Oslo, kan det også være en god idé å løfte blikket litt.
– Rovfugler er høyst vanlig. Vandrefalken benytter Oslo fast, og byduer er en av hovedkildene til mat. Unge hønsehauker kan du se om høsten og i vinterhalvåret, og spurvehauk året rundt, forteller Laskemoen.
På nettsidene til Bymiljøetaten kan du lese mer om ville dyr i Oslo og hvordan du bør forholde deg til dem.
Laskemoen har en klar oppfordring til dem som måtte oppleve å få besøk av for eksempel en grevling i bakgården.
– Ikke mat den aktivt. Det kan føre til atferdsendring, og at den begynner å mase på mat. Dette er ville dyr.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Fordel av koronaen
Det er forresten ikke bare ferietid som kan få dyr til å forandre oppførsel, men også sykdom som rammer menneskene. Det kom tydelig til uttrykk under koronapandemien som førte til at Norge og også store deler av verden ble stengt ned i mars 2020.
I fjor sommer publiserte Norsk institutt for naturforskning en artikkel om dette, basert på en studie publisert i tidsskriftet Science, av et stort internasjonalt forskerteam – inkludert åtte NINA-forskere.
Studien omfattet 43 forskjellige arter fra hele verden – alt fra elefanter til elg. Den avdekket at mens vi mennesker var «stengt inne» i husene og leilighetene våre, var dyrene mye mer på farten enn til vanlig.
For eksempel var det slik at elg i Trøndelag beveget seg over opptil 27 prosent lengre avstander enn før koronaen.
Elgen var også i gjennomsnitt 15,5 prosent nærmere vei og bebyggelse enn før.
En annen studie avdekket dessuten at det var færre viltpåkjørsler under koronaen, både her til lands og i andre land.
– Som forventet ble vesentlig færre vilt påkjørt under nedstengingen, siden det var mindre biltrafikk, uttalte da seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.
– Størst var effekten i land og perioder med de strengeste restriksjonene på reiser, blant annet de første ukene av nedstengingen i Spania, kunne han også opplyse.
Les også: Carl I. Hagens høydepunkt: – Da kontrollerte jeg media
