Mari og Stig Morten Breiland er begge lærere. Ingen av dem mener det vil hjelpe på forskjeller i skolen å kutte i ferie, og peker på å styrke dagens skole – når det ikke er ferie.
– Hvis man skal tenke på økonomien i det, burde penger heller vært brukt på å styrke skolen når elevene er der, i stedet for å ha mer skole. Det er fortsatt et stort behov for å større lærerdekning, og styrking av utdannede lærer og pedagoger i skolen, sier Stig Morten Breiland.
I år har familien lagt ferien til Oslo sammen med sønnen Tor.
– Et av argumentene for å kutte i skolens ferie er at lange ferier kan skape større utenforskap, hva tenker dere om det?
– Det er resten av året skoen trykker, ikke i skoleferien. Utenforskapet er der, sier Mari Breiland.
Rett før fellesferien uttalte Høyres utdanningspolitiske talsperson, Margret Hagerup, at hun mener skolens ferie bør kuttes ned på fra åtte til seks uker, i et intervju til TV2.
Hagerup (H) argumenterer for at mange sliter med å få logistikken til å gå opp i ferien, og at lange ferier forsterker sosiale forskjeller og utenforskap.
– Jeg mener Høyre bør gå inn for å kutte sommerferien i skolen fra åtte til seks uker. De færreste familier har muligheten til å ta åtte uker sommerferie sammenhengende. Mange av oss er prisgitt å ha doble sett med besteforeldre, eller en avtale med naboen for å få feriekabalen til å gå opp, sa Hagerup til TV-kanalen.
Mener Høyre bommer
Utdanningspolitiske talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, mener Høyre bommer når de foreslår kutt i skolens sommerferie som tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller, og heve elevenes nivå.
– Høyres forslag om å holde ungene og lærerne to uker ekstra på skolen vil koste enormt med penger. De pengene må vi heller bruke på å styrke skolen de ti månedene elevene er på skolen, skrive Waagen i en sms til Dagsavisen, og legger til:
– I tillegg er forslaget om mindre avspasering for lærere neppe noe som vil øke attraktiviteten til læreryrket i en tid hvor vi virkelig trenger flere kvalifiserte søkere til lærerstudiet, skrive Waagen.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Tror barn trenger tid uten forpliktelser
I Oslo snakker Dagsavisen med flere om Høyres kuttforslag.
– Jeg forstår problematikken med logistikk, men jeg ser for meg at dette kan løses på andre måter. For eksempel kunne tilbudet med SFO utvides. I Bergen kommune, hvor vi kommer fra, har de en rekke gratistilbud i regi av kommunen. Det oppsto i etterkant av pandemiårene. Dette er differensierte tilbud, og noe mange benytter seg av. Jeg tror barn trenger tid uten forpliktelser, og ville ikke gått ned fra 8 til 6 uker, sier Joachim Riis Simonsen.
Han er på ferie sammen med kona Kjersti Kvamme, og sønnene Eirik og Olav.
– Jeg synes det har vært en tendens til å trappe ned (undervisningen) veldig tidlig når det nærmer seg ferier. De stopper lenge før ferien har begynt, og da er det mer sosialt. Det er fint det, men der kan det nok gjøres noen tiltak. I tillegg kan for eksempel timeantallet trappes opp etter hvert som barna blir større, sier Riis Simonsen.
Andre Dagsavisen prater med understreker at det kan være vanskelig å få logistikken til å gå opp i skoleferien. Særlig for de barna som har foreldre som jobber turnus, og ikke har ferie på samme tidspunkt som skolens sommerferie.
De fleste er likevel enig i at flere andre tiltak, som å aktivisere barna i ferien, få hjelp av venner og familie, og benytte tilbud i kommune er bedre enn å kutte to uker av skoleferien.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Idétørke i skolepolitikken
– Programkomiteen er åpen for alle forslag som kan styrke læringen i skolen og svekke rekrutteringen av ungdom til kriminelle gjenger, og vi har nå en åpen debatt i hele partiet fram mot landsmøtet neste år. Personlig tror jeg tilstrekkelig med aktiviteter og jobbmuligheter om sommeren er viktigere for barn og unge enn færre ferieuker, men det er stor takhøyde for å tenke nytt i Høyre, skriver Høyres nestleder, og leder for programkomiteen, Henrik Asheim i en e-post til Dagsavisen.
Asheim mener Arbeiderpartiet under Støre ikke har gjort nok for å stryke skolen, og at politikken bærer preg av «idétørke».
– Nå har Støre-regjeringen styrt skolen i snart tre år uten å komme med et eneste tiltak for å styrke skolen, så kritikken fra Ap faller på egen urimelighet. De har svekket kompetansekravene for lærere, avviklet lærerspesialistordningen og lefler nå med tanken om å avvikle PISA-testene som forteller oss hvordan elevene faktisk gjør det på skolen. Jeg oppfordrer også Ap til å ha en åpen programprosess, for akkurat nå virker det å være full idétørke på hvordan Støre-regjeringen skal få orden på skolen.
Waagen fra Ap mener Asheim glemmer at elevene som nå måles på den internasjonale PISA-undersøkelsen har vært elever også under Høyreregjeringens to perioder.
– Dette er totalt skivebom av Asheim! Jeg savner et Høyre som bidrar til å se hvordan norsk elever kan lære mer enn i dag, og jeg savner et Høyre som tar ansvar for den situasjonen norsk skole har havnet i. Det er på sin plass å nevne at elevene som scoret historisk dårlig i den ferske PISA-undersøkelsen, har gått åtte år i Høyre-skolen, skriver Waagen til Dagsavisen.
Hun mener Arbeiderpartiet i regjering har tatt viktige grep for å snu utviklingen under Høyre, og at Norge må ha som ambisjon å ha verdens beste skole.
– Arbeiderpartiets svar er å gjenreise respekten for læreren, mobilfrie klasserom, flere fysiske bøker, mer praktisk undervisning og å styrke laget rundt elevene. Til høsten kommer vår ungdomsskolereform. Med Ap i regjeringen har vi sammen med lærerorganisasjonene lagt fram en omfattende plan for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket, sammen 11 organisasjoner i barnehage- og Skole-Norge, skriver Waagen og legger til:
– Høyre ser ut til å tro at mer av det samme vil gi andre resultater, det virker for meg som ganske dårlig idé hvis man ønsker et annet resultat. Arbeiderpartiet satser på skolen, for meg virker det mer usikkert hva Høyre egentlig vil.
Ikke bedre resultater av flere timer
Nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, mener kutt i ferie, og flere skoletimer ikke løser utfordringene i skolen.
– Å fylle på med flere timer i skolen ser ikke ut til å ha gitt bedre resultater, og er ikke med på å ta skolen fremover. Forskning fra Elise Farstad Djupedal ved NTNU har vist at dagens skolebarn går to år mer på skolen i antall timer enn man gjorde på 70-tallet. De fleste timene er i matematikk, norsk og naturfag. Likevel er ikke elevene blitt bedre i fagene de måles på, sier Jambak til Utdanningsnytt.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
Les også: Disse kan bli Trumps visepresident (+)
