Ukraina har siden 6. august gjennomført store angrep i Kursk-regionen på russisk side av grensen. 76.000 russere skal være evakuerte fra regionen, ifølge lokale myndigheter. Symbolsk viktig, og potensielt et bedre utgangspunkt for forhandlinger for ukrainske interesser, sier eksperter Dagsavisen har pratet med.
– Denne handlingen har både politiske og militære mål. Det militære målet for Ukraina har vært å spre russiske styrker mer langs fronten. Så langt ser vi ikke store tegn på at det har lyktes. Angrepene har likevel en funksjon for å styrke egen kampmoral, og for å vise både egne borgere, russere og Vesten at ukrainske styrker fortsatt er i stand til å gjøre uventede ting, og demonstrere manglende russisk etterretning, i kontrast til narrativet om at krigen allerede er tapt, og at kamp er nytteløst, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Mandag opplyste guvernøren i Kursk at ukrainske styrker har tatt kontroll over 28 bebodde steder i fylket og at de har rykket 12 kilometer fram på russisk territorium. Den ukrainske operasjonen på russisk territorium startet forrige tirsdag og er den mest omfattende ukrainske offensiven på to år.
– Russiske myndigheter har ikke vært klar for dette. Et narrativ russerne har startet overfor Vesten er at Ukraina ikke kan vinne, og at det ikke er vits i å hjelpe dem. Dette viser at Ukraina ikke er fortapt, og at de kan angripe Russland uventet, sier Bukkvold.
Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
I en tale søndag bekreftet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for første gang at ukrainske styrker har gått over grensen og inn i Kursk-regionen.
– I dag har jeg mottatt flere rapporter fra øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj om frontlinjene og innsatsen for å presse krigen over på den angriperens territorium. Ukraina viser at vi kan skape rettferd og utøve det presset som trengs mot den angripende parten, sa Zelenskyj.
Russlands president Vladimir Putin sa i en videooverført tale til en militærkonferanse i Moskva, at Ukrainas offensiv på russisk territorium er et forsøk på å skaffe seg et bedre utgangspunkt for forhandlinger i forbindelse med en konferanse om militær teknologi i Moskva, skriver NTB.
Har endret krigens bilde
Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener angrepene Ukraina nå gjennomfører kan forstås som et forsøk på å bedre forhandlingsposisjonen til landet. Han sier også at russere i stor grad fortsatt støtter krigen Russland fører mot Ukraina.
– Dette handler om hvordan Russland klarer å håndtere angrepene, om Ukraina klarer å få befestet sin posisjon i det som er ubestridte russiske territorier. Dette har endret krigens bilde også i Russland. Mange tusen har blitt evakuert. Men det er for tidlig å si hvordan det kommer til å påvirke regimets stabilitet. Når man ser på hvordan russere har forholdt seg til krigen de siste 900 dager, har det vært en forventning i Vesten om at dette vil føre til opprør internt i Russland, men det har ikke skjedd, sier Godzimirski.
– De ukrainske operasjonene i Kursk-regionen er noe som kan styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Det vil kunne brukes som et forhandlingskort for Ukraina, om de klarer å holde på områder i regionen. Det som foregår i regionen er mye større enn det Putin hadde regnet med, og han vil ha et behov for å håndtere situasjonen slik at han selv fremstår som at han har kontroll, sier Godzimirski.
Tidligere forsvarsminister i Ukraina Andriy Zagorodnyuk, som nå leder den ukrainske tenketanken Center for Defense Strategies, sier til The Atlantic, at han tror den ukrainske offensiven kan ha fem motiver.
Det første er å avlede russiske styrker fra andre fronter, spesielt nær Kharkiv. Det kan også være å avskrekke ytterligere russiske angrep over grensen inn i Ukraina ved å vise at Russlands egne grenser er ubeskyttede. I tillegg kan et motiv være å vise resten av verden at, til tross for sin størrelse, er den russiske hæren svakere enn den fremstår.
Samtidig tror Zagorodnyuk at det kan dreie seg om å teste ut nye militære taktikker, og å ta initiativet bort fra den russiske siden. Det større spørsmålet er hvor langt ukrainerne ønsker å utvide sin nåværende offensiv, mener han.
Les også: Republikanske senatorer bekymret over Trumps sikkerhetspolitikk (+)
Bidrar til eskalering
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole, sier det er lite som tyder på at de ukrainske angrepene vil gjøre at krigen kommer ut av kontroll.
– Hvordan påvirker de ukrainske angrepene potensialet for en eskalering av krigen?
– De ukrainske angrepene inn i Russland bidrar til en eskalering av krigen. Dette er fordi kampene nå sprer seg til nye områder som går langt utover Øst-Ukraina. Men nye frontlinjer inne på russisk territorium betyr ikke at krigen kommer ut av kontroll. For sett med vestlige øyne er det lite ved de ukrainske angrepene som skulle tilsi at Russland opplever å være i en eksistensiell kamp på eget territorium.
– Territoriet er på størrelse med halvparten av Oslo kommune, og det er ingen ting for verdens største land som dekker en åttedel av verdens jordoverflate, skriver Heier i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Venstres Ola Elvestuen reagerer på utvisning: – Helt uforståelig (+)
– Vet vi noe om hva russere flest synes om krigen, og kan denne typen angrep inne i Russland skape større tvil om krigen, og Putins ledelse?
– Russland er verdens største land. Det er med andre ord titalls millioner av russere som verken er berørt av krigen, eller som er engasjert i krigen. Det russiske sivilsamfunnet er nokså apolitisk i slike spørsmål, og de fleste må antas å være patriotiske. Det betyr at når Russland angripes, så vil oppslutningen om det russiske moderlandet øke, noe som igjen kan gjøre det lettere for Putin å styrke sin ledelse av landet. I tillegg vil kanskje Forsvarsministeriet og Generalstaben lettere få tilgang på flere motiverte rekrutter siden landet angripes utenfra.
Heier sier samtidig at det finnes russere som ikke deler Putins syn på krigen i Ukraina.
– Men det finnes selvfølgelig også sosiale grupperinger i befolkningen som er noe mer kritiske til krigen og regimet. Da snakker vi om unge, urbane og velutdannede innbyggere i Moskva og St. Petersburg; folk som snakker engelsk, hører på utenlandske nyheter, som har vært på ferie i Europa, og som kanskje ikke er like patriotiske som den eldre generasjonen ute på landsbygda, skriver Heier.
Les også: Ekspert: – Dette er et slag i ansiktet for Putin (+)
Les også: Dagsavisen mener: Andre land gir langt mer til Ukraina enn oss (+)
Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)
