– Arbeiderpartiet og Senterpartiet har brukt sine tre første år i regjering på å styre mens de ser seg i bakspeilet. De har brukt veldig mye tid og penger på reverseringer og symbolprosjekter som ikke løser utfordringene vi står overfor. Men vi vil se framover, ikke bakover, sa Høyres 1. nestleder Henrik Asheim da han mandag la fram det første utkastet til Høyres nye stortingsvalgprogram for 2025–2029.
Asheim har ledet dette arbeidet sammen med programkomiteens nestleder Mari Holm Lønseth, og de brukte begge tid på pressekonferansen på å si at programmet de legger fram står «i klar kontrast til Støre-regjeringen», som de vil ha ut av regjeringskontorene neste høst.
Men i sosialpolitikken er mye likt mellom de to styringspartiene, skal vi tro førsteutkastet til nytt program.
Høyre på linje med Ap
Asheim er enig i at når det gjelder det brennbare spørsmålet om det høye sykefraværet og den kostbare sykelønnen, så er Høyre på linje med Ap: Det skal ikke kuttes i sykelønnen, men man må gjøre noe med fordelingen av kostnadene mellom arbeidsgiver og stat.
– I den grunnleggende sosiale politikken vil det heller ikke bli de store endringene, sier Asheim, med tanke på et regjeringsskifte i 2025.
Stemmer du Høyre, vil du fortsatt få barnehagepriser på et lavt nivå, og barnetrygden vil fortsatt være universell, lover han, og legger til at det ligger mye velferd i det å få ned helsekøene og å korte ventetidene, noe også Høyre vil jobbe for.
– Mener du at Ap har gått til høyre i sosialpolitikken?
– De har i hvert fall endret retorikken og måten de argumenterer på. De første årene jeg satt i arbeidskomiteen hadde jeg ganske mange debatter med Ap om arbeidslinja var riktig. Nå har man jo lagt bort det, og mener at arbeidslinja er riktig, og her skal politikken gjenspeile dette. Da er det egentlig bare opp til velgerne å vurdere da, hvem som er best til å gjennomføre den politikken, sier Asheim til Dagsavisen.
– Hvis du da snur deg tilbake og ser på de siste årene, hvor denne regjeringen vi har nå, har økt ytelsene, kuttet i tiltak for å få folk i jobb, og nå snakker om at folk må komme seg i jobb – mot Høyre som har kritisert det hele veien, hvem tror du er best neste periode til å gjennomføre den politikken? spør han.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
– Unntaket er Nav
Arbeidsminister Tonje Brennas arbeidslivsmelding som kom fredag ble heller ikke møtt med en storm av kritikk fra Høyres side. Noen tiltak mangler, sett fra Høyres side. Men Asheim forsikrer om at Høyre er interessert i å finne sammen i et flertall for denne meldingen i Stortinget, og antyder at Ap vil tjene på å komme til Høyre enn til SV.
Men på ett sosialpolitisk område mener Asheim det er stor forskjell på Ap og Høyre, og at det vil merkes om det blir regjeringsskifte neste år.
– Unntaket er Nav! Vi skal ikke begynne å flytte på bokser internt i Nav, de skal får ro til å gjennomføre jobben sin. Men det kommer til å bli store endringer i måten vi særlig møter de som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet. Vi vil ha andre forventninger til aktivitet, men også andre verktøy enn bare uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP), sier Asheim til Dagsavisen.
– AAP har nå blitt en slags sekkepost, for alle som vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Det betyr at oppfølgingen er for dårlig, og folk går på denne ordningen i mange, mange år. Vi politikere har laget ytelser der inntektssikringen er helserelatert, du må bevise at du er syk for å få penger, sier Høyre-nestlederen, som vil reformere ytelsene.
– Vi må gå kritisk gjennom hvordan AAP fungerer. Da handler det ikke først og fremst om å stramme inn på tidsperioden. Problemet er at mange havner på den AAP i mangel av en annen inntektssikringsmuligheter. Vi må få inn andre ordninger som er mye mer arbeidsrettet og ikke helserelatert, sier han.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Unge under 30
Og selv om det har blitt mye debatt om det tidligere i år, og har møtt kritikk fra Ap-statsråd Tonje Brenna, så vil Høyre holde fast på sitt forslag om at ingen unge under 30 år skal få varig uføretrygd i sitt nye program.
– For det første er dette unge mennesker som har så lang tid igjen av yrkeskarrieren sin, kanskje 40–50 år, at det må være mulig å få dem tilbake. Det andre er at veksten i uførhet for denne pasientgruppen er veldig høy, og den største delen av veksten skyldes lettere psykiske lidelser, eller sammensatte psykiske lidelser. De må definitivt må få muligheten til, og vil også ofte har godt av å komme i aktivitet og arbeid, sier Asheim.
– De som man kan si er født uføre, men også de som har veldig alvorlige psykiske lidelser. Jeg er enig i at det kan høres rigid ut å sette en grense på 30 år, men det handler om å se den restarbeidsevnen hos mange, mange flere enn i dag. Unntaket er selvsagt de under 30 som er født uføre, eller har alvorlige psykiske lidelser.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Store skattelettelser
Høyres førsteutkast til program skal i høst ut på høring, både internt i partiet og hos ulike samfunnsaktører og organisasjoner. Et endelig forslag til program vil bli lagt fram i januar, før det etter planen vedtas på Høyres landsmøte i mars 2025.
Det har allerede skapt reaksjoner i LO at Høyre i utkastet vil skrote regjeringens såkalte exit-skatt for eiere som flytter ut av landet og tar med seg investeringene. Dette forslaget er en del av en større pakke for skattelettelser som Høyre vil styrke næringslivet med. De mener landet trenger et sterkere privat næringsliv og flere arbeidsplasser i privat sektor, i en tid med klimaendringer, en aldrende befolkning og fallende oljeinntekter.
Les også: «Ukjent» Nav-grep hjalp uføre Lars ut i 100 prosent fast jobb (+)
Les også: Slik presses folk inn på leiemarkedet – mens utleierne tvinges ut (+)
Les også: Er du for syk til å jobbe? Slik er veien til uføretrygd (+)
