En flyalarm og deretter en eksplosjon kunne høres i Jerusalem lørdag morgen. Det forteller kilder i byen til nyhetsbyrået Reuters. Tidligere lørdag ble den sørlige delen av Israel rammet av rakettangrep, og Hamas varsler en ny militæroperasjon mot Israel.
(NTB-melding 7. oktober 2023, kl. 07.21)
Den første, knappe NTB-meldingen om morgenen den 7. oktober 2023 ble bare starten på det som skulle komme av sjokkerende nyheter om Hamas’ angrep på Israel. Senere den helgen fikk verden vite mer og mer om det totale omfanget av det brutale angrepet, som kom totalt overraskende: Flere tusen raketter ble avfyrt mot Israel, samtidig som Hamas-krigere tok seg inn i landet og angrep kibbutzer, tettsteder, militærbaser og ungdom på musikkfestival.
Minst 1200 israelere ble drept i rene massakrer, et utall overgrep fant sted, og over 200 gisler ble tatt til fange og bortført til Gazastripen. Angrepet skjedde en ellers stille og fredelig helligdag, helt på slutten av den jødiske Sukkot-feiringen, og det skjedde på dagen 50 år etter at den traumatiske Yom Kippur-krigen brøt ut i 1973.
Les også: Bård Hoksrud: – Dette er et svik mot eldre
Skulle til Gaza
Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal var på høstferie på hytta med familien sin da hun grytidlig denne skjebnesvangre morgenen fikk en telefon fra en venn og kollega i Gaza.
– Jeg skulle egentlig møte ham for å jobbe sammen der nede 11. oktober, men jeg skjønte umiddelbart, både på stemmen hans og det han beskrev at det som var i ferd med å skje, var alvorlig – at det ville bli uaktuelt å reise, men også at den israelske responsen kom til å bli voldsom, forteller Heian-Engdal i en e-post til Dagsavisen.
– Jeg har vært i Gaza flere ganger, reist gjennom det israelske sikkerhetsmuren, fulgt utviklingen av ferdigstillingen av den såkalte «Iron Wall» de hadde omringet Gaza med, kjente godt til hvor mye ressurser Israel har brukt på å holde Gazas innbyggere på avstand – så jeg må innrømme at jeg ble sjokkert over at Hamas både hadde fått til å planlegge, øve og ikke minst gjennomføre et så stort angrep. Og: At det tok IDF så lang tid å komme kibbutz-samfunnene i sør til unnsetning, fortsetter hun.
Les også: Kommentar: En fornærmelse mot de sykeste
Hamas-angrepet: – Voldsomt brutalt
Men selv om hun ble overrasket, hadde hun følt på en anspent stemning da hun besøkte landet måneden før, i september 2023. Historikeren, forskeren og forfatteren er i dag tilknyttet NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning og Universitetet i Oslo, men har i flere år selv bodd i Midtøsten.
– Retorikken fra begge sider tilsa at en opptrapping av konflikten kunne være rundt neste hjørne, men i perioder kan det være sånn uten at det betyr at et nytt voldsnivå vil inntreffe. Så jeg vil si jeg var ikke overrasket over at noe skjedde, men ble sjokkert over det som faktisk skjedde, sier hun, og karakteriserer angrepet som det mest voldsomme terrorangrepet i Israels historie.
– En rolig lørdag morgen, et land på vei ut av helligdagsmodus, som ble overfalt på grusomt vis, en vold som øyensynlig ikke hadde nåde for noen. Barn, ungdommer, eldre, syke – ofrene var i alle kategorier av mennesker, og både omfanget og måten dette skjedde på gjorde jo at det også reaktiverte traumer i jødiske samfunn verden over, mener Heian-Engdal.
– Jeg tilhører dem som ikke tror at Hamas hadde trodd at de skulle «lykkes» så katastrofalt som de gjorde denne dagen, at angrepet vokste seg større enn de kunne ha regnet med å få til – men det endrer ikke det faktum at det ble slik det ble – voldsomt brutalt.
– Israel har jo opplevd mange ulike kriser og kriger, men det at de ble tatt sånn på senga, at det gikk så hardt utover så mange sivile, inkludert så mange barn – at folk ikke var trygge i sine egne hjem, det tror jeg gjør 7 oktober til en dag uten sidestykke i israelsk historie. Dessuten er nok mange israelere helt forskrekket over det de mener er manglende forståelse for at de ser på seg som eksistensielt truet – at store deler av verden ser dem som overgriper, ikke det største offeret, tror jeg er med på å forstørre traumet 7.10 er for dem.
Les også: Midtøsten-ekspert: – Dette er en fryktelig farlig situasjon (+)
– Helt uforståelig av Israel
Marte Heian-Engdal har skrevet flere bøker om Israel og palestinerne, og noen av dem har hun skrevet sammen med Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage, professor ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for fredsforskning (Prio). Waage var tilfeldigvis på vei til et forskningsopphold Beirut sammen med Prio-kolleger denne morgenen 7. oktober 2023. Før de tok av fra Gardermoen hadde de fått med seg en nyhetsmelding om at noe hadde skjedd på Gazastripen.
– Innen vi kom fram til Beirut på ettermiddagen, så skjønte vi omfanget av Hamas` grusomme terrorangrep. Og spenningen i Beirut var helt til å ta og føle på, sier Waage til Dagsavisen.
Den erfarne Midtøsten-forskeren skjønte raskt at angrepet kom til å få store konsekvenser.
– Angrepet skjedde på en måte som rystet israelerne i sine grunnvoller. Det framsto som en massakre på jøder, og da kommer jo minnet om Holocaust opp med en gang. Jeg visste jo også fra før at Benjamin Netanyahu og hans regjering lenge hadde advart om at de hadde krigsplaner, som innebar å ta et endelig oppgjør med Hamas.
– Men likevel ble Israel og Netanyahu tatt så fullstendig på senga?
– Ja, det er ett av de spørsmålene som jeg har problemer med å forstå. Det er jo ingen tvil om at Israel har verdens beste etterretningsorganisasjon, Mossad. Israel overvåker alt som skjer på Gazastripen, og har fullstendig kontroll på det som skjer der, mener Waage.
– Vi vet nå at Israel også fikk advarsler, direkte advarsler, fra de som satt på post på grensen til Gaza. Det som er helt uforståelig, er at Hamas med den største enkelthet kunne kjøre med motorsykler og biler over den grensen uten å møte massiv motstand fra Israel. Det er veldig, veldig vanskelig å forstå.
Les også: Ekspert: Slik ble Hizbollah så mektige (+)
Minnet om Holocaust
Waage er overbevist om at dagen 7. oktober 2023 vil få stor betydning når Israels historie skal skrives. Det er en skjellsettende begivenhet, på linje med den for Israel så traumatiske Yom Kippur-krigen i 1973.
– Jeg nevner Holocaust, fordi det dette ligger i alle jøders og israeleres identitet, de grusomme minnene fra Holocaust. Men angrepet 7. oktober minner mye mer om det egyptisk-syriske angrepet på Israel i 1973, mener Waage.
– Egypt og Syria gikk til et tofrontsangrep på Israel, mens Israel, i lang tid i forveien, hadde sett hvordan syriske og egyptiske styrker hadde marsjert opp mot grensen til Israel. De hadde sett hvordan de hadde trent på angrep, hvordan de hadde samlet store troppestyrker på grensen, men de var likevel så hovmodige at de bare så med forakt på det de så som en svak fiende, sier Midtøsten-forskeren, og mener Israel totalt undervurderte faren fra Egypt og Syria.
– Israel har jo opplevd mange ulike kriser og kriger, men det at de ble tatt sånn på senga, at det gikk så hardt utover så mange sivile, inkludert så mange barn – at folk ikke var trygge i sine egne hjem, det tror jeg gjør 7. oktober til en dag uten sidestykke i israelsk historie, mener også Heian-Engdal.
– Dessuten er nok mange israelere helt forskrekket over det de mener er manglende forståelse for at de ser på seg som eksistensielt truet – at store deler verden ser dem som overgriper, ikke det største offeret. Det tror jeg er med på å forstørre traumet 7. oktober er for dem, sier hun.
Waage syns ordtaket «hovmod står for fall» passer på Israels holdning både i 1973 og i 2023.
– Israel tok ikke på alvor den den informasjonen de hadde. De nærmest latterliggjorde gjorde den svake fienden Hamas.
Les Dagsavisens leder: Europa fortsetter marsjen mot høyre (+)
Palestinsk kløkt
Midtøsten-forsker Erik Skare fra Universitetet i Oslo har skrevet flere bøker om Hamas og palestinsk islamisme. Han forteller i en e-post til Dagsavisen at han fram til fatale dagen vurderte Hamas slik: At organisasjonen hadde blitt pasifisert og var mest opptatt av å styre Gazastripen.
Den samme oppfatningen mener han var utbredt blant kollegene hans.
– Sant nok, valget av Yahya Sinwar som leder av Hamas i Gaza i 2017 ble av flere ansett som et tegn på at vi ville få et mer aggressivt Hamas. Men når ingen stor krig brøt ut mellom partene på seks år, antok flere at Hamas skjønte at islamistbevegelsen hadde mer å tape på en krig enn Israel, mener Skare, som vil karakterisere hendelsen 7. oktober 2023 som «den kanskje største etterretningsfeilen i moderne historie».
– Sammenlignet med 11. september 2001, som ble gjennomført av en gruppe amerikanerne hadde liten kunnskap om og som ble planlagt i Afghanistan, så ble 7. oktober gjennomført fra Israels bakgård og av en gruppe som Israel skulle hatt full kontroll på og kunnskap om, skriver han.
Han mener også angrepet var mulig å gjennomføre på grunn av palestinsk kløkt.
– Den væpnede vingen til Hamas, Izz al-Din al-Qassam-brigaden, skjønte hvordan israelsk etterretning overvåket dem, og de klarte å omgå dem ved å gå tilbake til steinalderen, mener Skare, som trekker fram det helt spesielt brutale og primitive ved angrepet.
– Hamas og andre palestinske grupper hadde åpenbart vist at de var i stand til å gjennomføre brutale angrep, som for eksempel selvmordsbombing av kafeer, restauranter og busser under Den andre intifadaen. Men det som skjedde 7. oktober var på et annet nivå, med tortur og rene henrettelser, og hvor det ikke ble skilt mellom stridende og sivilister.
Les kommentar: Ap et lite knepp til høyre (+)
Hamas sjakk matt
Skares siste bok handler om bakgrunnen for og opptakten til angrepet. Den heter «Road to October 7» («Veien til 7. oktober»). Slik forklarer han hvorfor angrepet skjedde:
– Hamas gikk til angrep fordi de moderate i bevegelsen hadde få eller ingen seire å vise til de siste 17 årene etter at de tok makten i Gaza i 2007, mener han.
– Hamas var ikke noe nærmere å få blokaden opphevet, de var enda lenger unna å få en palestinsk selvstendig og suveren stat, de var ikke noe nærmere forsoning med selvstyremyndighetene på Vestbredden, og andre konflikter, som Ukraina, fikk oppmerksomheten internasjonalt. På mange måter var Hamas satt sjakk matt: De viste på den ene siden at de hadde lyktes godt med å være en ansvarlig aktør ved å styre og holde kontroll på Gazastripen og de ulike væpnede gruppene der. Samtidig var Hamas trumfkortet israelerne brukte for å aldri oppheve blokaden, fortsetter Skare.
– De klarte aldri å endre den israelske oppfatningen av at Gazastripen kunne isoleres og holdes under kontroll på ubestemt tid. Palestinerne var satt på sidelinja, og troen på og viljen til å presse igjennom en ny runde med fredsforhandlinger så ikke ut til å være der, hevder Midtøsten-forskeren.
Han mener at de mest militante kreftene i Hamas-bevegelsen dermed greide å overbevise resten om at kun ekstrem maktbruk kunne få palestinerne ut av en fastlåst situasjon, og slik få den palestinske kampsaken tilbake på kartet igjen.
Les også: Storstreik i USA: – Biden vil ikke blande seg (+)
– Vanvittige kostnader
Det siste mener Skare at Hamas klarte, men spørsmålet er: Til hvilken pris?
– For palestinerne vil nok 7. oktober regnes som en Pyrrhosseier i den grad den klarte å bryte blokaden av Gaza, få den palestinske saken tilbake på den internasjonale agendaen, samt at Israels framferd har isolert landet ytterligere internasjonalt. Men det har kommet med vanvittige kostnader, ikke bare for Hamas som er sterkt svekket etter et år med krig, men også for den palestinske sivilbefolkningen, mener forskeren.
En ting er enorme lidelser og over 40.000 døde palestinere, ifølge FN, mange av dem barn.
– Mens 7. oktober vekker minner om Holocaust for israelerne, vekker det som skjer i Gaza minner om nakbaen for befolkningen i de okkuperte områdene, da 750.000 palestinerne ble fordrevet under 1948-krigen.
Han er enig med Waage at det nærmeste vi kommer 7. oktober i Israels historie, er Yom Kippur-krigen i 1973.
– I begge tilfellene var det store israelske etterretningssvikter og feiltolkninger av motstanderen hvor man konkluderte med at det ikke var noe angrep nært forestående. Både i 1973 og i 2023 ble Israel regnet som en militær overmakt og som den sterke parten, men plutselig framsto landet som svært sårbart for angrep.
Les også: – Samfunnet klarer ikke å se forbi at jeg bruker hijab (+)
Kriger på flere fronter
Angrepet på Israel 7. oktober 2023 ble starten på en større krise og krig i Midtøsten som vi ennå ikke ser slutten på. Ett år etter kjemper Israel på flere fronter; mot Hamas i Gaza, mot Hizbollah i Libanon, og mot raketter fra erkefienden Iran. Fortsatt er over 100 israelske gisler fanget i Gaza, og fortsatt er hundretusenvis av palestinere på flukt.
Men hva mener palestinerne om følgene av 7. oktober?
– Mye vil bli tydeligere når krigen er over og volden har kommet på avstand. Da vil vi nok få en intern palestinsk diskusjon om 7. oktober og dens kostnader, mener Skare.
– Hvor kritiske palestinerne vil være til angrepet 7. oktober vil avhenge av hva som oppnås. Vil det være en palestinsk stat når dette er over? Nei. Vil israelerne ha gått med på å frigi tusenvis av palestinske fanger i bytte mot gislene? Alt tyder på at israelske myndigheter prioriterer en militær løsning. Vil blokaden lettes eller fjernes? Nei, om noe vil forholdene i Gaza bli enda verre, med enda mindre plass og et enda strengere israelsk sikkerhetsregime for å forhindre et nytt 7. oktober. Alt dette vil påvirke palestinernes syn på krigen og forløpet, tror forskeren.
Les også: Stoltenbergs Nato-erstatter med klar beskjed om Ukraina
– Omgitt av fiender
Skare mener også Israel har tapt diplomatisk, selv om de så langt har vunnet militært.
– Spørsmålet er om Israel på sikt, når krigen er over, vil kunne normalisere forholdet sitt til andre internasjonale aktører, sier Skare.
– Det er vanskelig å forstå, etter dette angrepet, hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten, sier også Skares forskerkollega Hilde Henriksen Waage.
– Israel har nå virkelig sørget for å bare være omgitt av fiender. For et år siden hadde vi mange prosesser som gikk ut på at flere land ville normalisere forholdet til Israel, sier hun til Dagsavisen.
– Saudi-Arabia holdt på å undertegne en slik avtale like før 7. oktober, riktignok var aldri palestinere en part i de avtalene. Det er trolig grunnen til at Hamas angrep Israel 7. oktober. Men alle disse prosessene er nå skutt ut i en ukjent fremtid. Og Israel fremstår nå som, ikke bare venneløst i Midtøsten, men venneløst i hele verden, mener Waage.
– Jeg tror også at nå, ett år senere, så er det vanskelig å se for seg dette: Hvordan skal det bli forhandlet fram en palestinsk stat og en fredelig tostatsløsning? Det finnes ingen aktører på israelsk side som vil ha det. De har jo nå fattet et vedtak i nasjonalforsamlingen Knesset, inkludert med opposisjonen, der de sier at de ikke vil ha en framforhandlet tostatsløsning. Og det finnes veldig få på palestinsk side som også er villige til å legge hodet på blokka og si at vi må forhandle med fienden. Det betyr at palestinerne dømmes til å leve under evig okkupasjon og ingen frihet.
Marte Heian-Engdal syns på sin side det ikke er lett å se for seg hvordan krigen og krisen vil utvikle seg videre i Midtøsten.
– Det er så mange ting som skjer parallelt nå, så mange historier og fronter som utvikler seg i dramatisk retning på samme tid, at jeg tror det er altfor tidlig, ett år etter, å konkludere på hva som er de viktigste og mest alvorlige konsekvensene av 7. oktober, mener hun.
Les også: Ekspert: Slik ble Hizbollah så mektige (+)
Les også: Tim Walz: – Vinneren må være vinneren
Les også: – Samfunnet klarer ikke å se forbi at jeg bruker hijab (+)
