Nyheter

SV: Høye leiepriser forsterker forskjellene i Oslo

Mange leietakere i Oslo må ofte ta til takke med dyre boliger og lav standard. Oslo SV ønsker et «drittleilighetstilsyn».

Oslo SV lanserer flere forslag for å bedre leiemarkedet i Oslo. Og får støtte av Ap, MDG og Leieboerforeningen.

– Situasjonen går spesielt hardt utover dem med dårlig råd, som ofte står uten reelle alternativer når de presses ut av leiemarkedet. Høye leiepriser og usikre kontrakter gjør det enda mer krevende for barnefamilier, som trenger stabilitet. Hyppige flyttinger påvirker barnas skolegang og sosiale liv, sier SVs boligpolitiske talsperson i bystyret, Omar Samy Gamal til Dagsavisen, som blant annet ønsker et eget «drittleilighetstilsyn».

Drittleilighetstilsyn

Dette er ikke nye takter fra SV. Allerede i oktober 2022 sa leder av SVs programkomité og nestleder i Oslo SV, Una Pasovic til Dagsavisen, at det haster med tiltak.

– Leietakere i Oslo må ofte ta til takke med dyre boliger med elendig standard, behovet for mer aktiv regulering av leiemarkedet for bolig er prekært, sa hun.

– Alle som følger @min_drittleilighet på Instagram har fått med seg hvor elendige boforhold mange leietakere i Oslo må ta til takke med, og hvor overpriset leiemarkedet er. Mangelen på regulering kombinert med den høye etterspørselen gir et enormt maktovertak til kommersielle utleiere. Derfor trenger vi å opprette en offentlig tilsynsordning for leietalere – eller et «drittleilighetstilsyn» om du vil, sa Pasovic videre.

Les også: Kom seg ut av leieboer-fella

---

I våres overleverte Husleielovutvalget sin delrapport, som handlet om kontraktslengde og oppsigelsesvern. Fredag kommer sluttrapporten, som omhandler problemstillinger som retten til privatliv, standarden på boligen, reklamasjonsregler og retten til tilpasning av boligen.

Husleielovutvalget ble oppnevnt i juni 2023, for å vurdere lovendringer som styrker leietakerne sine rettigheter og som tilpasser lovverket til dagens leiemarked.

---

30 prosent leier

Om lag 30 prosent av Oslos innbyggere leier stedet de bor. Det er en økning fra tidligere år enn i resten av landet ellers. Og de som leier betaler dyrt.

I bydel Sentrum leier tre av fire husholdninger mens nesten halvparten leier på St. Hanshaugen. Det er også mange som leier i de andre sentrumsbydelene. De laveste leieandelene finner vi i bydeler som ligger lengst øst og vest i byen. Østensjø har den aller laveste andelen leietakere. Der leier 14 prosent av husholdningene bolig, men det er også relativt få som leier bolig i Grorud og Alna, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Leieprisene begynte å stige kraftig ut av pandemien i andre kvartal 2022. Siden da har leieprisene steget med hele 20,4 prosent. Det er mer enn leieprisene steg de foregående ni årene. Til sammenligning har bruktboligprisene i Norge kun økt med 2,6 prosent i samme periode, sa administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen da tallene for tredje kvartal kom i begynnelsen av oktober.

Lovet studentboliger

Under valgkampen i fjor lovet Høyre, frontet av ordfører Anne Lindboe og byrådsleder Eirik Lae Solberg, at det skulle bygges 10.000 flere studentboliger.

Vi har ikke tid til å sitte og se på at Høyre bryter valgløftet sitt. Derfor fremmer jeg nå forslag selv.

—  Omar Samy Gamal (SV)

– Vi har ikke tid til å sitte og se på at Høyre bryter valgløftet sitt. Derfor fremmer jeg nå forslag selv. Jeg legger til grunn at byrådspartiene vil støtte det. Hvis Høyre skulle rukket å bygge så mange boliger som de har lovet burde de begynt på dag én.

– Mangelen på studentboliger forsterker boligkrisen i Oslo. Og det er ikke bare studentene som lider. Leieprisene på det private markedet har vokst enormt de siste årene fordi studentene er desperate etter et sted å bo, og det går utover alle leietakere. Byrådet og statlige myndigheter er nødt til å gripe inn, mener Omar Samy Gamal.

Omar

De foreslår dette:

  • Ikke-kommersiell utleiesektor: Opprettelse av en allmennboligsektor etter modell fra Danmark.
  • Fylle tomme boliger: Innføring av upersonlig boplikt og kartlegging av tomme boliger.
  • Flere kommunale boliger: Opptrappingsplan for bygging av kommunale boliger.
  • Redusere husleia: Heving av Oslobostøtten til 25 prosent, som betyr lavere husleie i kommunale boliger.
  • Flere studentboliger: Igangsetting av plan for 10.000 nye studentboliger.
  • Drittleilighetstilsyn: Opprettelse av en tilsynsordning for leietakere.

Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)

Åtte år med rød-grønt

Byrådspartiet lar seg ikke imponere av SV og Samy Omar Gamals utspill

– Dagens boligmarked i Oslo er et resultat av åtte år med rødgrønt styre. Da SV og AP overtok i 2015 kunne en enslig sykepleier kjøpe hver femte bolig i Oslo. I fjor gikk tallet ned til 2,4 prosent av alle boligene i byen. Mer SV-politikk er ikke løsningen for å få oss ut av floken som SV-politikk fikk oss inn i, sier Oslo Høyres talsperson for byutvikling, Arve Juritzen til Dagsavisen.

Dagens boligmarked i Oslo er et resultat av åtte år med rødgrønt styre.

—  Arve Juritzen (H)

– SV har lansert flere forslag. Vil Høyre støtte disse i byråd?

– Det ene grepet som virkelig kan gjøre noe med både leie- og boligmarkedet i Oslo er å bygge flere boliger. Det gjelder også studentboliger. I forrige periode stemte byrådet ned bygging av nye studentboliger i Nydalen. Det er et av prosjektene vi jobber for å få realisert i dag. Vi holder fokus på det vi vet fungerer – vi regulerer så mange boliger som mulig, sier Juritzen.

Og hva med studentboligløftene?

– Jeg er i proaktiv dialog med flere utbyggere og det er flere som vil bygge permanente og midlertidige studentboliger. Kommunen er også i dialog med SIO om kjøp av Hagegata 30, en kommunal boligblokk som ble stående tom alle årene SV styrte. Her er vi på offensiven, sier Høyre-politikeren.

Arve

– Hvor alvorlig er boligsituasjonen i Oslo?

– Sykepleierindeksen viser oss hvor vanskelig det har blitt å komme inn på boligmarkedet for folk med vanlig inntekt. I Oslo jobber vi hardt med å få regulert flest mulig boliger, men det er ting vi kan gjøre på et nasjonalt nivå også. Vi burde for eksempel gjort lån fra Husbanken til å bygge flere studentboliger tilgjengelig for flere aktører enn studentsamskipnadene. Som samarbeidsparti med regjeringen kan SV gjøre noe med dette. Vi gjør det vi kan på vår front. Nå er det på tide at SV gjør det samme, mener Juritzen.

Positive tiltak

– Dette er positive takter fra SV, og jeg er villig til å diskutere alle tiltak som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig og velfungerende. I dag er det jo mange enorme problemer, og det er åpenbart at både stat og kommune må ta mer ansvar for både å bygge flere boliger i egen regi, og regulere den eksisterende boligmassen bedre, skriver Sigrid Z. Heiberg i en e-post til Dagsavisen.

Sigrid Z. Heiberg, gjenvalgt leder for Oslo MDG.

I likhet med resten av Byutviklingsutvalget i Oslo bystyre, er i hun i København for å studere boligbygging.

– Mange av tiltakene SV foreslår er jo i tråd med MDGs politikk, jeg vil også gjøre oppmerksom på at jeg og Eivind Trædal foreslo en rekke tiltak i vår, som planlegges behandlet i bystyret veldig snarlig, skriver hun videre.

– Leietakere i Oslo er i dag både rammet av høye priser, og av at regelverket ikke sikrer deres rettigheter. Barnefamilier kan bli tvunget til å flytte igjen og igjen, barn rives opp med rota fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe, og det ikke er mulig å sikre seg langvarige og trygge leieboliger, skriver Heiberg.

Også Ap har sans for forslagene.

Tamina Sheriffdeen Rauf, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti og dialogpilot

– Jeg synes forslagene til SV er spennende og gleder meg til den videre debatten om disse. Det er helt tydelig at boligkrisen i Oslo er enorm og vi ser også tendenser til at boligmarkedet forsterker de allerede økende sosiale forskjellene i byen vår. Før Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe endelig kan bestemme seg for hvorvidt man ønsker å støtte disse forslagene må vi sette oss godt inn i forslagene og det faglige rundt tiltakene. Jeg går inn i problematikken og forslaget med et åpent sinn, sier Tamina Sheriffdeen Rauf, som også er med på turen til København.

– En ikke-kommersiell boligsektor «allmennboliger», som de har i Danmark, kan være en interessant modell å se videre på. Men skal vi følge den danske modellen må det en lovendring til, hvis ikke er det kommunen selv som må bygge og forvalte disse eiendommene som er en stor investering og tilhørende risiko i en trang kommuneøkonomi, sier hun.

– Gode og velbegrunnede

– SV sine forslag er gode og velbegrunnede. Situasjonen for Oslos leieboere er alvorlig og rammer en stor gruppe av byens befolkning. Jeg synes vi har vært for lite flinke til å analysere hvorfor vi har kommet hit. Dette handler jo om alt fra canadiske barkebiller som presser opp tømmerprisene, til korttidsutleiere som gjør butikk på søreuropeere som rømmer fra de varme somrene. Dette er den perfekte stormen, og det er alvorlig ikke bare for leieboerne, men for hele Oslo, sier leder av Leieboerforeningen, Anne-Rita Andal til Dagsavisen.

Anne-Rita Andal er daglig leder i Leieboerforeningen. Hun mener det må tas grep for å bedre tilgangen på leieboliger – til leiepriser som flere har råd til.

– SV sine forslag er ikke radikale – de er bra for business. Kravet om en allmenn boligsektor som supplerer den kommersielle utleiesektoren er heller ikke lenger noen brannfakkel som kommer til å undergrave eierlinja og skape korrupsjon og gettoer. Vi er forbi det punktet nå.

Hun mener at en mer leieboervennlig hovedstad, som disse forslagene vil bidra til, også er en hovedstad som er bedre for boligeierne og for Oslo som næringshovedstad.

– Det er noen som må vaske skolen som boligeiernes barn bor i, noen som kjører skolebussen, og noen som jobber på nærbutikken som boligeierne handler på. De som rammes av disse forslagene, er de kjipe boligspekulantene som kjøper boliger for korttidsutleie. Men gjør det egentlig noe?, sier hun.

Les også: Vil fornye og gjenreise Husbanken

Les også: Studentboligmangel: – En varslet krise

Mer fra Dagsavisen