– Det er viktig å ta hensyn til bedriftene, og gjøre det mer attraktivt for dem å tilby leieboliger i et marked med sterkere rettigheter for leietakere.
Det sier Jardar Sørvoll, leder av Husleielovutvalget, som fredag overleverte utvalgets utredning til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).
Rundt en million mennesker leier bolig i Norge. Derfor ble Husleielovutvalget utpekt av regjeringen i juni 2023 for å se på tiltak som kunne bedre leietakernes rettigheter.
Første del av rapporten kom i januar i år, med forslag om økt minstetid på leieavtaler og endringer i oppsigelsesvernet. I dag ble andre del av forslaget offentliggjort.
Sørvoll forklarer at utvalget nå balanserer de nye rettighetene for leietakerne med nye og lønnsomme muligheter for utleierne. Nå skal det blant annet være mulig å justere leieprisen etter markedet underveis i leieforholdet.
I statsbudsjettet for 2025 varslet regjeringen likevel at de, i strid med vedtaket fra 2023, ikke vil behandle forslaget i denne stortingsperioden.
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
– Kort tidsvindu
– Dette er et løftebrudd som bryter med forventningene til veldig mange. Vi har et flertall på Stortinget, med 100 rødgrønne mandater som kan støtte endringer i husleieloven. Likevel skal man vente til neste stortingsperiode, uten å vite hvem som vil få flertall i den perioden.
Det sier Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i Rødt. Han mener at regjeringen nå løper fra et klart vedtak.
Lund sier at venstresiden har et kort tidsvindu til å gripe inn og gi større trygghet for landets leietakere. Han tror at det fremdeles er tid igjen før siste mulighet for lovbehandling i juni.
– Den tiden burde vi bruke. Jeg skjønner ikke argumentasjonen fra regjeringen om at de ikke vil gjøre noe mer nå. Dette er en historisk mulighet til å få forbedringer i husleieloven, sier Lund.
Etter hvert ønsker Lund å stramme skruen enda hardere, blant annet med muligheten for flere tidsubestemte leiekontrakter. Nå er det viktigst for ham å gjennomføre anbefalingene.
– Dette er et skritt i riktig retning, og det haster å gjennomføre, sier Lund.
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
– Viktigere å gjøre en grundig jobb
Etter overrekkelsen av utredningen fulgte flere kritiske spørsmål fra salen.
– Det er viktigere at vi gjør et skikkelig arbeid enn et kjapt arbeid. Gitt diskusjonen her i dag, må vi vite mer om konsekvensene av forslagene. Dette er et område med sterke interesser på begge sider.
Det sa kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) etter å ha mottatt forslaget fra utvalget.
– I 2023 vedtok dere at dere skulle behandle lovforslaget i samme stortingsperiode. Hvordan kan velgerne stole på at det faktisk behandles i en eventuell neste stortingsperiode?
– Jeg tror at for velgerne, leietakere og utleiere er det viktig at det gjøres en grundig jobb. Vi rekker ikke å legge fram noe for Stortinget som de får behandlet i denne perioden, sier Sande.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Opprettholder en ubalanse
Leieboerforeningen har uttrykt sterk misnøye med regjeringens beslutning. Lars Aasen, Leieboerforeningens representant i utvalget, møtte ikke opp på fredagens fremleggelse. I stedet stilte daglig leder Anne-Rita Andal opp på vegne av foreningen.
– Jeg har inntrykk av at lovutvalget jobbet med utgangspunkt i at lovforslaget skulle vedtas denne stortingsperioden. Lars valgte å ikke være her i dag, og det synes jeg er et sterkt signal som jeg forstår veldig godt. Dette kom som en stor overraskelse på oss, og vi føler at vi har blitt ført litt bak lyset i prosessen. Nå er forslaget i spill, og med stor sannsynlighet vil vi ikke få noen ny husleielov, sier hun.
Andal mener at utleierne har fått gjennomslag for sin skremselspropaganda.
– Utgangspunktet var en ubalanse mellom utleiere og leietakere, og den vil vedvare når man velger å løfte begge parter. Utleierne blir tatt mer på alvor enn vi blir, og det synes jeg er trist, sier Andal.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Foreslår et utleietilsyn
Per dags dato finnes det ingen med overordnet ansvar for å føre tilsyn på landets utleieboliger. Det resulterer i at leietakere ofte tar til takke med dårlig standard på stadig dyrere leieboliger. 40 prosent av leietakerne i Norge er unge under 30 år, og halvparten av alle studenter melder at de har problemer med boligen sin.
Oslo SV, med støtte fra Ap og MDG, ønsker derfor et såkalt «drittleilighetstilsyn», som skal bidra til å regulere utleiemarkedet. Også Rødt har lagt frem forslaget om et «utleietilsyn».
– Det forundrer oss at vi bor i et land med lotteritilsyn og Justervesenet som sjekker vektene i dagligvarebutikkene, men likevel har ingen ansvar for utleieboligene. Derfor har vi ved flere anledninger foreslått et utleietilsyn, sier Lund.
Sande trekker tilsvarende frem «Husleietvistutvalget», underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, som gir veiledning til utleiere og leietakere.
– Vi jobber parallelt med å sikre leietakerne på markedet i dag. Det viktigste er å få flere boliger på markedet, for konkurransen om boliger rammer også leietakerne, sier Sande.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
